mandag 8. september 2014

Takknemlig

Vet du hvor jeg har vœrt den siste uka? I sol og varme på Kreta. Om det var deilig? Ja! Jeg elsker norsk høst, men å få en uke med avkobling fra jobb, rutiner, internett og dagliglivet var godt for kropp og sjel. Noe av det første vi fikk vœre med på da vi kom hjem igjen, var å lede lovsang i Filadelfia. Flyet letta fra Kreta rundt midnatt natt til søndag, vi var hjemme og i seng kl 05.30, og kl 09.00 var det lydsjekk. Jeg skal ikke legge skjul på at vi var litt slitne, både meg og Johannes. Men; på tross av det.

Da formiddagsmøtet var ferdig var jeg veldig takknemlig. Takknemlig over å få tjene på den måten jeg gjør. Takknemlig over at det lille jeg har kan brukes til noe større. Takknemlig for å få vœre med på noe større. Takknemlig for tilliten jeg blir vist. Takknemlig for å få stå i lovsangstjenesten og få lede mennesker i lovsang. Lede mennesker til å rette blikket sitt mot Gud. Rett og slett bare veldig takknemlig.

Vi var hjemme noen timer midt på dagen og fikk oss litt søvn, før vi var tilbake der kl 17.00 for å spille på kveldsmøtet. Kroppen var fortsatt ikke helt med etter et døgn med veldig oppstykket søvn, men jeg var fortsatt veldig takknemlig. 

Ser vi fort på det som en selvfølge å få vœre med å lede lovsang når vi har gjort det en stund? Vi har nok lett for å havne i den grøfta (jeg snakker like mye om meg selv her). Vet du hva? Det er ingen selvfølge, og det trenger vi å minne oss selv på. Vi må huske at vi er priviligerte som får muligheten. Jeg hadde opplevelsen av å vœre veldig takknemlig på søndag, og vil minne meg selv på det fremover. Vœre takknemlig for det jeg far vœre med på, og se verdien i hver eneste lille eller store ting jeg gjør.




Ingen kommentarer: