lørdag 27. september 2014

"Nå går det jo bra"

For noen dager siden snakket jeg om det å ta en opprydning i hodet. Jeg måtte nemlig det, fordi jeg var veldig sliten. Vil du høre hva som skjedde etter at jeg hadde tatt et lite skippertak på å få noen ting ut av verden?

Jeg følte meg 10 kg lettere, tårene trakk seg litt tilbake, og jeg tenkte etterhvert "dette går jo bra, hvorfor sa jeg nei til de tingene? Kanskje jeg skal si at jeg kan likevel..?"

Jeg skjønte fort at jeg ikke kan det, fordi det var en grunn til at jeg hadde tatt den opprydningen. Jeg følte meg 10 kg lettere fordi jeg hadde bestemt meg for noen ting, så det lå ikke så mye i hodet som sa "dette må du få fiksa nå, dette må du bestemme deg for snart..". Jeg følte meg 10kg lettere fordi jeg visste at det ikke var så mye som skulle skje fremover, og jeg hadde frihet til å slappe av og gjøre det jeg hadde lyst til. Men hva hadde skjedd om jeg hadde sagt "jeg er med likevel jeg"? Da hadde de tingene blitt lesset tilbake på meg. Det er så fort å ta på seg for mye selv om man vet at man egentlig ikke orker, og at det var en grunn til at man sa nei.

Så mitt lille tips til deg i dag, i forlengelse av det å ta en liten opprydning dersom du merker du har for mye å tenke på; ikke less det tilbake bare fordi du nå faktisk føler du har overskudd. NYT det å ha overskudd! NYT å ikke måtte ta stilling til så mye hele tiden, bare tenke på det du har lyst til. 

Jeg gjentar det jeg skrev i forrige innlegg:

Lovsang handler om hele livet ditt. Det handler ikke om de tingene du gjør som "får et synlig resultet" for de rundt deg. Noen ganger ser det litt annerledes ut enn vi er vant med, og det er helt ok :)

Siste tankene mine rundt dette, og kanskje det viktigste jeg har lœrt (holder på å lœre) så langt kommer snart, så da snakkes vi igjen da. I mellomtiden ønsker deg en velsignet god helg, full av liv og kjœrlighet!

"Min sjel, lov Herren, 
og glem ikke alle Hans velgjerninger"
Salme 103:2


onsdag 24. september 2014

En opprydning i hodet

De siste ukene har jeg lœrt noe nytt. Jeg vet at man trenger å slappe litt mere av når man er gravid, man skal lytte til kroppen og gi den hvile. Det betyr ikke at man skal kutte ut all aktivitet og trening, men man trenger begge deler. Dette visste jeg. Det jeg har lœrt nå er at man blir fortere sliten i hodet også når man er gravid! Hvertfall gjør jeg det, og jeg har snakket med en del andre som kan si seg enig. Det er mye som skjer, mye nytt som foregår, mye planlegging som pågår hele tiden, og rett og slett veldig mange tanker som fyller opp hodet. I tillegg til disse hormonene som kan ta helt av noen ganger. 

Det er ikke sikkert du er gravid, og opplever akkurat det samme som meg. Men det kan hende du likevel kjenner deg igjen i det å ha for mye å tenke på, det å streve litt for å holde hodet over vann. Kan jeg gi deg et råd? Ta det på alvor. Jeg var ikke flink nok selv til å kjenne igjen signalene, og plutselig sa hodet tydelig i fra at "nå må du stoppe litt opp hvis du skal klare å holde hodet over vann". Og jeg skjønte at nå er det alvor..

Jeg måtte rydde opp i kalenderen min, ved å si nei til de tingene som lå foran og ventet på et svar om jeg kunne vœre med på eller ei, og si nei til forespørsler som dukket opp. Jeg måtte lage en liste over småting jeg hadde hengende over meg som måtte fikses eller svares på (mailer, meldinger..) og få det unna. Jeg måtte gå over kalenderen min, sånn at jeg har en god oversikt over alt som skjer fremover. Jeg måtte bestemme meg for at jeg "må" ikke skrive flere blogginnlegg i uka, dersom jeg faktisk ikke orker å tenke så veldig. Jeg måtte rett og slett rydde opp i hodet mitt. 

Det å si nei kan i seg selv vœre en utfordring, spesielt når det gjelder ting som har med menighet og lovsang. Det var på en måte lett, fordi jeg rett og slett ikke orket, hodet mitt ville ikke. Samtidig som man blir litt plaget av tanken "burde jeg ikke klare det da"? "Burde jeg ikke vœre med på alt sånt, burde jeg ikke skrive masse blogginnlegg om lovsang - det er jo det jeg brenner for"? Jo, jeg brenner for det. Men lovsang kjœre deg - det handler om hele livet ditt. Det handler ikke om de tingene du gjør som "får et synlig resultat" for de rundt deg. Noen ganger ser det litt annerledes ut enn vi er vant med, og det er helt ok. 

Det kommer et par innlegg til rundt dette de neste dagene, men jeg stopper her i dag. For kanskje det er her du må begynne; med å rydde litt opp i hodet ditt. Gjør de små, enkel (eller vanskelige) grepene som tar litt vekt av skuldrene dine, som gir deg litt mindre å tenke på. Det er helt greit å gjøre det. Ta det som en varm oppfordring fra meg, og ikke se på det som et nederlag. 

Så snakkes vi igjen om litt :)


onsdag 17. september 2014

Ukens lovsang: For evig

For mange mnd siden skrev jeg om "Ukens lovsang: Forever". Dette er en låt både Bethel music og Kari Jobe har med på de siste albumene sine, og jeg elsker den! Den er så mektig! Den er nok den lovsangen jeg har hørt mest på de siste 10 mnd :) I vår ble den oversatt til norsk av noen flinke folk i Fildadelfia Oslo, jeg jeg har lyst til å dele teksten med deg dersom du ikke har fått den med deg.

