søndag 30. november 2014

Hva gjør de?

Noen ganger kan jeg se på lovsangsledere jeg tenker virkelig er salvet av Gud. Lovsangsledere som nesten uansett hva de gjør åpner opp for Guds nærvær der de er. Så kan jeg spørre meg selv "hva gjør de for å få det til..?"

Vet du hva jeg tror svaret er? De lever tett på Gud. De lever tett på Gud gjennom hele uka, ikke bare på bønnemøtet rett før møtet. De tar Han med i hverdagen. Jeg tror ikke de bruker hver time og hvert minutt på å lese bibel eller lovsynge, men jeg tror likevel de har en livsstil der Gud er en del av det som skjer.

Selvfølgelig er det mye man kan gjøre, som gjør det å lede lovsang enklere, det er mye praktisk man kan legge til rette. Selvfølgelig er det både bra og viktig å utvikle talentet sitt. Men til syvende og sist tror jeg ikke det er det som betyr noe. Til syvende og sist tror jeg det er et liv i tett relasjon med Gud som er viktigst. Viktigere enn alt annet. Noen ganger trenger vi å droppe å bruke masse energi på å gjøre alt "riktig", og heller bruke energien vår sammen med Gud. 

Den relasjonen gjenspeiles når vi leder lovsang. Det gudsnæværet i hverdagen gjenspeiles når vi leder lovsang. Vi kjenner Guds stemme, og vi kjenner Gud. Han kan overraske oss med hvor han vil den dagen, men vi kjenner han likevel. Lovsangen blir da et gjensvar på det livet vi lever i tett relasjon med han som skapte oss. Det gjensvaret vil merkes, og guds nærvær vil merkes uten at vi trenger å streve for å få det til.

La vår største lengsel, og vår første prioritet, 
være å leve livet vårt tett på Gud,
så vil vi bære med oss Hans nærvær der vi er..

-----------------------

I dag er det 1. søndag i advent dere. 
Advent betyr ventetid, 
og for oss blir det ventetid i dobbel forstand i år..



Det er snakk om bare noen uker før den lille prinsessa vår kommer til verden, og vi gleder oss veldig til å møte den lille skapningen som spreller rundt inni magen. Samtidig som jeg må ta livet litt med ro om dagen, er det mye som skjer for vår del fremover. Om 2 uker tar vi nemlig med oss flyttelasset vårt til Froland, et nytt kapittel skal i gang. Det er mye som skal planlegges, både ift det å flytte inn i hus, og det å få baby. Og det er mange følelser og tanker å ta hensyn til. Jeg har de siste årene hatt en veldig enkel adventskalender her på bloggen der jeg har lagt ut bibelvers hver dag. Det kommer jeg nok ikke til å gjøre i år, for energien strekker ikke til. Det kan hende jeg plutselig har masse inspirasjon, tid og overskudd til å dele tanker og andre ting, men det er viktig for meg at jeg gjør det av overskudd. Noen ganger i livet må man prioritere litt annerledes, og dette er en sånn periode for meg. Men; jeg lover å ikke forsvinne helt, og jeg lover uansett å komme sterkere tilbake. Har sagt det før, men den bloggen er en hjertesak for meg, og den klarer jeg ikke bare legge fra meg :)

Ønsker deg og dine en velsignet adventstid så lenge! 
Husk på det som er viktigst i tiden vi nå går inn i :)


fredag 21. november 2014

I deres kropp

"Eller vet dere ikke at kroppen deres er 
et tempel for Den Hellige Ånd,
som er i dere,
som dere har fra Gud,
og at dere ikke tilhører dere selv?
For dere ble kjøpt for en høy pris.
Gi derfor Gud œre i deres kropp
og i deres ånd,
for begge hører Gud til"
1. Kor 6:19-20

Hva vil det egentlig si å gi Gud œre i vår kropp, eller med vår kropp? Jeg synes det er mye enklere å snakke om det å gi han œre i ånden. Men da jeg leste dette for noen dager siden hang jeg meg litt opp i det første..i deres kropp..

I konteksten dette verset er tatt ut fra snakkes det om hor og sex, og det er selvfølgelig et viktig område. Men jeg tror vi kan snakke om det å gi Gud œre med kroppen vår på mange andre områder også. Det er ikke meningen at dette skal bli ett sånn "nå skal jeg gi deg dårlig samvittighet for at du ikke trener" innlegg, i det hele tatt. Trening og kosthold får, og stjeler, etter min mening alt for mye fokus i livet vårt og i samfunnet vårt. Jeg er selv utdannet innenfor idrett, og har jobbet/jobber som personlig trener. Jeg vet viktigheten av det, og kunne kommet med en lang liste over hvorfor man bør trene og spise sunt. Men jeg har også opplevd hvordan det tar litt overhånd, og hvordan det får mer fokus enn det skal. Hvordan man legger opp livet sitt etter trening. Så; uten å si "du må løpe og trene styrke 6 dager i uka" vil jeg likevel spørre hva du tror det vil si å œre Gud med kroppen din?

Noen fellesnevnere er det helt sikkert, men det vil ofte vœre individuelt også. Noen trenger faktisk det å ta tak i litt trening for å ta vare på kroppen sin, mens andre trenger å lytte til en kropp som sier "jeg trenger å slappe litt av". Noen trenger å ta tak i kostholdet sitt, mens andre trenger å lœre seg å slappe av med det å spise, og ikke tenke for mye på hva man putter i seg. 

