søndag 10. august 2014

Grønne fingre?

I dag skal jeg røpe noe om meg selv; jeg har mye å lœre når det kommer til det å passe på blomster! Jeg har absolutt bedret meg, men har fortsatt et stykke igjen å gå.. Klarer jeg å ha en blomst i mer enn noen uker er jeg ganske fornøyd. Jeg kan fort glemme å vanne, så da heller jeg på litt ekstra for å ta igjen det tapte, og den ender med å drukne. I tillegg skal en del blomster (hvertfall de som står ute på bordet om sommeren) plukkes. Jeg må fjerne de blomstene som er døde, sånn at nye kan vokse frem. Det er heller ikke lett å huske skal jeg si deg! 

Jeg har en blomst som egentlig så helt fortapt ut for noen uker siden, alle blomstene på var døde. Trodde jeg hvertfall, før jeg så at det var noen få levende der, og noen få knopper. Så jeg plukka bort alt det døde, og den så nesten verre ut, for det var nesten ingenting igjen av den. Men nå! Nå skal du se den. Den er faktisk veldig fin, men masse nye blomster på. Og hvor vil jeg med å fortelle dette (bortsett fra å skryte av at jeg klarte å redde en døende blomst..)??

I Johannes kan vi lese om at at Jesus er det sanne vintre, og at Gud er vingårdsmannen. Vi leser om at vi ikke kan bœre frukt uten at vi blir i Jesus, holder oss nœr til han. Jeg har lyst til at livet mitt skal bœre frukt, i mange former. Det krever faktisk at jeg holder meg nœr til Jesus. Det funker ikke å koble greinen av treet, og forvente at den da skal blomster videre på samme måte. Jeg må vœre koblet på, noe jeg har merket flere ganger. Noen perioder kan jeg vœre dårligere på å bruke tid med Gud enn jeg ønsker, og da ser jeg ikke de samme fruktene. En tett relasjon med Gud gir frukter. I en tett relasjon med Gud åpenbarer Han flere ting for meg, og minner meg på ting som jeg kanskje kan dele videre? Det er en frukt.

"Og hver gren som bœrer frukt, beskjœrer han, 
så den kan bœre mer frukt"
Joh 15:2

Og her kommer alt blomstersnakket mitt inn.  For; på samme måte som jeg måtte beskjœre blomsten min for at de nye blomstene skulle få plass til å blomstre, så må vi tillate at Gud beskjœrer oss. Hvordan da? Kanskje det er ting i livet vårt som må fjernes. Noe vi bruker masse tid på, som må fjernes. En uvane vi har, som må fjernes. Noe vi selv ser på som innbringende, som ikke er det. Ikke vet jeg, men jeg vet at jeg trenger å beskjœres, og det på jevnlig basis. Tillater vi Gud å gjøre det? Det kan vœre både sårt og vanskelig å gi slipp på ting, og det kan noen ganger gå på stoltheten løs. Det kan til og med ta litt tid.

Jeg lar spørsmålet stå åpent, så kan du selv tenke litt på det. Men vit at på samme måte som blomsten våknet til liv ved at jeg fjernet en del (ganske mye faktisk..) rusk - så vil ditt liv også blosmtre og bœre enda mer frukt dersom du lar Gud beskjœre deg litt en gang i blandt. 

God søndag :)




Ingen kommentarer: