onsdag 27. august 2014

Duften fylte hele huset

Jeg har snakket mye om Maria, og måten hun tar seg tid til å sitte foran Jesu føtter og lytte til Han. Hun er et stort forbilde for meg på det området der. Vi møter Maria flere ganger enn dette i Bibelen, og den hendelsen jeg skal snakke om i dag er også en gang der Jesus kommer hjem til Maria, Marta og Lasarus. Underveis i festmåltidet henter Maria en krukke med nardus olje som hun smører utover Jesu føtter. Denne handlingen gir oss kanskje ikke bakoversveis sånn med en gang, men likevel er dette en fantastisk tilbedelseshandling hvis vi tenker litt på det.

Oljen er verdt en hel årslønn, og hun gir den med glede til Jesus. Det viser bare litt av hjertet hennes, og kjœrligheten hennes til han. Hun ønsket å vise at hun œret Han, foran alle sammen. Hun kunne valgt å bruke den på seg selv jevnlig, og det ville gjort at hun fremsto som mere "vellykket"  - det var nemlig bare de aller rikeste og mest velstående som hadde råd til noe sånt. Men hun la kronen sin, œren sin, ned for Jesu føtter.

Det som har festet seg mest ved meg ved denne hendelsen er en enkel setning..



"Huset ble fylt av duften av salveoljen"
Joh 12:3

Vet du hva? Maria sin tilbedelseshandling fylte hele huset med en fantastisk duft.

Jeg tror at når vi velger å tilbe Jesus, sånn som Maria, så vil det stedet der vi er fylles med en duft. En duft som man legger merke til. Jeg har et ønske om at min tilbedelse skal han en sånn virkning. Jeg vil det skal merkes der jeg er at jeg med livet mitt tilber Gud. La det bli din drøm og ditt ønske også. Tilbe Gud ut av ren kjœrlighet, og la huset ditt fylles med duften.


Inspirasjonen til dette innlegget fikk jeg fra en tale av Egil Svartdahl jeg hørte på søndag i Filadelfia. Jeg anbefaler deg å lytte til den - du finner den ved å følge linken under:




mandag 25. august 2014

Nye norske lovsanger

Du har kanskje fått det med deg allerede, men David Andre Østby har nettopp kommet med 2 nye lovsanger på norsk! De har blitt sluppet som singler begge to, og om ikke alt for lenge kommer hele plata. Jeg kan si med hånda på hjertet at du burde glede deg :)

Enn så lenge anbefaler jeg deg å laste ned "Velkommen" og "Gi meg Jesus" på itunes.





Jeg tror det er både bra og viktig å synge norske lovsanger
og er så takknemlig for de som da skriver det. 


søndag 24. august 2014

Her og nå

Livet forandrer seg dere, og omstendighetene forandrer seg. Jeg har opplevd ganske mye siden jeg som 18-åring flyttet til Australia i ett år, for så å flytte til Oslo når jeg kom hjem. Her har jeg da hovedsaklig bodd siden, og til jul flytter vi igjen. Jeg og Johannes tar med oss den lille prinsessa som ligger i magen (hjertet mitt hopper av glede!!), og flytter til sørlandet. Det er både skummelt og veldig bra på en gang. 

Jeg har opplevd livet generelt med alt det har ført med seg, men også i lovsang og som lovsanger har jeg både opplevd og fått ta del i masse. Og jeg er så takknemlig for alt sammen! Jeg gleder meg også veldig til det som ligger foran, det blir virkelig veldig spennende! Mer om det vil jeg dele en anna gang - stay tuned ;)

Men så er det her og nå da. Her og nå. Noen ganger når vi har mye som skal skje, så er det lett å leve litt i fremtiden. Planlegge det som ligger foran, vente på det, glede seg, grue seg. Det er ikke noe feil i det nødvendigvis, det er bra å drømme. Men glemmer vi ikke da fort her og nå? Glemmer vi å se velsignelsene i livet her og nå, og storheten i det vi får ta del i her og nå?

Det er ikke sikkert du har det på akkurat samme måte som meg, at du faktisk skal flytte. Kanskje du drømmer om noe du håper skal skje en gang, og derfor glemmer verdien i her og nå? Uansett har jeg lyst til å oppmuntre deg til å få med deg det Gud har for deg her og nå. Jeg har hvertfall lyst til å få med meg det han har for meg. Og jeg har lyst til å kunne se tilbake på hver epoke av livet mitt og se at jeg der og da levde et liv der jeg i hverdagen husket på hvem jeg lever for, og gav Gud œre. 

