onsdag 4. mars 2015

Ta de til fange

Noen ganger i livet er man litt ekstra sårbar. Jeg tror de fleste som nettopp har blitt mamma kan skrive under på at da blir man litt sårbar. Lite søvn, masse hormoner, masse følelser.. Det er også noen ganger i livet djevelen er litt ekstra aktiv på å prøve å sette oss ut av spill, og det er blant annet de gangene vi tar steget inn i noe nytt som Gud har leda en til. Der har dere meg nå; nybakt mamma og nyansatt lovsangsleder.

Du vil ikke tro hvor mange tanker som dukker opp, som vil prøve å sette meg ut av spill. Tanker om hvordan jeg fungerer i den nye oppgaven, og tanker rundt meg som person og lovsanger. Noen nye tanker, og noen tanker jeg har måttet kjempe mot 1000 ganger før.

Legg merke til at jeg sier tanker. For saken er den; det er ingen som har sagt til meg "du gjør ikke en god nok jobb" - det er en tanke som dukker opp fra ingensteder. Det er ingen som har sagt til meg "du synger egentlig ikke så veldig fint" - det er en tanke som dukker opp. Og hvor kommer de tankene fra? Ikke fra Gud hvertfall. 


"..og ta hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus"
2. Kor 10:5

De tankene kan vi ta til fange, vi trenger ikke godta at de skal få rote rundt i hodet vårt, og ta fokus bort fra det vi egentlig skal gjøre. For det er det de gjør. De får kanskje ikke noen store konsekvenser med en gang, men de roter rundt og tar fokus bort fra Gud. Kanskje vi ikke alltid vet hvordan vi skal ta de til fange. En sikker vinner for å få stoppe de er å tilbe Gud. Det er ikke alltid jeg skjønner at det er det jeg må gjøre før jeg har rukket å bli usikker, og kanskje felt en god dose tårer. Men jeg ønsker å bli flinkere på det. Lovsynge Gud og takke han for hans planer, hans løfter, hans godhet, hans nåde, hans styrke. Det er nettopp de tingene djevelen ikke vil vi skal ha fokus på, for de tingene gjør oss sterkere og gjør at vi lar Gud bruke oss til det han hadde tenkt.

Vet ikke om du kjenner deg igjen i det jeg skriver, men håper det kan være til oppmuntring. At det kan oppmuntre deg til ikke å gi de tankene som prøver å stoppe deg mulighet til å rote rundt, men at du heller skal velge å tilbe Gud. Velge å si "takk Gud at du har kalt meg" igjen og igjen og igjen. La det føre til at du får enda mer fokus på Gud, i stede for mindre. 




3 kommentarer:

Fjordheim sa...

Amen kan en bare si til dette.
Jo en kjenner seg igjen. Og da er det viktig å vite
at slike tanker ikke er fra Gud.
Gode og viktige ord.
Ønsker deg Guds rike velsignelse både som mor og lovsamngsleder :)

tullebull sa...

Hei!
For et fint innlegg :) Akkurat det jeg trengte å høre nå, i en ny jobb med mye usikkerhet.

Gratulerer med baby! :)

A worshipping heart sa...

Tusen takk for kommentarer, de verdsettes!
God 17. mai helg :)