mandag 23. februar 2015

Ukens lovsang: No longer slaves


Jonathan David & Melissa Helser

You unravel me, with a melody
You surround me with a song
Of deliverance, from my enemies
Till all my fears are gone

I'm no longer a slave to fear
I am a child of God


From my mothers womb
You have chosen me
Love has called my name
I've been born again, into your family
Your blood flows through my veins

I am surrounded by the arms of the Father
I am surrounded by songs of deliverance
We'll be liberated from our bondage
We're the sons and the daughters
Let us sing our freedom


You split the sea
So I could walk right through it
All my fears were drowned in perfect love
You rescued me
So I could stand and sing
I am a child of God

Elsker proklamasjonen i denne låta! Vi er Guds barn, og vi er ikke slaver for frykt. Frykt for ikke å lykkes, frykt for sykdom, frykt for død, frykt for å ikke ha nok til å betale regningene denne mnd, frykt for hva som ligger rundt neste sving.. Vi er Guds barn, og trenger ikke frykte noe som helst.


torsdag 19. februar 2015

Avhengig

Vet du hva jeg er avhengig av? Å bli minnet på Guds løfter. Men så glemmer jeg kanskje noen ganger at jeg er avhengig av det. For litt siden ble jeg bedt for, og noe av det han minnet meg på var viktigheten av å gjøre som Maria, være i Guds nævær. "Det vet jeg da!" tenkte jeg.. Så skjønte jeg noen sekunder etter at jeg trengte virkelig å bli minnet på det. I går var jeg på bønnemøte i menigheten vår, og ei av de som var der delte mange av Guds løfter for en av situasjonene vi er midt oppi nå. Det var bibelvers og løfter jeg har hørt mange ganger før, men jeg trengte virkelig å bli minnet på det. Sånn at jeg kan se på Guds løfter og ikke utfordringene..

Før Mathea ble født, og de første dagene på sykehuset fikk vi mange tips til hva vi kunne gjøre i ulike situasjoner vi kunne møte på. Men så er det ikke alltid like lett å huske det når man plutselig står midt oppi noe. "Hva skulle jeg gjøre her igjen..?" Da var det veldig godt med en mld som sa "Du har sikkert hørt det tusen ganger før, men.." Joda, jeg hadde hørt det mange ganger allerede, men klarte ikke å huske det når jeg trengte det. Da så jeg kun utfordringen, ikke hvordan jeg skulle løse det.

På samme måte er det med Guds løfter for livet vårt og tingene vi møter. Vi trenger å minne oss selv på det, og vi trenger å omgi oss med andre som kan minne oss på det. Les Guds ord, skriv det ned.. Det er ikke et nederlag å måtte bli minnet på det, det er helt normalt.


Kanskje du til og med kan minne noen andre på Guds løfter i dag? Selv om de har hørt det mange ganger før 
trenger de det kanskje igjen :)


onsdag 11. februar 2015

En selvfølge..?

For noen uker siden hørt jeg en tale der dette spørsmålet ble stilt "Er det en selvfølge at vi forlater de 99 for å redde den ene..?" Det fikk meg til å tenke. 

Så stiller jeg spørsmålet videre.. Er det en selvfølge at vi gjør det vi føler oss ledet til i lovsang for å åpne for at Gud skal møte den ene, selv om de 99 andre kanskje rynker litt på nesa av det? Ei jeg kjenner gjorde noe veldig kult en gang. Under en lovsangsstund følte hun tydelig Gud sa hun skulle synge "Fly on the wings of love.." Hadde du gjort det? Det gjorde hun. Og det hun ikke visste var at det sto en i salen som trengte å høre akkurat det for å få en bekreftelse på at Gud var tilstede. 

Jeg innrømmer gjerne at jeg er veldig usikker på om jeg hadde hatt guts til å gjøre det. Hva ville alle de andre tenke om meg? De 99 som sto der og var trygge.

Jeg tror vi trenger å bli flinkere på å våge å redde den ene, om det handler om å synge noe spontant, eller om det handler om å ikke dra møtet ut i all evighet. Dersom en av de 99 skulle komme med en kommentar (jeg kan nok noen ganger havne i den båten selv..) så tenker jeg at vi må huske hva det handler om. Det handler om at vi skal få med oss mennesker til himmelen, ikke at vi skal bli tilfredsstilt og ha mange gode følelsesmessige opplevelser. Lovsang handler ikke om oss, men om Gud og hans ønsker og planer.

Ha en fortsatt god uke :)