mandag 30. mai 2016

Forberedelse

Jeg så nettopp et intervju med Kari Jobe der hun ble spurt blant annet om hvordan hun forbereder seg når hun skal lede lovsang, om det ser annerledes ut når hun leder hjemme i kirka si enn når hun reiser rundt. 

Det så på mange måter annerledes ut, men samtidig var noe likt. Bønn. Det å høre henne snakke om det vekket noe i meg..

Jeg skulle ønske jeg var mer strukturert på det med forberedelse. For selvfølgelig må, og skal, vi forberede oss musikalsk når vi leder lovsang. Det er vi avhengige av, og jeg sikker på at Kari Jobe også er det. Men jeg skulle ønske vi var så strukturerte på det med å forberede oss musikalsk at tiden før vi vi skal lede mennesker i lovsang kan vi ha fullt fokus på å be, på å søke Hans nærvær, komme fremfor han. Spørre han hva han vil, hva de vi skal lede trenger, hvor de er i livet akkurat nå. Koble oss på han. For det er vel det tilbedelse er; hjerter som er koblet på Gud? Uavhengig av hvordan livet ser ut?

Forberedelsene våre er nok alt for ofte litt skjevt fordelt. Kanskje vi må sette av mere tid til forberedelse sånn at vi har tid til begge deler? Det betyr ikke at man må øve med teamet 4 timer hver uke, men kanskje sette av litt ekstra tid hjemme til å forberede seg? Både musikalsk og i Guds nærvær? Jeg vet at jeg både burde og ønsker det :)



mandag 23. mai 2016

"Hvem ga mennesket munn?"

Har du lest historien om når Gud kaller Moses til å utfri folket sitt ut fra egypternes hånd? Jeg har lest den noen ganger de siste dagene, og det er en liten del av den jeg stopper litt opp ved hver gang.. 

"Da sa Moses til Herren: "Å, min Herre, jeg er ikke er ordets mann, verken i går, dagen før eller dagen etter at du talte til Din tjener, men jeg er treg med munnen og treg med tungen." Da sa Herren til ham: "Hvem ga mennesket munn?....."
2. Mosebok 4:10-11

Alt for ofte lar vi oss hindre av det vi selv tenker er våre egne begrensinger. Jeg kan oppleve at Gud legger store drømmer ned i meg, som jeg lar drukne litt i tanken om at "det er jeg da ikke flink nok til!" Moses tenkte det samme, og han ba Gud om å sende hvem som helst andre. Men Gud hadde en plan han, og han så hva som lå foran. Han hadde full kontroll. Tror du da ikke han har det når han planter drømmer ned i oss også? Når han legger ting på hjertet vårt?

Våg å drømme, våg å tro at Gud gir deg (og meg!) det som skal til. Og fremfor alt søk tett inntil han, bruk tid sammen med han. Sånn at han kan vise deg (og meg!) hvem han er, og hvem vi er han.. Hvilke autoritet vi har i han, og hvordan han ønsker at den tjenesten og drømmen vi skal ut i bare er et gjenskinn av livet vårt med han daglig. Ikke noe påtatt der og da, en naturlig relasjon som hjelper andre til en naturlig relasjon. 





torsdag 12. mai 2016

Ukens lovsang: Verdig

Verdig (med alt som er i meg)
Sara Elise Stjernstrøm

Du har vekket en sang 
En uslokkelig tilbedelse i dypet av mitt hjerte
Til Deg vil jeg gi mitt fokus, min tid
Ja, hver dag vil jeg rette mitt blikk mot Deg
Mot deg

Jesus, jeg har kommet for å
Øse ut mitt hjerte for Deg
Og i beundring løfter jeg
Mine hender opp til Deg

Du er verdig all min lovsang
Og du er verdig alt jeg er

Med alt som er i meg vil jeg prise Deg
La alt som er i meg ære Deg


Denne sangen hørte jeg for første gang på Lovsang16 for noen uker siden, men siden den gang har jeg sunget på den daglig (tror Johannes begynner å bli litt lei..hehe..) Den grep meg virkelig! Eller, kanskje det er riktig å si at måten den hjalp meg å uttrykke meg til Gud, og å uttrykke lengslen min grep meg. Det finnes ingen lydfil på den enda, men jeg gleder meg til den kommer (forhåpentligvis en eller anna gang). I mellomtiden; kos dere med teksten!

Du har vekket en sang.. Det er GUD som har vekket sangen i meg. Og det er så godt å bli minnet på. Det er han som i utgangspunktet rørte ved meg når jeg som tenåring beveget meg inn på det med lovsang, og det er han som må vekke den igjen og igjen. Det er han som er kilden til min tilbedelse, og jeg må derfor søke han for at min sang skal være levende.

Og den lovsangen er det faktisk ingenting som kan slokke. Noen ganger i livet kan det oppleves som at ting virkelig prøver å hindre den, men likevel vet jeg innerst inne at ingenting kan slokke den. Det å synge det ut for å minne meg selv på det er fantastisk. Men det å synge det ut som en proklamasjon mot alt som prøver å sette oss ut av spill er enda mer fantastisk! Elsker det! En uslokkelig tilbedelse!

Øse ut mitt hjerte.. I salme 62 skriver David om at han vil øse ut sitt hjerte for Gud. Det vil jeg også. Øse ut alt som er innerst i meg, i dypet av meg. Det vil se forskjellig ut, alt etter hvilken setting jeg er i, og hvor jeg er i livet. Men likevel - øse ut hjertet mitt..

Med alt som er i meg! Jeg opplever kanskje ikke alltid at jeg får det til, men det er likevel et ønske og en bønn. Og selv om man ikke alltid opplever at man klarer det synes jeg ikke det er feil å synge det. Det er en bønn og en proklamasjon. 

..la alt som er i meg ære Deg!