søndag 22. mars 2015

GLEDE!

Jeg elsker inderlig lovsang. Inderlig lovsang der det bygges opp til å bli mektig musikalsk og jeg kan øse ut hjertet mitt. Elsker det.

Men så er det en annen ting jeg liker veldig godt også, jeg bare glemmer det litt. Og kanskje vi ikke har så mange sanger som er av den typen.. Hvilken type? Den lette, gledesfylte lovsangen. Lovsangen som gjør at jeg må smile, og blir glad av å synge. Jeg innrømmer at jeg noen ganger ikke har sett på den type lovsang som "like bra" - nettopp fordi den ikke blir like inderlig. Men trenger det å være så inderlig hele tiden?

I Nehemja 8:10 leser vi om at "gleden i Herren er vår styrke". I den inderlige lovsangen øser vi ut hjertene våre, og kan kanskje øse ut for Gud de tingene i livet vi trenger at han griper inn i, det vi synes er utfordrende. Og det er absolutt bra. Men noen ganger tror jeg vi trenger den lovsangen som gjør oss glad. Hvorfor? Gleden i Herren er vår styrke. Vi gleder oss i Gud, og blir rett og slett litt lettere til sinns. Omstendighetene blir blendet av gleden i Gud. 

En sang jeg har hørt på om og om og om igjen de siste ukene er en som heter "Jag vet vad jag har" av ei svensk dame som heter Ida Møller. Anbefaler deg å søke den opp! Jeg setter den på i bilen, når jeg trener, og blir orntli glad av den! Når jeg blir litt motløs og frustrert setter jeg den på, og blir glad. Jeg kunne fort i de settingene satt på en inderlig lovsang, fordi det er det jeg ofte har gjort, og kanskje da felt noen tårer samtidig. Men jeg har opplevd veldig stor styrke i det å heller sette på den sangen, og la "gleden i Herren bli min styrke". La gleden i Herren, og hva jeg har i han bli større enn omstendighetene.

Ha en fiiiin søndag - 
og kos deg med "Jag vet vad jag har" :)


1 kommentar:

Bibbi sa...

Så sant, Ida. Jeg savner også den "lette" lovsangen, den som får beina til å bevege seg og kroppen til å prise Gud. Danse heter det kanskje.... :)