mandag 5. september 2016

Hvilken posisjon inntar du?

De siste dagene, spesielt etter en opplevelse vi hadde i går på gudstjenesten vår, har jeg tenkt på en ting. Hvilken posisjon stiller vi som lovsangere oss i? Talen i går handlet mye om dette, hvilken posisjon man stiller seg i for at Gud kan bruke en, og da knytter jeg det videre opp mot oss som lovsangere.

Stiller vi oss i en aktiv, lyttende posisjon, eller trekker vi oss tilbake, stiller oss selv utenfor? Det var min mann som ledet lovsangen i går (kjære tid.. i married up!!). Etter talen begynte han på en sang han gjorde helt alene, så kom vi andre med etterhvert. Men så endte det med at han opplevde seg ledet til noe helt annet enn det som var planen, så ganske lenge sang han fritt, eller sang en annen sang enn den som sto på lista. Det var så bra - det var tid i Guds nærvær - det var tilbedelse. 

Men; jeg tror svaret på om man opplever noe sånt som bra eller ei, dersom man er med i lovsangsteamet, handler om hvilken posisjon du stiller deg i, uavhengig av om du er sanger eller musiker. For der har vi nemlig et valg. Jeg hadde et valg i går. Jeg kunne velge å høre etter på det han sang, prøve å lære meg det, og bli med å synge, eller jeg kunne velge å "stille meg utenfor", tenke at det var han som sang, og at jeg kunne jo ikke det han sang uansett. Jeg kunne velge om jeg ville stille øret mitt inn for å lytte til Gud, høre om det var noe spesielt han sa som han ville lede oss inn i, eller jeg kunne velge å lukke ørene mine fordi jeg ikke hang helt med på det som skjedde. Jeg kunne velge å nyte å være i Guds nærvær, eller jeg kunne bli stressa og kjede meg fordi jeg ikke hang med.

Vi har valg. Ikke bare når det er sånn som det ble hos oss i går, men alltid. Valg om hvilken posisjon vi stiller oss i, aktive eller passive. Det kan selvfølgelig være utallige grunner til at vi noen ganger velger å trekke oss litt unna. Det kan være menneskefrykt, skam, lite frimodighet, løgntanker som sier at vi ikke kan høre fra Gud uansett, at det vi har ikke er bra nok. Og de grunnene skal man ta på alvor og prøve å finne ut av, det er jo reelle følelser og opplevelser! 

Men jeg har likevel lyst til å slå at slag for det å være aktiv. Jeg sier ikke at jeg alltid klarer det, men jeg har lyst til det. Jeg har lyst til at det skal være en verdi for meg som lovsanger, noe jeg setter høyt. At jeg skal stille meg i en posisjon som gjør at Gud kan bruke meg.

Ha en god uke :)


Ingen kommentarer: