torsdag 17. desember 2015

Julesanger..

Det har gått i julesanger hos meg ganske lenge allerede! Tenker at jeg må jo nyte det mens jeg kan, er bare noen uker ila året det er "lov" :) Og vet du hva; veldig mange av julesangene er fantastiske lovsanger! Snakker da kanskje ikke om "På låven sitter nissen", men alle de nydelige sangene som omhandler det julen egentlig handler om..

..at Gud ble menneske, Jesus ble født, vår frelser ble født..

En ting jeg har erfart i år er at det har litt å si hvem som synger julesangene, og også hvilket språk de er på. Jeg hørte f.eks Kim Walker synge "O holy night" for litt siden - og det var så sterkt! Budskapet kom frem. En hellig natt.. For min del tror jeg det som synges formidles med litt mere tyngde når den som synger tar med seg den åndelige biten, og legger hjerte og sjel i å formidle innholdet i sangen. Når den ønsker å ære Gud med det. Lovsynge. Jeg ønsker ikke å kritisere noen, for det er mange som kan synge sangene fantastisk vakkert! Men noen har likevel mere tyngde på den åndelige biten. 

Språk. Noen sanger får faktisk frem budskapet bedre på originalspråket. Så selv om norsk er hjertespråket mitt må jeg innrømme at noen julesanger treffer meg bedre på engelsk.

Juletips:

- Garness - 
- Kari Jobe - 
- Kim Walker - 
- Solveig Leithaug - 
- Chris Tomlin - 
- Carola - 
- Hillsong - 


Ha en fortsatt velsignet førjulstid!

søndag 29. november 2015

Den indre lengsel..


Jeg var tilfredsstilt 
av så mange gleder
uten å forstå
De bedøvet den indre lengsel
Som var ment å fylles opp

Marie Hognestad kom med et nytt album for noen uker siden (Byrdeletteren - har du ikke fått det enda anbefaler jeg det på det sterkeste!) Tekstene hennes er fantastiske, og jeg kunne skrevet masse om de. Men det lille jeg har lyst til å trekke frem i dag er det lille du ser over. Først gang jeg hørte det traff det noe i hjertet mitt.

For er det ikke veldig sant? Vi blir tilfredsstilt av så utrolig mange ting rundt oss, som gjør at vi ikke i like stor grad legger merke til lengslen etter Gud. Den er der, absolutt. Men den blir bedøvet.

Jeg ønsker ikke at det skal være sånn. Jeg ønsker at lengselen min skal bli tilfredsstilt av Gud, og ikke alt mulig annet.



tirsdag 3. november 2015

Total forvirring

Vil dere høre noe skjedde forrige uke da vi leda lovsang? Haha.. Jeg kan le litt av det nå. Vi var kommet til slutten av en sang, så ble det litt misforståelse mellom oss ift hvem som skulle starte på den neste sangen. Det ble helt stille på scenen, og jeg så meg forvirra rundt, prøvde å skjønne hva både pianist, trommis og Johannes tenkte, prøvde å kommunisere med de gjennom ulike bevegelser. De gjorde samme.. Ingen skjønte helt hva som skjedde, og tipper at for det for de i salen så ut som vi nettopp hadde landa fra en anna planet!

Det ordna seg til slutt, og vi kom igang med neste sang :)

Vet du, det er ingenting galt med å gjøre feil når man står på scenen, eller glemme ting. Vi prøver selvfølgelig å unngå det, men det kan skje med enhver. Vi prøver å unngå det fordi det for noen mennesker kan være litt vanskelig å koble seg på igjen dersom det blir helt tydelig noe som skjer som skaper usikkerhet. 

Det er ikke nødvendigvis feil at det blir stille mellom to låter. Men jeg tror kanskje ikke den "feilen" vi gjorde der hadde blitt så innmari synlig dersom vi hadde klart å holde maska! Dersom ikke vi hadde kikket så rart og forvirret på hverandre.

Kanskje det er det vi må bestemme oss for. At dersom det skjer en "feil", om du spiller feil, eller pausen mellom sangene blir litt ekstra lang.. Så ikke la det se ut som du kommer fra månen. Ikke se på alle i teamet med et stort spørsmålstegn i ansiktet (sånn som jeg gjorde).
Men slapp av, og prøv å på en litt enkel måte kommunisere med en av musikerne.

Og kanskje sangere som ikke har noe lederansvar skal droppe å se seg rundt i det hele tatt dersom det skjer en "feil", og heller la lederne for teamet hente det inn igjen? Det som kan oppfattes som feil blir ofte større og tydeligere dersom hele teamet settes i bevegelse når det skjer. Brukte vokalisten litt tid på å komme inn på første verset? Javel, da trenger ikke alle sangerne å prøve å få kontakt med henne for å minne henne på at hun skal inn. Et litt lengre forspill skader ingen :)

Dette er bare tanker altså, ut fra en liten erfaring vi gjorde oss forrige uke. Jeg tror uansett det kan være lurt å tenke at så lite forvirring på scenen som mulig er bra :)

Ha en god dag og uke alle sammen!

lørdag 31. oktober 2015

Lovsangskonsert med Marie Hognestad

I dag har jeg bare lyst til å komme med en liten oppfordring til dere som bor på sørlandet (eller andre hvis dere har lyst til å kjøre litt neste lørdag) :)

Marie Hognestad har nettopp kommet med ny plate, og 7. nov har hun relasekonsert i Froland Misjonskirke. Jeg gleder meg veldig!

Marie er ei av de som har inspirert, og inspirerer, meg gjennom de dype tekstene sine, melodiene, og den hun er. Så jeg anbefaler deg å få det med deg.

Link til facebook event finner du her:



Den starter kl 19.00, og det koster 100,- å komme inn.


Håper vi sees!

Og en velsignet god helg ønskes dere alle :)


torsdag 15. oktober 2015

En god Gud

I dag skal jeg dele en ganske enkel ting med dere, som jeg har hørt mange ganger før. Likevel synes jeg det var så bra da jeg ble fortalt det her om dagen.. 

Det står i Johannes evangelium (4:23-24) at Gud søker mennesker som tilber han i ånd og sannhet, sanne tilbedere. Hvorfor? Fordi han er en god Gud som alltid ønsker oss det beste, og han vet det er det beste for oss. Ikke fordi han er selvopptatt, men fordi han vet det er det beste for oss.

Gud er en god Gud, som alltid ønsker oss det beste.

Og jeg vet det er det beste for meg. De periodene i livet der jeg klarer å se på Guds løfter, og tilbe han, i stede for å se på omstendighetene - er de periodene i livet der jeg har det best.

Se på Gud, og gi Han ære, i alt du møter på,
og vit Gud ønsker du skal gjøre det fordi han vil deg det beste.


"For Herren er god,
Hans godhet varer evig.."
Salme 100:5



onsdag 19. august 2015

En ny høst

Det er ikke alle som liker å tenke på det, men vi er i starten av en ny høst. Jeg skulle gjerne hatt feriefølelsen litt til, for jeg synes sommeren har flydd avgårde. Likevel liker jeg høsten.

I menigheten hos oss er vi i gang igjen. Lovsangsteamene er landet (er jammen ikke alltid lett å få ting til å gå opp i litt mindre menigheter). Samtidig har jeg lyst til å skryte litt av villigheten til å gi masse av tid, krefter og hjerte som jeg opplever hos lovsangsgjengen hos oss. Det er litt av en god gjeng! Turnus er satt opp, og datoer for samlinger er landet. Det er alltid masse praktisk å gjøre i starten av et semester, og det opplever helt sikkert du også der du er. 

Midt i alt det vi skal ordne har jeg lyst til å minne oss på en ting, og det er å søke Guds nærvær i lovsangen. "Det gjør vi da" tenker du kanskje. Og det er jeg helt sikker på at mange gjør. Vi gjør også ofte det, men jeg vet vi kan bli enda bedre på det. Bedre på det å virkelig "press into" Guds nærvær når vi lovsynger.

Vi lovsynger for å gi Gud ære, ikke for å oppnå noe for egen vinning. Likevel tror jeg Gud har så mye for oss - som han ønsker å vise og gi. Og det skjer i Hans nærvær.

Søk det med iver når du lovsynger. Finner ikke noe godt norsk ord for det, men "press into" Hans nærvær, og kos deg der. Og prøv samtidig å inspirere andre til det :)

Gud velsigne deg og det du står i gjennom høsten!

mandag 29. juni 2015

Ukens lovsang: Takk min Jesus

Hillsong Worship
Norsk oversettelse: Thomas Neteland

Evig er din nåde
mer enn nok for meg
Din storhet og din kjærlighet
skyller over meg

Takk min Jesus
Du satt meg fri
Du min frelser
Har gitt meg liv

Ta mitt liv, alt jeg eier
Bruk meg, ja jeg ber
Hele meg vil jeg overgi
Ditt rike vil jeg se

Du åpnet mitt blikk
Du gav meg nytt liv
Jeg elsker deg
Jeg elsker deg
Du lever i meg
Jeg tilhører deg
Jeg elsker deg
Jeg elsker deg

Denne sangen har jeg hørt på engelsk en god stund, men så er det noe eget når den plutselig dukker opp på norsk. Har blitt så glad i norske sanger!

Evig er din nåde.. Guds nåde er evig, den er konstant. Det er ikke sånn at den gikk ut på dato ved den forrige lille feilen du gjorde. Det er viktig å ta tak i de tingene man kanskje gjør feil, og legge det bak, men ikke la noe eller noen fortelle deg Guds nåde er tom. Ikke la de stjele frimodigheten din, drømmene dine, lengslene dine. Vit at Guds nåde for deg er evig.

Hele meg vil jeg overgi.. Ditt rike vil jeg se! Noen ganger må jeg minne meg på hva vi er kalt til.. Gå ut å gjør alle folkeslag til disipler. Representere Guds rike på jord, vise hvem Jesus er til de rundt oss. Det er store ord, og kan oppleves vanskelig noen ganger. Det er likevel greit å bli minnet på det. Vi kan ofte snakke om at vi overgir livet vårt til Gud, og vi mener det. Men så må vi huske at vi gjør det fordi livet vårt skal brukes til å vise Jesus til de rundt oss.

Du lever i meg - jeg tilhører deg. Vi sang dette om og om og om igjen på en festival jeg var på for litt siden. Og det å synge at Gud lever i meg, og jeg tilhører han ble veldig sterkt. Dersom vi skjønner det at Gud bor i oss er det mye som endrer seg. Vi får en annen frimodighet, styrke, evne til å vise kjærlighet. Og enda bedre; vi tilhører han.

Jeg elsker deg.. Store ord. Men ord som igjen blir så mye mer ekte når jeg synger på norsk enn engelsk. Hva betyr det når vi elsker noen? Hva betyr det for deg? Tenk over det, og la det at du synger det få konsekvenser.


søndag 17. mai 2015

Gud signe vårt dyre fedreland

Gud signe vårt dyre fedreland
 og lat det som hagen bløma
Lat lysa din fred frå fjell til strand 
og vetter for vårsol røma
Lat folket som brøder saman bu 
som kristne det kan seg søma 

Vårt heimland i mørker lenge låg
og vankunna ljoset gøymde
Men, Gud, du i nåde til oss såg
din kjærleik oss ikkje gløymde
Du sende ditt ord til Noregs fjell
og ljos over landet strøymde 

Vil Gud ikkje vera bygningsmann
me fåfengt på huset byggja 
Vil Gud ikkje verja by og land
kan vaktmann oss ikkje tryggja 
Så vakta oss, Gud, så me kan bu 
i heimen med fred og hyggja

No er det i Noreg atter dag 
med vårsol og song i skogen
Om sædet enn gror på ymist lag
det brydder då etter plogen
Så signe då Gud det gode såd 
til groren ein gong er mogen




tirsdag 12. mai 2015

Jeg folder mine hender små..

Jeg hørte en historie for litt siden i forhold til det med å folde hender. Den sa at det kommer fra at de ikke fikk barna til å holde hendene sine i ro når de skulle be for maten, og de måtte derfor folde de.

Hvor sann den historien er aner jeg ikke, men i dag erfarte jeg hvor effektfullt det kan være! Jeg hadde satt meg ned for å lese litt i bibelen mens Mathea sov, og uten å tenke meg om hadde jeg foldet hendene mine. Plutselig tenkte jeg at jeg måtte sjekke om noe hadde skjedd på tlf, men hendene mine var ikke ledige, de var foldet. 

Vet ikke med deg, men før jeg rekker å tenke meg om har jeg ofte trykka på tlf eller mac´en. Når jeg først har trykka på den er det fort å trykke litt mere enn jeg skulle, bruke litt mere tid der enn jeg skulle. Plutselig våkner Mathea igjen, og den tiden jeg skulle bruke sammen med Gud mens hun sov har gått til instagram, facebook, en eller anna artikkel som var linket til, eller til å surfe på en nettbutikk eller to for å se på ting jeg har lyst på.

Det jeg beskrev over skjer ikke alltid, men ofte nok. Så blir jeg alltid litt irritert på seg selv i etterkant, for jeg vet da at jeg angrer - det var ikke verdt det å bla gjennom alle de sidene med klær for å se om jeg fant noe fint. Kjenner du deg igjen? 

Jeg ønsker å leve et liv i tilbedelse, da er jeg avhengig av å bruke tid sammen med Gud, avhengig av å fylle meg med Hans ord - daglig. Og det å folde hendene mine for ikke å bli forstyrra kommer jeg til å gjøre igjen! Jeg måtte slippe hendene mine fra hverandre for å få trykka, men før jeg da rakk å gjøre det skjønte jeg at det ikke var det jeg skulle bruke tiden min på nå. 

Liten sak, men innmari effektfull! 
Fold hendene dine :)




fredag 8. mai 2015

På lag med Gud

For litt siden hadde jeg en del å tenke på ift lovsangsleder-tjenesten min, og hadde noen situasjoner foran meg jeg ikke visste helt (vet egentlig ikke fortsatt helt) hvordan jeg skal løse. Litt motløs bestemte jeg meg for å be. Det som glapp ut av meg da jeg åpna munnen var "Takk Gud for at jeg er på lag med deg.." Så stoppa jeg der, jeg trengte ikke si så mye mer. Motet kom tilbake.

Jeg skjønte da kanskje at jeg ikke trenger å fikse alt, finne svaret på alt, skjønne hvordan jeg skal løse alt, alene. Jeg gjør det samme med Gud, og Han ønsker å hjelpe til. Han ønsker å dele sine tanker, og komme med løsninger og inspirasjon. Det gjelder meg der jeg er, og det gjelder deg der du er.

Så det er min enkle lille påminnelse til oss i dag; 
vi spiller på lag med Gud.
Du trenger ikke gjøre jobben alene,
det var aldri meningen at du skulle gjøre den alene :)

God helg :)


søndag 3. mai 2015

Hvorfor lovsynger vi?

For en liten stund siden snakket jeg og Johannes om lovsangstjenesten, og han stilte et spørsmål i denne duren.. "Hvorfor er vi med i lovsangstjenesten? Er det fordi vi selv har opplevd noe godt ved å lovsynge og ønsker det igjen, eller er det fordi vi ønsker å ære Gud og lede andre til det?"

Jeg måtte da stille meg selv det spørsmålet, ta en liten reality check. Jeg ønsker å si at jeg alltid lovsynger fordi jeg vil ære Gud, men så er det nok sannheten at jeg noen ganger også gjør det for å "tilfredsstille" meg selv. Jeg opplever det godt å lovsynge, har hatt mange gode oppleveleser gjennom det, derfor vil jeg gjøre det igjen..

Det er selvfølgelig ikke feil å oppleve det bra å lovsynge, det skal oppleves bra. Ikke alltid enkelt, noen ganger kan det være et offer å lovsynge. Men likevel bra. Det oppleves bra fordi vi gir Gud rom i livet vårt. 

Men vi må minne oss selv på hvorfor vi lovsynger, og hvorfor vi er med i lovsangstjenesten. Fordi vi ønsker å ære Gud, han som har gitt oss livet og gitt oss alt. Ære Han som døde for våre synder, og vant over alt da Han sto opp igjen. Ære Han som alltid vil oss bare godt, og som har større tanker om oss en hva vi selv skjønner. Ære Han som gir oss framtid og håp. Ære Han som er verd all vår oppmerksomhet. Og vi ønsker å lede andre til det samme. For en fantastisk tjeneste å få lov til å stå i!

"Kom, la oss juble for Herren!
La oss rope av glede til vår Frelses Klippe!
La oss komme fram for Hans ansikt med lovprisning!
La oss hylle Ham med salmer!"
Salme 95:1-2



onsdag 8. april 2015

Hvem er jeg?

Jeg er Ida, og kunne sagt flere ting om hvem jeg er. Det jeg har lyst til å skrive litt om i dag er hvem jeg er som lovsanger. Eller heller; finner jeg min verdi i det at jeg leder lovsang? I det at jeg kanskje får høre av og til at jeg er flink? I det at jeg får stå på en scene? I det at jeg helt siden jeg var ganske ung har vært i roller der jeg har vært relativt synlig?

Tidvis kan jeg gjøre det, jeg kan tillate tankene som sier at jeg er mislykket hvis ikke jeg leder lovsang. Men i det store og hele har jeg nå kommet dit at jeg vet at verdien min ikke ligger i det jeg gjør som lovsangsleder. Johannes er ikke glad i meg fordi jeg synger, han er glad i meg for den jeg er. Vennene mine er ikke venn med meg fordi jeg leder lovsang, men fordi jeg er meg. Vi får kanskje gode venner gjennom tjenesten vi står i, fordi vi treffer mennesker vi har mye til felles med. Men scenen er ikke grunnlaget for vennskapet. Familien min er glad i meg fordi jeg er meg, ikke fordi jeg synger. 

Dette tror jeg er noe som er viktig, og jeg tror også at det er noe man må minnes på jevnlig. Om du er 5, 13, 27, 56 eller 79 år. Verdien din ligger ikke i det at du synger eller spiller, og det er viktig at du ikke gjør det fordi det gjør deg synlig. "Det vet jeg da" - tenker du kanskje nå. Det vet jeg også, men jeg trenger likevel å bli minnet på det. Jeg skal ikke stille meg opp på en scene fordi jeg ønsker bekreftelser på hvor fint jeg synger. Selvfølgelig er det både bra og viktig å bli oppmuntret i det man står i, er ikke det jeg mener. Men dersom bakgrunnen for at vi gjør det er ønsket om å bli sett trenger vi noen påminnelser. 

Man kan komme ganske langt, og gjøre mye forskjellig, men dersom ikke identiteten din er rotfestet i at du er elsket for den du er, og ikke det du gjør, så vil du fortsatt jage etter den bekreftelsen selv når du står foran tusenvis av mennesker. Det i seg selv er ikke nok.
Da jeg gikk på Hillsong sto jeg ukentlig på scenen foran flere tusen, og jeg var også med konferanser der det var opptil 30 000 i salen. Selvfølgelig er det veldig stas å være med på, men jeg kan da også si av erfaring at det er ikke noe som i lengden gir meg en følelse av verdi, en følelse av at jeg får til noe.

Min identitet må være i at jeg er elsket for den jeg er. Ikke at jeg er elsket fordi at jeg synger, eller fordi at jeg fikser masse lovsangsting. Jeg må vite at Gud har planer for mitt liv, men mest av alt ønsker han at jeg skal være sammen med han. Det samme gjelder deg. Jeg tror også at Gud da vil bli enda synligere i det vi gjør, fordi vi ikke har scenen som et sted der vi søker bekreftelse, og vi gir Gud større plass.

Mine påminnelser i dag er dette:


Du er elsket, Jesus gav livet sitt for deg, 
lenge før du begynte å synge eller spille..

Du skal frimodig stå på i tjenesten din og vite at 
Gud har salvet deg, 
men du må ikke gjøre det for å være god nok..

Scenen er bare midlertidig..


søndag 5. april 2015

Graven er tom!



Noen få lovsangstips fra meg i dag:


Deg være ære



(Denne finnes også på norsk, er så mektig! Teksten finner du under her)


For evig

Stjernene de gråt, og dagen ble til natt
Verdens Frelser spottet og forlatt
På korset hang Hans kropp, Hans blod det rant for oss
All vår synd og skam ble lagt på Ham

Et siste åndedrett, mens himmelen så vekk
Guds egen sønn ble lagt i mørke
En kamp i graven sto, men mørkets makt Han slo
og brøt for evig dødens lenker

Jorden skalv i det graven åpnet ble
Fullkommen kjærlighet en seier vant
Så død hvor er Din brodd, vår Kristus har stått opp
og overvunnet døden

For evig er Han herliggjort
For evig er Han løftet høyt
For evig har Han seiret
Lever i dag
Han lever i dag

Ære halleluja


Ære halleluja
Ære halleluja
Seieren er Hans


Ønsker deg en velsignet god 1. påskedag!



torsdag 2. april 2015

God påske!

Jeg leste litt i Bibelen i går om da Jesus spiste det siste måltidet sammen med disiplene. På slutten står det «Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til oljeberget» Matt 26:30.

I en kommentar under står det at det var salme 115-118 som ble sunget, og jeg leste da gjennom de salmene. Vil bare gi dere noen utdrag fra den siste salmen Jesus sang før han ble pågrepet..

«Herren er min styrke og min lovsang, og Han er blitt min frelse» 
118:14

«Jeg skal ikke dø, men leve og forkynne Herrens gjerninger» 
118:17

«Dette er dagen som Herren har gjort. 
Vi vil fryde oss og glede oss på den.» 
118:24

«Pris Herren for Han er god! For Hans trofasthet varer evig.» 
118:29

Jesus visste at han måtte gjennom dette. Han visste at han skulle gjennom noe som var riktig, men samtidig vanskelig. Jesus valgte å lovsynge. Tviler på det hørtes likt ut musikalsk som det gjør hos oss på en vanlig søndag, men han sang sammen med disiplene. 

Selv om ingen av oss opplever akkurat det som Jesus gjorde kan vi likevel oppleve å måtte gå gjennom noe som er vanskelig. Vi vet kanskje at dette må vi gjennom. En del av oss vil fordi vi vet det er riktig, og en del vil ikke fordi det er vanskelig. Jeg har lyst til å la meg inspirere av Jesus til å lovsynge gjennom alt. La meg inspirere av Jesus til å bestemme meg for å glede meg på dagene Gud gjør. Bestemme meg for å synge ut «Pris Herren for Han er god!» - selv om jeg kan oppleve utfordringer. For det er virkelig sant som de synger her:


«Hans trofasthet varer evig.»


Ønsker deg en god påske! 

Nyt sol, påskeliljer, tulipaner, gåsunger, påskeegg, ski, snø, vår, god mat, kvalitetstid med folk rundt deg, gule kubbelys.. Johannes likte ikke så veldig godt de gule lysene jeg har satt opp, men er det påske så er det påske;)

Men husk også å minne deg selv på hvorfor vi feirer påske. Start dagen med å takke Gud for det han gjorde for deg på korset. Det gjorde jeg i dag (etter at jeg hadde brukt litt tid på å sjekke instagram..har litt å strekke meg mot ift prioriteringer der..). 
Men; det å si "takk Gud" for det han gjorde, og å tenke litt på hva det betyr for meg gjorde meg ganske takknemlig hvertfall!


søndag 22. mars 2015

GLEDE!

Jeg elsker inderlig lovsang. Inderlig lovsang der det bygges opp til å bli mektig musikalsk og jeg kan øse ut hjertet mitt. Elsker det.

Men så er det en annen ting jeg liker veldig godt også, jeg bare glemmer det litt. Og kanskje vi ikke har så mange sanger som er av den typen.. Hvilken type? Den lette, gledesfylte lovsangen. Lovsangen som gjør at jeg må smile, og blir glad av å synge. Jeg innrømmer at jeg noen ganger ikke har sett på den type lovsang som "like bra" - nettopp fordi den ikke blir like inderlig. Men trenger det å være så inderlig hele tiden?

I Nehemja 8:10 leser vi om at "gleden i Herren er vår styrke". I den inderlige lovsangen øser vi ut hjertene våre, og kan kanskje øse ut for Gud de tingene i livet vi trenger at han griper inn i, det vi synes er utfordrende. Og det er absolutt bra. Men noen ganger tror jeg vi trenger den lovsangen som gjør oss glad. Hvorfor? Gleden i Herren er vår styrke. Vi gleder oss i Gud, og blir rett og slett litt lettere til sinns. Omstendighetene blir blendet av gleden i Gud. 

En sang jeg har hørt på om og om og om igjen de siste ukene er en som heter "Jag vet vad jag har" av ei svensk dame som heter Ida Møller. Anbefaler deg å søke den opp! Jeg setter den på i bilen, når jeg trener, og blir orntli glad av den! Når jeg blir litt motløs og frustrert setter jeg den på, og blir glad. Jeg kunne fort i de settingene satt på en inderlig lovsang, fordi det er det jeg ofte har gjort, og kanskje da felt noen tårer samtidig. Men jeg har opplevd veldig stor styrke i det å heller sette på den sangen, og la "gleden i Herren bli min styrke". La gleden i Herren, og hva jeg har i han bli større enn omstendighetene.

Ha en fiiiin søndag - 
og kos deg med "Jag vet vad jag har" :)


mandag 9. mars 2015

De uforglemmelige øyeblikkene

Vi er veldig heldige, og har ei datter som flere ganger i løpet av dagen er smørblid. Spesielt på morran når vi løfter henne opp fra vugga og hun får ligge mellom oss i senga. Hun gliser fra øre til øre, prøver å formulerer noen lyder og ler faktisk litt også. Noen ganger kan hun stirre lenge på meg, og plutselig kommer det et skikkelig glis. Noen av de øyeblikkene brenner seg fast i hjertet mitt, og de er kun lagret der. 

Det er nemlig ikke et kamera tilstede som fanger gleden i øynene hennes. Noen ganger prøver jeg å snike frem telefonen for å ta bilde av det. Jeg får kanskje et bilde av at hun smiler, som jeg kanskje kan dele på instagram for å vise andre. Og ja, det ville gi meg en god del likes. Men det brenner seg ikke fast i hjertet mitt på samme måte.

Jeg vet ikke hva hun tenker de gangene hun ser på meg sånn, men jeg føler meg verdsatt. Selv om ikke hun skjønner det selv fomidler hun en form for kjærlighet som jeg virkelig setter pris på. Men den kjærligheten hun formidler når ikke like godt inn til meg de gangene jeg er mer opptatt av å prøve å fange det med telefonen min enn å ta imot. 