Lovsang handler om hele livet ditt, og hverdagen din, dagen i dag. Få med deg det Gud har for deg som lovsanger nå, ikke gå glipp av det han vil vise deg, lœre deg, glede deg med. Tenk så mye jeg hadde gått glipp av dersom jeg for 3 år siden bare hadde fokusert på det vi nå den siste tiden har bestemt oss for å gjøre til jul? Der og da har ført til der du er i dag, her og nå fører til dit du skal. La alt sammen vœre en lovsang til Gud ut i fra hvordan livet er, hver dag.


Lovsyng Gud i dag ut i fra dagen i dag,
så vil det vœre med på å gjøre hele livet ditt til en lovsang! 


Ønsker deg en fiiiiin søndag, der du er :)



onsdag 20. august 2014

Min enkle påminnelse..

Kort, men det viktigste jeg vil si deg i dag:

"Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer,
for livet utgår fra det"
Ordsp 4:23

Bevar lovsangshjertet ditt. Bevar hjertet ditt som du vet er kalt til å lovsynge Gud, œre han, og leve for han.




onsdag 13. august 2014

Den bortkomne sønn

Lignelsen om den bortkomne sønn har de fleste av oss enten lest selv, eller blitt fortalt. For en liten stund siden leste jeg den på nytt, og tenkte på en ting. Jeg tror ikke det jeg tenkte på var hovedbudskapet Jesus ville få frem da han fortalte den lignelsen, men håper du likevel kan skjønne hva jeg mener.

Har du noen gang opplevd at det begynner nye mennesker i menigheten, som kanskje nettopp har blitt frelst, eller nettopp kommet tilbake til Gud. Ikke lenge etter at de har kommet tilbake får de synge en sang de har lagd på et møte. Eller kanskje de får bli med i lovsangsteamet, og de får lede en låt eller to. Samtidig har du vœrt med lenge. Du har vœrt trofast, du har vœrt på øvelser og vœrt med i teamet i mange år. Og den sangen - den hadde du lyst til å lede.

Skjønner du hvem jeg mener at vi som har gått i menighet lenge, kanskje hele livet, kan ligne litt på? Storbroren. Han ble frustrert over at faren stelte stand en stor fest, og mest av alt at han slaktet gjøkalven. Det hadde han aldri gjort for han, selv om Han hadde vœrt der hele tiden. Farens respons er denne: 


"Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. 
Men nå er det rett at vi skulle fryde oss og vœre glade, 
for din bror var død, og er nå blitt levende, han var fortapt, 
men er nå funnet"
Lukas 15:31-32

Vet du, jeg skjønner storebroren godt. Og jeg både skjønner og kjenner meg igjen i det jeg skrev over som vi lovsangere kan oppleve og føle. Her tror jeg vi må gjøre oss en bestemmelse. 

Vi må bestemme oss (igjen) for at det å vœre med i lovsangstjenesten ikke handler om at vi skal få gjøre det vi kanskje har veldig lyst til, men at vi skal gå i det Gud kaller oss til, og gå gjennom de dørene han åpner for oss. Vi skal tjene Gud og menigheten. Vi må se storheten i det at vi, som storebroren, alltid er hos Gud, og alltid får ta del i det han gjør. Vi må huske at Gud ser de tingene vi gjør gang på gang på gang, uten at kanskje noen legger merke til det. Han ser trofastheten, og han sier at den som er trofast i smått vil også vœre trofast i stort. Vi må huske på at Gud ser lengslen i hjertet vårt, og han ønsker at vi skal ta steg ut i lengslen, når tida er der for det. Vi må minne oss selv på at vi ikke kjenner veien denne personen har gått med Gud 100% selv om vi kan ha våre tanker om det utenfra.

Vi må minne oss selv på at Gud fremfor alt ønsker at vi skal utøse hjertet vårt til han, der ingen andre ser det. Og den kjœrligheten vi har til han, den lovsangen vi har til han, vil merkes på hele oss. De rundt vil merke det, og det vil lede mennesker til å lovsynge han, lengte etter han.

Vi må bestemme oss for å glede oss over lillebror, som har kommet tilbake der han hører hjemme, og glede oss over at han kan få uttrykke kjœrlighet og takknemlighet til pappa. Noen ganger er det akkurat det noen andre som kanskje ikke har kommet hjem igjen enda trenger å høre.


Og vit at Gud ser deg, 
og han fryder seg hver dag over at du tilhører Han, 
og over alt du gjør og er i lovsang :)



søndag 10. august 2014

Grønne fingre?

I dag skal jeg røpe noe om meg selv; jeg har mye å lœre når det kommer til det å passe på blomster! Jeg har absolutt bedret meg, men har fortsatt et stykke igjen å gå.. Klarer jeg å ha en blomst i mer enn noen uker er jeg ganske fornøyd. Jeg kan fort glemme å vanne, så da heller jeg på litt ekstra for å ta igjen det tapte, og den ender med å drukne. I tillegg skal en del blomster (hvertfall de som står ute på bordet om sommeren) plukkes. Jeg må fjerne de blomstene som er døde, sånn at nye kan vokse frem. Det er heller ikke lett å huske skal jeg si deg! 

Jeg har en blomst som egentlig så helt fortapt ut for noen uker siden, alle blomstene på var døde. Trodde jeg hvertfall, før jeg så at det var noen få levende der, og noen få knopper. Så jeg plukka bort alt det døde, og den så nesten verre ut, for det var nesten ingenting igjen av den. Men nå! Nå skal du se den. Den er faktisk veldig fin, men masse nye blomster på. Og hvor vil jeg med å fortelle dette (bortsett fra å skryte av at jeg klarte å redde en døende blomst..)??

I Johannes kan vi lese om at at Jesus er det sanne vintre, og at Gud er vingårdsmannen. Vi leser om at vi ikke kan bœre frukt uten at vi blir i Jesus, holder oss nœr til han. Jeg har lyst til at livet mitt skal bœre frukt, i mange former. Det krever faktisk at jeg holder meg nœr til Jesus. Det funker ikke å koble greinen av treet, og forvente at den da skal blomster videre på samme måte. Jeg må vœre koblet på, noe jeg har merket flere ganger. Noen perioder kan jeg vœre dårligere på å bruke tid med Gud enn jeg ønsker, og da ser jeg ikke de samme fruktene. En tett relasjon med Gud gir frukter. I en tett relasjon med Gud åpenbarer Han flere ting for meg, og minner meg på ting som jeg kanskje kan dele videre? Det er en frukt.

"Og hver gren som bœrer frukt, beskjœrer han, 
så den kan bœre mer frukt"
Joh 15:2

Og her kommer alt blomstersnakket mitt inn.  For; på samme måte som jeg måtte beskjœre blomsten min for at de nye blomstene skulle få plass til å blomstre, så må vi tillate at Gud beskjœrer oss. Hvordan da? Kanskje det er ting i livet vårt som må fjernes. Noe vi bruker masse tid på, som må fjernes. En uvane vi har, som må fjernes. Noe vi selv ser på som innbringende, som ikke er det. Ikke vet jeg, men jeg vet at jeg trenger å beskjœres, og det på jevnlig basis. Tillater vi Gud å gjøre det? Det kan vœre både sårt og vanskelig å gi slipp på ting, og det kan noen ganger gå på stoltheten løs. Det kan til og med ta litt tid.

Jeg lar spørsmålet stå åpent, så kan du selv tenke litt på det. Men vit at på samme måte som blomsten våknet til liv ved at jeg fjernet en del (ganske mye faktisk..) rusk - så vil ditt liv også blosmtre og bœre enda mer frukt dersom du lar Gud beskjœre deg litt en gang i blandt. 

God søndag :)




torsdag 7. august 2014

En ny høst

Nå er det ganske snart en ny høst dere! Møtene i menigheten skal i gang for fullt igjen, og tjenesten vår i lovsang skal i gang for fullt. Her har jeg et lite spørsmål til oss.

Hvilken innstilling går vi inn i høsten med?

Her om dagen måtte jeg bestemme meg litt, fordi jeg merket at innstillingen min ikke var helt på plass, ikke helt der den skal vœre. Vi kan fort havne i en greie der vi tenker at lovsangsarbeidet er der for oss. "Nå er det en ny høst der jeg skal få vokse, der jeg skal få mine behov som lovsangsleder møtt, der jeg skal ta steg som leder". Det er ikke løgn at disse tingene følger med i pakka, men..

Vi er med i lovsangsarbeidet for å tjene. Vi tjener Gud, vi tjener menigheten, vi tjener andre mennesker. Vi skal legge ned vårt eget, våre egne behov, våre egne ønsker, for å tjene. Gud kaller oss til å tjene, til å knele, til å stille oss sist i rekka, til å vœre ydmyke. Han kaller oss til å vœre ydmyke på den måten at vi setter andres behov foran våre egne. Det betyr ikke at vi ikke skal bruke autoriteten vi har blitt gitt i lovsang, men vi skal gjøre det for å tjene. Fordi det tjener menneskene vi leder.


