fredag 8. april 2016

Lovsang16

I går ankom vi Oslo, og skal denne helgen delta på Lovsang16 sammen med 1100 andre lovsangere fra hele Norge. Jeg gleder meg så veldig. Samtidig kjenner jeg på en bønn, både for meg selv og alle andre.. En bønn i forhold til noe som er så innmari fort å bli fanget i. Hva da?

Sammenligning.

Det er så fort å sammenligne seg! Og det er så fort å tenke lite om seg selv, det en gjør - fordi man ser hva alle andre får gjøre eller får til!

Vi har en konferanse foran oss der..

..noen få skal stå på scenen å lede lovsang
..noen få skal få holde seminar

Men vi er mange som likevel er kalt av Gud til tjeneste der vi er, der vi står. Min bønn er at vi skal bli inspirert av hverandre, og ikke bli nedtrykt og motløse. Jeg tror ingen av de som er her har som mål å trykke hverandre ned, heller løfte hverandre opp. Men det er kanskje vår egen usikkerhet og vårt eget behov for bekreftelse som gjør at vi bli usikre. Usikre på det vi gjør i vår egen menighet, usikre på hva Gud har lagt ned i oss. En opplevelse av at det vi tror Gud har lagt ned i oss blir truet av hva andre gjør eller får til.

Følelsene og tankene våre er helt på tur noen ganger! Min inderlige bønn er at vi ikke skal lytte for mye til de, men heller stole på hva Gud har lagt ned i hver enkelt av oss, hva han har salvet oss til der vi er. La Gud minne oss på hva han kaller oss til, la han minne oss på hva han ser i oss. La han minne oss på at vi er bra nok i oss selv, ikke på grunn av noe vi gjør. Og heller velsigne hverandre.

Vi er ca 1100 lovsangsledere som skal tilbe sammen, hvor fort er det ikke da å oppleve at Gud «ikke hører min sang», fordi de som står ved siden av er så mye bedre..?

Gud hører din sang! Han hører ditt hjerte!

Nå ønsker jeg alle en fin helg, der du er :)


søndag 3. april 2016

Tilbe en man kjenner..

Her en kveld var det en ting som plutselig ble litt rart for meg. Jeg tenkte nemlig litt på hvordan jeg gir mye av meg selv til lovsang, i form av at jeg bruker mye tid på det. Planlegge, organisere, undervise, øve, og lede lovsang.. Men i noen øyeblikk følte jeg da at jeg brukte masse tid på det å lovsynge en jeg ikke kjenner så godt. Hvordan kunne jeg tenke det?!

Det var kanskje en liten påminnelse om det å bruke tid sammen med Gud, bli bedre kjent med han. Jeg har mange erfaringer med Gud, mange opplevelser jeg kan fortelle om. Så det å si at jeg ikke kjenner han er ikke riktig. Men jeg trenger nye opplevelser. Jeg trenger å leve tett på han i dagliglivet, sånn at min tilbedelse ikke bare blir noe jeg gjør av rutine.

Lovsang er mye.. Det er noe vi gjør der vi ærer Gud, minner oss selv på hvem han er. Noe vi gjør for si til han at vi ønsker å se til han, fokusere på han, stole på han, gi han ære. Men det er også samtidig en respons til Gud. En respons på hvem han er for oss. For at den responsen skal være levende tror jeg vi trenger å leve tett på Gud. Det er ikke et fasitsvar på hvordan det ser ut. Men det handler om å ta Gud med i hverdagen, bli kjent med han. Og la han slippe til i alle områder av livet ditt.

Så min lille oppmuntring til oss i dag er vel nettopp 
det som egentlig er det viktigste av alt.. 

..komme tilbake til kilden
..komme tilbake til hjertet av lovsang, som handler kun om Jesus. 
..sitte ved hans føtter
..og bare være..sammen med han