Jeg tror Gud veldig ofte vil prøve å formidle noe til oss på den måten, men så er vi for opptatt med å få tatt et bilde av det sånn at vi kan legge det ut på instagram og vise andre hvor vi er eller hva vi er med på. Been there, done that - og kommer helt sikkert til å gjøre det igjen. Så jeg snakker like mye til meg selv her. Men jeg tror vi ofte går glipp av de øyeblikkene med Gud som brenner seg fast i hjertet vårt, fordi vi skal ta et bilde.

Så er faktum den at vi kan miste telefonen vår der bildene var lagra på vei hjem (eller miste den i do rett før man skal på for å lede lovsang..ja, jeg gjorde det en gang for noen år siden..) Og da er kanskje bildene borte for alltid? De øyeblikkene som er lagret i hjertet ditt forsvinner ikke, de blir der. 

La oss bli mer opptatt av å lagre ting i hjertet enn på telefonen. La Gud få tale til deg og fortelle deg at han elsker deg uten at du må fange det med telefonen. Det vil fylle hjertet ditt med Guds kjærighet, og hans løfter til deg. Og livet utgår fra hjertet ditt, ikke fra galleriet på telefonen din.


"Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer,
for livet utgår fra det"
Ords 4:23




onsdag 4. mars 2015

Ta de til fange

Noen ganger i livet er man litt ekstra sårbar. Jeg tror de fleste som nettopp har blitt mamma kan skrive under på at da blir man litt sårbar. Lite søvn, masse hormoner, masse følelser.. Det er også noen ganger i livet djevelen er litt ekstra aktiv på å prøve å sette oss ut av spill, og det er blant annet de gangene vi tar steget inn i noe nytt som Gud har leda en til. Der har dere meg nå; nybakt mamma og nyansatt lovsangsleder.

Du vil ikke tro hvor mange tanker som dukker opp, som vil prøve å sette meg ut av spill. Tanker om hvordan jeg fungerer i den nye oppgaven, og tanker rundt meg som person og lovsanger. Noen nye tanker, og noen tanker jeg har måttet kjempe mot 1000 ganger før.

Legg merke til at jeg sier tanker. For saken er den; det er ingen som har sagt til meg "du gjør ikke en god nok jobb" - det er en tanke som dukker opp fra ingensteder. Det er ingen som har sagt til meg "du synger egentlig ikke så veldig fint" - det er en tanke som dukker opp. Og hvor kommer de tankene fra? Ikke fra Gud hvertfall. 


"..og ta hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus"
2. Kor 10:5

De tankene kan vi ta til fange, vi trenger ikke godta at de skal få rote rundt i hodet vårt, og ta fokus bort fra det vi egentlig skal gjøre. For det er det de gjør. De får kanskje ikke noen store konsekvenser med en gang, men de roter rundt og tar fokus bort fra Gud. Kanskje vi ikke alltid vet hvordan vi skal ta de til fange. En sikker vinner for å få stoppe de er å tilbe Gud. Det er ikke alltid jeg skjønner at det er det jeg må gjøre før jeg har rukket å bli usikker, og kanskje felt en god dose tårer. Men jeg ønsker å bli flinkere på det. Lovsynge Gud og takke han for hans planer, hans løfter, hans godhet, hans nåde, hans styrke. Det er nettopp de tingene djevelen ikke vil vi skal ha fokus på, for de tingene gjør oss sterkere og gjør at vi lar Gud bruke oss til det han hadde tenkt.

Vet ikke om du kjenner deg igjen i det jeg skriver, men håper det kan være til oppmuntring. At det kan oppmuntre deg til ikke å gi de tankene som prøver å stoppe deg mulighet til å rote rundt, men at du heller skal velge å tilbe Gud. Velge å si "takk Gud at du har kalt meg" igjen og igjen og igjen. La det føre til at du får enda mer fokus på Gud, i stede for mindre. 




mandag 23. februar 2015

Ukens lovsang: No longer slaves


Jonathan David & Melissa Helser

You unravel me, with a melody
You surround me with a song
Of deliverance, from my enemies
Till all my fears are gone

I'm no longer a slave to fear
I am a child of God


From my mothers womb
You have chosen me
Love has called my name
I've been born again, into your family
Your blood flows through my veins

I am surrounded by the arms of the Father
I am surrounded by songs of deliverance
We'll be liberated from our bondage
We're the sons and the daughters
Let us sing our freedom


You split the sea
So I could walk right through it
All my fears were drowned in perfect love
You rescued me
So I could stand and sing
I am a child of God