Spør deg selv, og spør Gud - hva du burde ta tak i for å œre han med kroppen din. Handler det om hva du har på deg? Jeg vet ikke. Men jeg tror likevel det er noe å ta tak i for mange, uansett hva svaret er. Du ble kjøpt med en høy pris, og noe som er kjøpt med en høy pris lar vi ikke bare forfalle, vi passer på det. 

"Gi Gud œre i deres kropp og i deres ånd,
for begge hører Gud til"




søndag 16. november 2014

Lønnkammeret

Noen ting i livet tenker vi kanskje at vi kan, eller at vi vet. Likevel trenger vi å bli minnet på det av andre enn oss selv ved jevne mellomrom. Her om dagen leste jeg litt i den nye boka til Heidi Baker på jobb, og helt i starten skriver hun om hvordan hun er avhengig av lønnkammeret. Hun er avhengig av de øyeblikkene og stundene der hun søker Gud i sitt lønnkammer. Det er der hun får styrke og inspirasjon til å gjøre det hun gjør, hun hadde ikke klart noe uten. Det hadde blitt strev og noe hun prøvde å fikse i egen styrke og med egne tanker og ideer. 

Dette vet jeg at gjelder for meg også, jeg har erfart det gang på gang. Og jeg har selv både snakket mye om det, og skrevet om det. Likevel trengte jeg å bli minnet på det. Jeg trengte å bli minnet på at det er viktigere for meg å bruke tid med Gud der han får åpenbare sine planer og tanker, enn at jeg sitter ned selv og prøver å komme med noen lure ideer til hvordan ting kan gjøres, eller hva jeg burde skrive om. Da blir det eget strev, og det tapper en for krefter i lengden. Jeg tror heller ikke det blir like fruktbart som når Gud er den som får lov til å inspirere. Jeg har denne uka ved flere anledninger tenkt at "nå må jeg snart skrive et blogginnlegg", men egentlig ikke hatt inpirasjon til det. Da har det vœrt viktigere for meg å bruke tid med Gud i mitt lønnkammer, enn å sette meg ned å prøve å få frem noen fine ord om lovsang..

Så dette blir min lille påminnelse videre til deg i dag.. Husk lønnkammeret ditt. Hvordan ditt lønnkammer ser ut er helt sikkert ikke likt som mitt, men det har ingenting å si. Det viktigste er at du velger å bruke tid med Gud der du ikke skal jobbe med noe, eller produsere noe, samtidig. Men at du kan la Gud inspirere deg og gi deg alt du trenger. Gi deg tanker, ideer, bibelvers å gå på, sanger å synge.. Det er her du trener kjernemuskulaturen din, som jeg har skrevet om før. 

Jeg vet at det er det mest verdifulle jeg kan gjøre, likevel er det så lett å glemme. Eller lett å prioritere ned i alt det andre som skal fikses, eller som man "burde". La oss ikke gjøre det. Eller så er det lett å lese dette og tenke at "det skal jeg gjøre noe med" - men glemme det. Ikke gjør det heller. Ta tak i det, jeg er glad jeg gjorde det. 

Ha en velsignet søndag!


lørdag 8. november 2014

May I never lose the wonder

Jeg har de siste dagene hørt en del på låta Mercy av Matt Redman, og elsker broa! Elsker bønnen som ligger i den. Bønnen om å aldri slutte å beundre Gud. Aldri slutte å se storheten og verdien i Hans nåde. Bønnen om å alltid synge halleluja. En bønn som jeg fort kan be med hele meg fordi jeg ikke ønsker at det med lovsang skal bli en rutine og en vane. Men at jeg alltid skal beundre Gud, på nytt og på nytt. Fra livet mitt der og da.

May I never lose the wonder
oh the wonder of Your mercy
May I sing Your hallelujah
Hallelujah, Amen


onsdag 5. november 2014

Med iver

..og de som søker meg med iver, 
de skal finne meg.
Ordsp 8:17

Søker vi Gud med iver i lovsang? Eller har det blitt en rutine å lovsynge?

Jeg tror ikke Gud gjemmer seg for oss når vi lovsynger, jeg tror han er 100% tilstede. Jeg tror han ser på oss og elsker når vi gjør det han skapte oss til. Da jeg leste verset over i dag fikk det meg likevel til å tenke. Jeg ønsker alltid å oppleve Guds nœrvœr i lovsang, og se mer av han. Jeg vet at det ikke alltid trenger å se likt ut hvordan vi opplever Guds nœrvœr, og jeg vet at han alltid er tilstede, men jeg innrømmer også at det er ikke alltid det føles som han er det. 

Kanskje jeg her må stille meg selv spørsmålet om jeg har søkt Gud med iver? Både gjennom ukene i forkant, og den dagen jeg skal lede? Eller har jeg har planlagt, sunget sangene, bedt og ledet på rutine? Jeg kan kanskje ha bedt bønnen "Gud vi ønsker å se mer av deg" - men har jeg bedt den også på rutine? 

Alt dette kan nok variere litt, og noen perioder søker jeg Gud med større iver enn andre. Dette verset ble likevel noe som oppmuntret meg i dag, til å søke Gud med iver. Jeg ønsker å søke Gud med iver underveis i uka, og jeg ønsker å søke Gud med iver de gangene jeg leder lovsang. Iver trenger ikke å vœre intenst og stressende, men det kan bety å søke Gud med en ny lengsel. En oppriktig lengsel etter å se mer, etter å vœre med han, etter å vœre i hans nœrvœr.

Ta med deg bibelverset,  og be om at Gud skal fylle deg med en lengsel om å søke Han med iver. Det er hvertfall min bønn.