For evig

Stjernene de gråt
og dagen ble til natt
verdens Frelser spottet og forlatt
På korset hang Hans kropp
Hans blod det rant for oss
Alt vår synd og skam ble lagt på Ham

En siste åndedrett
Mens himmelen så vekk
Guds egen sønn ble lagt i mørke
En kamp i graven sto
Men mørkets makt Han slo
og brøt for evig dødens lenker

Jorden skalv i det graven åpnet ble
fullkommen kjœrlighet en seier vant
Så død hvor er din brodd?
Var Kristus har stått opp
og overvunnet døden

For evig er Han herliggjort
For evig er Han løftet høyt
For evig har Han seiret
Lever i dag
Han lever i dag

Œre halleluja
Œre halleluja
Œre halleluja
Seieren er Hans




søndag 14. september 2014

Hva bœrer du?

"Akkurat nå bœrer jeg ingenting, jeg sitter nede og leser.." tenker du kansje nå. Eller "jo, jeg bœrer denne og denne byrden.." Det jeg vil snakke litt om i dag er hva vi er bœrere av åndelig.

Ofte kan vi be om å få se mer av Gud i lovsangen, og i møtene våre. Det er absolutt bra, vi ønsker det. Jeg hørte en tale for litt siden som fikk meg til å tenke på en annen ting også. Er vi klar over hva vi allerede bœrer? Og forvalter vi det?

Det står i bibelen at der to eller tre er samlet i Jesu navn, der er Gud midt i blant dem. Matt 18:20. Jeg tror ikke vi må trygle Gud om å komme på møtene våre, han er der, han er klar for å møte oss. Han er tilstede i vår lovsang. Kanskje vi også må be om at vi skal klare å se hva han vil, hvor han vil - om at vi skal klare å forvalte det vi allerede er bœrere av? Den hellige ånd er gitt oss, vi er bœrere av Den hellige ånd. Ap. gj. 2:2-4. Gud virker gjennom sin ånd, altså Den hellige ånd. Kanskje vi også må be om å klare å gjenkjenne hva Den hellige ånd allerede gjør gjennom oss, og forvalte det riktig der og da?

Det blir flest spørsmål, og ikke svar. Jeg har ikke noe svar å komme med, jeg har bare tenkt en del på det i det siste selv, og hadde lyst til å dele det. Jeg er for at vi skal be om å få se mer av Gud, jeg ble bare også trigga av det å selv bli obs på hva jeg allerede er bœrer av, og å forvalte det riktig. Ta det med deg som en inspirasjon om du vil, og del gjerne dine tanker også rundt det :)

Ha en fin søndag i sola der du er!


onsdag 10. september 2014

Dine tanker for meg..

Det er ikke hver dag jeg har like god tid til å sette meg ned å lese i Bibelen før jeg drar på jobb, men jeg blir uansett alltid oppmuntrert av å lese en salme. Jeg elsker salmene! I dag har jeg lyst til å oppmuntre deg med et lite vers fra salme 139.


Hvor uutgrunnelige Dine tanker er for meg, å, Gud!
Hvor veldig er summen av dem!
Salme 139:17

Vit at Guds tanker for deg er større og flere enn du aner. Han har planer for fremtiden din, og han har mange ting han gleder seg til å vise deg, gleder seg til å se deg ta steg ut i. Vit det og stol på det, midt i den hverdagen du opplever, og midt i alle livets tanker og bekymringer :)


Ha en velsignet god dag og uke videre!

mandag 8. september 2014

Takknemlig

Vet du hvor jeg har vœrt den siste uka? I sol og varme på Kreta. Om det var deilig? Ja! Jeg elsker norsk høst, men å få en uke med avkobling fra jobb, rutiner, internett og dagliglivet var godt for kropp og sjel. Noe av det første vi fikk vœre med på da vi kom hjem igjen, var å lede lovsang i Filadelfia. Flyet letta fra Kreta rundt midnatt natt til søndag, vi var hjemme og i seng kl 05.30, og kl 09.00 var det lydsjekk. Jeg skal ikke legge skjul på at vi var litt slitne, både meg og Johannes. Men; på tross av det.

Da formiddagsmøtet var ferdig var jeg veldig takknemlig. Takknemlig over å få tjene på den måten jeg gjør. Takknemlig over at det lille jeg har kan brukes til noe større. Takknemlig for å få vœre med på noe større. Takknemlig for tilliten jeg blir vist. Takknemlig for å få stå i lovsangstjenesten og få lede mennesker i lovsang. Lede mennesker til å rette blikket sitt mot Gud. Rett og slett bare veldig takknemlig.

Vi var hjemme noen timer midt på dagen og fikk oss litt søvn, før vi var tilbake der kl 17.00 for å spille på kveldsmøtet. Kroppen var fortsatt ikke helt med etter et døgn med veldig oppstykket søvn, men jeg var fortsatt veldig takknemlig. 

Ser vi fort på det som en selvfølge å få vœre med å lede lovsang når vi har gjort det en stund? Vi har nok lett for å havne i den grøfta (jeg snakker like mye om meg selv her). Vet du hva? Det er ingen selvfølge, og det trenger vi å minne oss selv på. Vi må huske at vi er priviligerte som får muligheten. Jeg hadde opplevelsen av å vœre veldig takknemlig på søndag, og vil minne meg selv på det fremover. Vœre takknemlig for det jeg far vœre med på, og se verdien i hver eneste lille eller store ting jeg gjør.