onsdag 30. juli 2014

Tilbake til hverdagen

Da er ferien over for min del for denne gang, og hverdagen er tilbake. En av de tingene jeg merker det er lite av i ferien er rutiner. Det er vel kanskje sånn det skal vœre også, vi tar ferie, kobler ut, og fokuserer ikke på alle de tingene man må gjøre. Vi har hatt en veldig fin bilferie Nordover, for å besøke bestefaren til Johannes. Ble noen litt mindre behagelige netter i telt underveis, men Norge er jammen et vakkert land dere! 

Jeg liker ferie, men jeg liker rutiner også. Hvorfor? Da får jeg ting gjort. Det er dessverre sånn at når alle rutinene forsvinner, så blir ofte rutinen jeg har på bibellesing og tid med Gud også litt rotete. Noen ganger er det superdeilig å plutselig ha tid til å lese bibel på tidspunkt og steder jeg ikke har det til vanlig. Samtidig kan det fort gå noen dager der det skjer for mye, på et annet sted enn hjemme, og plutselig har dagen gått uten at jeg har gitt Gud så mye fokus som jeg ønsker.

Jeg vet at livet mitt som lovsanger, i den forstand at jeg skal klare å rette blikket mot Gud, œre han i situasjonene jeg møter, og la hjertet mitt hvile i Hans løfter, er avhengig av at jeg bruker tid med han jevnlig. Og uten å vœre for påståelig tror jeg kanskje ditt liv som lovsanger også er det? 

Ikke vent til i morgen med å komme igang med rutinene dine igjen. Det er faktisk som med trening - jo lengre du venter, jo vanskeligere er det å komme igang igjen. Finn tilbake til de stundene der det bare er deg og Gud. Der han fyller opp lengslen i deg som ingen andre kan, der han utruster deg til dagen. Der du hører hjemme, der hjertet ditt lander. Finn tilbake til de stundene der du i ditt lønnkammer øser ut hjertet ditt til Gud, ekte og œrlig, i lovsang.

La Gud fylle deg med en lengsel 
etter å gå dypere og lengre med Han!


onsdag 16. juli 2014

"Gud, takk for at.."

Sånn starter veldig ofte mine bønner. Jeg starter med å takke for noe Gud har gjort eller gjør, eller kanskje noe han har sagt, noe som står i Bibelen. Hvorfor?

Det hjelper meg å huske på de tingene. Det er så innmari fort å bare komme fremfor Gud med alle ønskene våre, og tingene vi trenger. Så glemmer vi kanskje at han allerede har hjulpet oss et godt stykke på vei i akkurat den situasjonen, eller at han har sagt noe i sitt ord som vi trenger å huske på. Hvis jeg starter bønnen min med å take Gud for at han har planer for oss, så ber jeg resten av bønnen rundt hvordan de neste årene kommer til å se ut med en annnen tro og trygghet.

Jeg sier ikke at Gud ikke lytter til bønner der man ikke starter med å takke, og at det er den riktige måten å gjøre det på, men jeg har merket at det har hjulpet meg veldig. Pluss at jeg tror Gud liker når vi starter med å takke han og œre han for alle de tingene han gjør. Det er en del av det å gjøre livet vårt til en lovsang til Gud.

"Syng takkesang for Herren!"
Salme 147:7


søndag 6. juli 2014

Der du er, idag

I dag har jeg lyst til å minne deg på en ting, der du er i livet og i denne verden..

Gud ønsker at du skal lovsynge han ut i fra der du er i dag, akkurat nå. Ikke i morgen, eller om en uke - når du har kommet over, gjennom eller forbi akkurat det du står i nå, men i dag. Der du er nå. Det livet du lever akkurat nå.

"Han har ikke sin glede i hestens styrke.
Han har ikke sin lyst i menneskets raske føtter.
Herren har behag i dem som frykter Ham,
i dem som setter sitt håp til Hans miskunnhet"
Salme 147:10-11

Gud ønsker vi skal sette vårt håp til han, mid ti det vi opplever. Det betyr at han er ike ute etter at du skal få orden på alt, fikse alt, for så å komme fremfor han i lovsang. Han ønsker du skal komme med det livet du lever nå, og sette håpet ditt til han. 

Ikke la det bli noe du bare leser, gjør det. 
Lovsyng Gud ut i fra dagen i dag.



torsdag 3. juli 2014

Hvor hviler øynene dine?

"Men mine øyne hviler på Deg, Herre Gud.
Til Deg tar jeg min tilflukt."
Salme 141:8

Det er mye vi kan lœre av David dere. Salme 141 er en bønn til Gud. En bønn om at Gud skal høre hans rop. En bønn om at Gud skal hjelpe han å si de riktige tingene, ikke si ord som kan ødelegge. En bønn om at Gud skal hjelpe han å ikke la seg friste til å bli med på det mange rundt han gjør, som ikke er riktig. En bønn om at han skal kunne ta imot rettledning fra de rundt seg på ting han gjør. Så sier han: Men mine øyne hviler på Deg.

Jeg tror absolutt det er viktig å bestemme seg for å se på Gud, når omstendighetene rokkes ved, omstendigheter som vi ikke kan gjøre noe med. Se på Gud, la øynene hvile der, og vite at han er større enn alt. Jeg tror også det er viktig å gjøre sånn som David her gjør: be om rettledning ft hvordan vi lever livet vårt. Be om rettledning ift hva vi sier og hva vi gjør. Og det er heller ikke alltid lett skal jeg si deg. Det kan vœre utfordrende å få høre "kanskje du ikke skulle sagt det, men det her i stede". Eller "du er mye bedre enn det her, kanskje du skal velge å ikke bli med på det der neste gang". Det rokker kanskje litt ved følelseslivet vårt? Eller vår egen stolthet?

I de situasjonene, når du får rettledning, la øynene dine hvile på Gud. La øynene dine hvile på Gud og vit at Han har det beste for deg. Han elsker deg, og ønsker deg kun det beste. Han ønsker du skal leve det livet han har for deg, og at du underveis skal kunne hvile i han.

Be Gud vise deg om det er noe du burde endre på, og bestem deg samtidig for å la øynene hvile på han.