Om Ida


"Jeg vil gjøre mitt liv til en 
lovsang til Deg,
la hver tone en hyllest 
til Deg være!
Og i dager med glede 
og dager med sorg,
vil jeg leve hver dag til Din ære!"



Jeg heter Ida Jacobsen Groth, og er 29 år. Er gift med Johannes; min største helt, trygghet, glede, støtte og oppmuntring. Sammen er vi er foreldre til to skjønne skatter, Mathea og Aksel.

Jeg har vokst opp på Sørlandet, på et lite sted som heter Froland. Litt om livet mitt de siste årene? Jeg flyttet fra lille Froland til store Australia da jeg var 18 år, for å gå på Hillsong International Leadership college - noe jeg er veldig glad jeg gjorde. Høsten 2007 flyttet jeg til Oslo for å studere, er utdannet innenfor idrett og personlig trening. Bodde i Oslo frem til januar 2015, utenom høsten 2011 da jeg bodde 4 mnd i London. Nå bor jeg igjen i Froland, og nyter å være i rolige omgivelser.


Jeg har vokst opp i menighet, og det med tro har alltid vœrt en sentral del av livet mitt. Siden jeg var ung tenåring har jeg vœrt involvert i lovsangsarbeid. Det startet nok med at jeg var interessert i musikk. Musikk ble min naturlige måte å kunne gi noe tilbake til Gud, min måte å snakke med han, min måte å uttrykke meg, og min måte å connecte med Gud. Selv om jeg kanskje ikke alltid har skjønt dybden i det med lovsang og tilbedelse, noe jeg fortsatt ikke gjør, er det noe ved det som alltid har dradd i meg, og gjort at jeg har fortsatt med det. Selv om jeg ikke alltid har visst hva jeg skulle komme til å oppleve i lovsang i fremtiden har jeg alltid lovsunget der og da, i den livssituasjonen jeg var i da, ut i fra de tankene og erfaringene jeg hadde da. Lovsang har hele veien rørt ved noe i meg, og fått meg til å søke lengre. Jeg har hele tiden fått lov til å ta steg der jeg har kommet dypere i tilbedelsen, og det har blitt lagt ting fremfor meg som er større enn jeg har turt å drømme om! 

I løpet av de siste årene har jeg vært så heldig å få være med i lovsangsarbeid både på Hillsong og i Filadelfia Oslo, ved siden av å reise litt rundt i landet med ulike folk. Nå er jeg igjen tilbake i Froland Misjonskirke, der jeg vokste opp. Her er jeg så heldig å få jobbe med lovsang, en drøm jeg har hatt lenge. Jeg skriver denne bloggen om lovsang der jeg ved jevne mellomrom, alt etter hvordan tiden strekker til, deler tanker rundt det med å leve et liv i tilbedelse. Jeg skriver også en bok om lovsang, og er så heldig at jeg får lov til å reise litt rundt om i landet både og undervise og lede lovsang.

Jeg har fått oppleve at når vi velger å tilbe Gud og gi Han ære, uansett hvordan livet ser ut, så møter Han oss med akkurat det vi trenger. Jeg sier ikke at det alltid er like lett, og at jeg ikke møter motgang - for det gjør jeg. Men i motgangen kan jeg oppleve kraften i å ære Gud.

Jeg har gjort mye, men tror ikke det stopper her. Gud gir meg drømmer og lengsler, som jeg strekker meg etter. Først og fremst å leve enda tettere på Han, men også å lede andre til det. Drømmer om å få leve et liv som er en lovsang, der hver tone gir Han ære, gjennom hvem jeg er og hva jeg gjør.