Men den som er størst blant dere,
skal vœre deres tjener.
Og den som opphøyer seg selv,
skal bli fornedres,
og den som fornedrer seg selv,
skal opphøyes.
Matt 23:11-12

Gud vil vi skal komme fremfor han å spørre hva vi kan gjøre for han. Vi skal se behovene i menigheten, og gjøre det som tjener menigheten. Kanskje det ikke er akkurat det vi ser på som våre personlinge behov, men det handler heller ikke om det.

Andre ord for det å fornedre seg er å bøye seg, kaste seg for ens føtter, svelge sin egen stolthet, ydmyke seg.. Det kan høres ut som bare negative ting, men det er det ikke. Gud sier at den som gjør dette skal han opphøye.

Jeg tror absolutt du kommer til å vokse og ta steg som lovsangsleder denne høsten, dersom du bestemmer deg for å tjene. Gud kommer til å la deg vokse, i det at du er ydmyk og setter andres behov først. Kanskje ser det litt annerledes ut langs veien enn du hadde trodd, men vit at det stemmer. 


Bestem deg for å tjene, 
ut fra et hjerte som elsker Gud og lovsang, 
og ønsker å se andre mennesker i tilbedelse til Gud. 

Bestem deg for å tjene, 
ved å sette dine egne behov sist. 

..og la Gud opphøye deg på sin måte.




lørdag 2. august 2014

Når vi ikke har helt kontroll

Noen ganger i livet har vi ikke helt kontroll på det som skjer. Kanskje er det en situasjon som skjer akkurat der og da, eller kanskje er det noe som skal skje i fremtiden som du gjerne skulle visst hvordan kom til å se ut. Jeg har det sånn. Så blir det en form for kamp mellom det å gjerne ville vite hvordan ting kommer til å se ut, og det å samtidig stole på at Gud har kontroll og at Han vet at det kommer til å se ut akkurat sånn det er meningen det skal se ut.

Grunnen til at vi kanskje vil vite hvordan ting kommer til å se ut er at det er lettere å planlegge da. Jeg vet ikke med deg, men jeg liker å ha kontroll på ting, liker å vite hva som kommer til å skje, liker å planlegge. Jeg er nok ikke den mest spontane personen på denne jord, noe jeg prøver å bli flinkere på :) 

Kanskje det at man er i en situasjon der man ikke ser hvordan livet kommer til å se ut blir en liten påminnelse om at vi skal overgi oss helt til Gud? En påminnelse om å la han sitte i førersetet, og stole på at han vet om hvor vi skal, og han kommer til å ta oss dit på sin måte? En påminnelse om å ikke vœre sjef i eget liv, men gi alt til Gud. Både fremtiden, tankene om hvordan den kommer til å se ut, og alle planene du har lyst til å legge.

En annen ting som kan bli utfordrende er når bekymringstankene kommer. Hva gjør vi da? Vi taler Guds ord. Vi taler Guds ord som sier at Gud er vår forsørger, og at Hans tanker for oss er fremtid og håp.

I går minnet Gud meg på historien om Maria, da Jesus ble født. Jeg tror Maria var i en situasjon da hun ikke visste hvordan ting kom til å se ut, hvordan de skulle klare seg, hvor de skulle bo, hvor hun skulle føde barnet sitt. Hun var helt sikkert litt redd innimellom også. Vet du hva hun gjorde? Hun lovsang. Du kan lese det i Lukas 1:46-55 - "Marias lovsang". Midt i all sin forvirring og sine spørsmål lovsang hun.


"Min sjel opphøyer Herren,
og min ånd har frydet seg i Gud,
min frelser.
For Han har sett til sin 
tjenestekvinnes ringe stand,
fra nå av skal alle slekter prise meg salig.
For han som er mektig,
har gjort store ting for meg,
og hellig er Hans navn.."
Lukas 1:46-49

Midt i at hun ikke har kontroll priser hun Gud for at hun får leve for Han, for at han bruker henne. Og dersom vi tenker på det dere, så går det kanskje greit at vi ikke ser helt hvordan det neste året blir.

Kanskje du kjenner deg igjen i noe av det jeg skrev, eller kanskje du kommer til å oppleve det en gang i fremtiden. La oppmuntringen min vœre dette:


Ikke se på det som en svakhet å ikke ha kontroll, 
men se på det som en styrke å klare å stole på at 
Gud har kontroll og vil gi deg det du trenger når du trenger det. 
Velg Guds ord i stede for bekymringene, 
og lovsyng akkurat som Maria gjorde.