søndag 8. juni 2014

Norsk?

Jeg har ved to anledninger bodd i engelsktalende land. Først ett år Australia, for så å bo noen mnd i London noen år senere. Det gjør at engelsk til tider har vœrt veldig naturlig for meg å både snakke og synge. Det å velge engelske lovsanger var ofte det mest naturlige, og det helt sikkert av flere grunner. En av grunnene er at vi har en veldig stor innflytelse av sanger som er skrevet på engelsk (noe jeg er super takknemlig for!), og de sangene vil vi også ta del i å synge. 

Jeg er ikke imot å synge på engelsk, på noen som helst måte. Likevel har jeg merket en ting.. Nå velger jeg flere og flere norsk sanger. "Du begynner å bli voksen Ida" tenker du kanskje nå. Det stemmer nok delvis, jeg begynner faktisk å bli voksen. Men jeg tror ikke det alene er grunnen. Jeg forstår engelsk fortsatt veldig godt. Jeg tror heller mye av grunnen er at jeg har erfart hvor nœrt det blir når jeg får uttrykke meg på mitt hjertespråk. På det språket jeg forstår alle best. 

Å synge på norsk gjør lovsangen litt mer naturlig kanskje? Vi snakker norsk til vanlig, og det å da lovsynge Gud på norsk gjør lovsangen til en mer naturlig del.

Å synge på norsk blir mere nœrt, fordi vi bruker de ordene vi til daglig bruker for å uttrykke følelser til Gud. Det blir mer ekte. Jeg husker noe av det jeg synes var vanskeligst da jeg snakket engelsk til daglig var å snakke om følelser. De dagligdagse tingene gikk veldig greit, følelser var hakket verre. Hvorfor? Jeg fant ikke de ordene jeg trengte, de ordene jeg var vant med å bruke for å uttrykke akkurat det jeg trengte. Lovsynger vi på norsk kan vi lett forklare det vi ønsker, og alle kan ta del i å uttrykke det samme.

Å synge på norsk gjør at det ikke så lett å "komme unna" med det vi synger, for vi skjønner akkurat hva som sies. Jeg har tatt meg selv i å tenke noen ganger "hva sang jeg egentlig nå?" etter at vi har sunget en engelsk sang. Jeg forstår kanskje ordene, men likevel ikke betydningen av setningen. Det betyr også at vi ofte må ta stilling til det vi synger når det er på vårt språk. Kan vi synge det og mene det?

Å synge på norsk gjør også lovsangen ofte mer kollektiv. Dette kommer selvfølgelig ann på hvor man er, men er man f. eks på et sted der det er en del eldre til stede, så vil mange av de synes det er vanskelig både å uttale, og å vite hva de synger, når det er på engelsk. 

Igjen, jeg er ikke imot å synge på engelsk. Jeg synger ofte engelske sanger, og jeg elsker det, og legger hele hjertet mitt i det. Samtidig har jeg lyst til å oppmuntre oss til å velge sanger på norsk dersom vi kan. Jeg tror det er stor kraft i å synge på vårt språk, at vi med våre ord uttrykker takknemlighet, glede og kommer fremfor Gud med alt vi måtte bœre på. Det blir ikke bare fraser vi synger, men ord vi formidler, ord som betyr mye for oss.. Jeg vet hvertfall at jeg er glad i å synge på norsk :)

Ønsker deg en velsgnet god søndag, og god pinse der du er! :)


2 kommentarer:

Ingar sa...

Dette var et veldig interessant innlegg. Jeg har mange ganger lyttet til engelske sanger og blitt grepet av både teksten og artistens innlevelse og uttrykk, men det er jo også deres morsmål og hjertespråk!

Lovsang er bønn og tilbedelse, da er det godt å synge på samme språk som man ber.

Takk for et herlig innlegg! :-)

hjemveien sa...

TAKK igjen!

Glad for å lese dette av akkurat DEG:-)

Jeg er en av dem som stort sett bare klarer å synge "med hjerte" på norsk.

Herren velsigne deg, og bevare deg.

Klem fra en
MinsteBror