Elsker proklamasjonen i denne låta! Vi er Guds barn, og vi er ikke slaver for frykt. Frykt for ikke å lykkes, frykt for sykdom, frykt for død, frykt for å ikke ha nok til å betale regningene denne mnd, frykt for hva som ligger rundt neste sving.. Vi er Guds barn, og trenger ikke frykte noe som helst.


torsdag 19. februar 2015

Avhengig

Vet du hva jeg er avhengig av? Å bli minnet på Guds løfter. Men så glemmer jeg kanskje noen ganger at jeg er avhengig av det. For litt siden ble jeg bedt for, og noe av det han minnet meg på var viktigheten av å gjøre som Maria, være i Guds nævær. "Det vet jeg da!" tenkte jeg.. Så skjønte jeg noen sekunder etter at jeg trengte virkelig å bli minnet på det. I går var jeg på bønnemøte i menigheten vår, og ei av de som var der delte mange av Guds løfter for en av situasjonene vi er midt oppi nå. Det var bibelvers og løfter jeg har hørt mange ganger før, men jeg trengte virkelig å bli minnet på det. Sånn at jeg kan se på Guds løfter og ikke utfordringene..

Før Mathea ble født, og de første dagene på sykehuset fikk vi mange tips til hva vi kunne gjøre i ulike situasjoner vi kunne møte på. Men så er det ikke alltid like lett å huske det når man plutselig står midt oppi noe. "Hva skulle jeg gjøre her igjen..?" Da var det veldig godt med en mld som sa "Du har sikkert hørt det tusen ganger før, men.." Joda, jeg hadde hørt det mange ganger allerede, men klarte ikke å huske det når jeg trengte det. Da så jeg kun utfordringen, ikke hvordan jeg skulle løse det.

På samme måte er det med Guds løfter for livet vårt og tingene vi møter. Vi trenger å minne oss selv på det, og vi trenger å omgi oss med andre som kan minne oss på det. Les Guds ord, skriv det ned.. Det er ikke et nederlag å måtte bli minnet på det, det er helt normalt.


Kanskje du til og med kan minne noen andre på Guds løfter i dag? Selv om de har hørt det mange ganger før 
trenger de det kanskje igjen :)


onsdag 11. februar 2015

En selvfølge..?

For noen uker siden hørt jeg en tale der dette spørsmålet ble stilt "Er det en selvfølge at vi forlater de 99 for å redde den ene..?" Det fikk meg til å tenke. 

Så stiller jeg spørsmålet videre.. Er det en selvfølge at vi gjør det vi føler oss ledet til i lovsang for å åpne for at Gud skal møte den ene, selv om de 99 andre kanskje rynker litt på nesa av det? Ei jeg kjenner gjorde noe veldig kult en gang. Under en lovsangsstund følte hun tydelig Gud sa hun skulle synge "Fly on the wings of love.." Hadde du gjort det? Det gjorde hun. Og det hun ikke visste var at det sto en i salen som trengte å høre akkurat det for å få en bekreftelse på at Gud var tilstede. 

Jeg innrømmer gjerne at jeg er veldig usikker på om jeg hadde hatt guts til å gjøre det. Hva ville alle de andre tenke om meg? De 99 som sto der og var trygge.

Jeg tror vi trenger å bli flinkere på å våge å redde den ene, om det handler om å synge noe spontant, eller om det handler om å ikke dra møtet ut i all evighet. Dersom en av de 99 skulle komme med en kommentar (jeg kan nok noen ganger havne i den båten selv..) så tenker jeg at vi må huske hva det handler om. Det handler om at vi skal få med oss mennesker til himmelen, ikke at vi skal bli tilfredsstilt og ha mange gode følelsesmessige opplevelser. Lovsang handler ikke om oss, men om Gud og hans ønsker og planer.

Ha en fortsatt god uke :)


lørdag 24. januar 2015

"Vi vil se dine under"

Jeg er superfan av mennesker som skriver lovsanger på norsk! Anita er ei nydelig dame med et stort lovsangshjerte, og jeg er sikker på at Norge kommer til å høre flere av hennes sanger etterhvert (her sunget av Lillian Ravnåsen). Lytt på videoen under, og kos deg :)


video

Kanskje vi noen ganger bli så travelt opptatt av livet at vi glemmer at Gud er en Gud som fortsatt gjør under i dag. Bønnen i denne sangen er fantastisk.. "Vi vil se Dine under i våre liv!"

Klikk deg inn HER, og gi gjerne Anita en stemme :)



..og ha en velsignet god helg videre!