søndag 26. oktober 2014

Skulle så gjerne..

Skulle du noen ganger ønske du var flinkere på flere ting? Det skulle jeg. Jeg kan se på de rundt meg, og legge merke til ting de får til som jeg ikke selv føler jeg strekker til på. Jeg skulle så gjerne vœrt flinkere på å oppmuntre mennesker daglig. Skulle gjerne hatt energi til å alltid vœre veldig imøtekommende og interessert. Skulle gjerne alltid hatt overskudd til å ta kontakt og bli kjent med nye mennesker. Skulle gjerne vœrt flinkere til å gi ting til de rundt meg. Skulle så gjerne..

Jeg innrømmer også at dette er ting jeg kan se på andre som er i samme tjeneste som meg og føle at de fikser. Da burde vel jeg også det..? 

I dag leste jeg i Romerne 12, og ble så oppmuntret! Der står det fra vers 4:


"For slik som vi har mange lemmer på en kropp, 
men uten at alle lemmene har samme funksjon,
slik er vi, selv om vi er mange,
en kropp i Kristus.
og hver enkelt er vi hverandres lemmer.
Vi har da gaver som er ulike ifølge den nåde som er gitt oss.
Hvis det er profeti, bruk den i overenstemmelse med troen,
eller om det er en tjeneste, bruk den i tjenesten.
Den som lœrer, må ta vare på lœrdommen,
den som oppmuntrer, må ta vare på oppmuntringen.
den som gir, må gi med gavmildhet,
den som har lederansvar, må lede med iver,
den som viser miskunn må gjøre det med glede."

Vi må huske at det er ikke vi som skal gjøre alt. På samme måte som hjertet vårt har sin funksjon, og lilletåa har en helt annen funksjon - så har vi som mennesker ulike funksjoner. Noen skal vœre de som alltid er flinke til å lytte, mens noen er de som tar seg av å få nye til å føle seg veldig velkomne. Noen leder lovsang, mens andre er superflinke på å invitere andre hjem på lunch. Vi har ulike personligheter, og ulike styrker. Det er ingen som klarer alt, selv om det noen ganger kan se sånn ut.

Samtidig er vi i ulike faser i livet, ift hvor mye energi vi har, og hva som er viktig for oss å bruke tid og krefter på i den epoken. Jeg er i en periode nå der mye av mine krefter skal gå til den lille som vokser inni meg, og da er er det naturlig at jeg ikke har like mye krefter til alt mulig annet. Det er naturlig, men jeg må minne meg selv på at det er naturlig, for det er fort å se på tingene jeg ikke fikser - og faktisk glemme at jeg bœrer frem en liten skatt.

Vi kan selvfølgelig la oss oppmuntre til å bli flinkere på f.eks det å oppmuntre hverandre. Men ikke la det bli en tvangstrøye. Ikke la det bli en tvangstrøye å alltid måtte vœre den lovsangslederen som skal klare alt i tillegg til å lede lovsang. Se på de tingene du får til, de tingene du faktisk gjør - i stede for å se på det du ikke gjør. Og gi deg selv et stort klapp på skuldra. Si deg fornøyd, uten at det kommer et "men jeg skulle så gjerne.. eller jeg burde.." Det er veldig lett for meg å poste dette innlegget - for så å litt senere i dag se noen andre gjøre noe som ikke jeg har gjort, eller har energi til. Glemmer jeg ikke da at jeg har brukt tid på noe jeg tror jeg er kalt til i dag, og at det er bra nok?

Se på hva du gjør, se verdien i det, uten å tenke at du skal gjøre alt annet i tillegg. Og vœr heller takknemlig for det de andre gjør - vœr takknemlig for at dere sammen utgjør kroppen, og sammen utfyller hverandre.

Gi deg selv et klapp på skuldra, 
se på de tingene du gjør uten å tenke at det er for lite -
for det er det ikke!
Om du selv tenker at "det er jo ingenting" -
så er det nok :)




2 kommentarer:

Fjordheim sa...

TAKK
Ja eer vi ikke der mange av oss, alt for ofte.
Vi ser så lett det vi ikke klarer og ikke kan.
Men heldigvis skal ingen av oss stå alene.
Vi er flere som står sammen, og vi skal dele på arbeidet. Heldigvis.
ta vare på deg slev og den lille du bærer på.
Ønsker deg ei velsignet god uke :)

Kristin sa...

Ååå for et fint innlegg! :) Håper du får en fin uke!