søndag 29. november 2015

Den indre lengsel..


Jeg var tilfredsstilt 
av så mange gleder
uten å forstå
De bedøvet den indre lengsel
Som var ment å fylles opp

Marie Hognestad kom med et nytt album for noen uker siden (Byrdeletteren - har du ikke fått det enda anbefaler jeg det på det sterkeste!) Tekstene hennes er fantastiske, og jeg kunne skrevet masse om de. Men det lille jeg har lyst til å trekke frem i dag er det lille du ser over. Først gang jeg hørte det traff det noe i hjertet mitt.

For er det ikke veldig sant? Vi blir tilfredsstilt av så utrolig mange ting rundt oss, som gjør at vi ikke i like stor grad legger merke til lengslen etter Gud. Den er der, absolutt. Men den blir bedøvet.

Jeg ønsker ikke at det skal være sånn. Jeg ønsker at lengselen min skal bli tilfredsstilt av Gud, og ikke alt mulig annet.



tirsdag 3. november 2015

Total forvirring

Vil dere høre noe skjedde forrige uke da vi leda lovsang? Haha.. Jeg kan le litt av det nå. Vi var kommet til slutten av en sang, så ble det litt misforståelse mellom oss ift hvem som skulle starte på den neste sangen. Det ble helt stille på scenen, og jeg så meg forvirra rundt, prøvde å skjønne hva både pianist, trommis og Johannes tenkte, prøvde å kommunisere med de gjennom ulike bevegelser. De gjorde samme.. Ingen skjønte helt hva som skjedde, og tipper at for det for de i salen så ut som vi nettopp hadde landa fra en anna planet!

Det ordna seg til slutt, og vi kom igang med neste sang :)

Vet du, det er ingenting galt med å gjøre feil når man står på scenen, eller glemme ting. Vi prøver selvfølgelig å unngå det, men det kan skje med enhver. Vi prøver å unngå det fordi det for noen mennesker kan være litt vanskelig å koble seg på igjen dersom det blir helt tydelig noe som skjer som skaper usikkerhet. 

Det er ikke nødvendigvis feil at det blir stille mellom to låter. Men jeg tror kanskje ikke den "feilen" vi gjorde der hadde blitt så innmari synlig dersom vi hadde klart å holde maska! Dersom ikke vi hadde kikket så rart og forvirret på hverandre.

Kanskje det er det vi må bestemme oss for. At dersom det skjer en "feil", om du spiller feil, eller pausen mellom sangene blir litt ekstra lang.. Så ikke la det se ut som du kommer fra månen. Ikke se på alle i teamet med et stort spørsmålstegn i ansiktet (sånn som jeg gjorde).
Men slapp av, og prøv å på en litt enkel måte kommunisere med en av musikerne.

Og kanskje sangere som ikke har noe lederansvar skal droppe å se seg rundt i det hele tatt dersom det skjer en "feil", og heller la lederne for teamet hente det inn igjen? Det som kan oppfattes som feil blir ofte større og tydeligere dersom hele teamet settes i bevegelse når det skjer. Brukte vokalisten litt tid på å komme inn på første verset? Javel, da trenger ikke alle sangerne å prøve å få kontakt med henne for å minne henne på at hun skal inn. Et litt lengre forspill skader ingen :)

Dette er bare tanker altså, ut fra en liten erfaring vi gjorde oss forrige uke. Jeg tror uansett det kan være lurt å tenke at så lite forvirring på scenen som mulig er bra :)

Ha en god dag og uke alle sammen!