søndag 29. juni 2014

Kjœrlighet

Gud elsker deg med en uendelig kjœrlighet. En kjœrlighet som overgår all annen kjœrlighet du kanskje kjenner til. I 1. Korinterne 13 kan vi lese om kjœrligheten, blant annet at den er tålmodig, at den ikke gjemmer på det onde. At den utholder alt, tror alt, håper alt og tåler alt.
Skjønner du hva denne kjœrligheten Gud har til deg betyr? Jeg skjønner det nok ikke helt, samtidig som jeg skjønner mer nå enn hva jeg gjorde for noen år siden. 

Når du kommer fremfor Gud i lovsang, da kommer du fremfor en som har nettopp denne enorme kjœrligheten tl deg. En kjœrlighet som alltid tilgir. En kjœrlighet som alltid ser frem til å møte deg. En kjœrlighet som gir og gir, uten å forvente noe annet enn kjœrlighet tilbake. En kjœrlighet som ikke minner deg på det som var, men vil du skal se fremover mot det som kommer. En kjœrlighet som ikke krever at du skal forklare alt, men bare nyter nœrvœret ditt der og da. En kjœrlighet som aldri gir opp, aldri. 

Husk det, i dagene ukene og månedene fremover. Husk at når du lovsynger kommer du fremfor denne kjœrligheten.

Ha en velsignet uke!


tirsdag 24. juni 2014

Elsker vi Gud? Eller lovsang?

Her om dagen leste jeg et vers i bibelen som fikk meg til å tenke litt. Tenk på alle de gangene jeg har sagt "Jeg elsker lovang!" eller "Jeg elsker den sangen der!" Det er ikke noe galt i det, egentlig. Men det blir galt dersom jeg sier det, men ikke sier at jeg elsker Gud. Og for meg er det nok dessverre sånn at jeg har sagt det første flest ganger.

"De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stede for Skaperen, Han som er velsignet i evighet. Amen"
Rom 1:25 

Det er helst siste delen av verset jeg tenker på, delen som handler om å tilbe det skapte i stede for Skaperen. Tilber vi lovsangen, i stede for å tilbe Gud?

Selvfølgelig, det er ikke galt å elske lovsang, som jeg skrev om over. Lovsang er en fantastisk måte å uttrykke seg til Gud, og en fantastisk måte å gi respons på alt han er. En fantastisk måte å tilbe Han, tilbe Skaperen. Men, vi må passe oss så vi ikke havner i den grøfta at vi glemmer Gud oppi lovsangen. At vi ikke blir så opptatt av hvordan den ser og høres ut at vi glemmer Gud. At vi ikke blir så opptatt av hva vi får til, eller hva andre får til, at vi glemmer Han som er grunnen til at vi gjør det. At vi blir mere opptatt av det skapte enn Skaperen.

Gud skapte musikken, og han skapte lovsangen. Ut i fra det kan vi også skape lovsang, gjennom tekstene vi skriver og musikken vi lager. Vi skaper vår respons til Gud. Vi må ikke bli så opptatt av vår skapte lovsang at vi glemmer Gud, som det hele er skapt for.

Dette er en tanke jeg merker allerede at jeg helt sikkert kommer til å tenke en del på fremover. Kanskje det kan sette i gang noen tanker i deg også, og en påminnelse hos oss alle å elske Gud høyere enn vi elsker lovsangen. Den påminnelsen har hvertfall jeg fått.

Ha en god uke :)




onsdag 18. juni 2014

Lovsangstips

I dag har jeg lyst til å komme med et par tips :) To fantastiske lovsangsledere har kommet med nytt album, kanskje du trenger noe nytt å lytte til gjennom sommeren? Begge disse to har faktisk vœrt i Norge ved flere anledninger, og mange her har fått oppleve ektheten i det de gjør og nœrvœret av Gud når de leder lovsang.



Andrew Ehrenzeller - Children of promise



Her skjer det mye spennende musikalsk, og jeg elsker tekstene!



Sean Feucht - Messenger


Denne er super-behagelig å lytte til, og tekstene gjenspeiler liv som leves nœrt med Gud.


Begge platene kan kjøpes på itunes. 

Og dersom noen skulle lure, det er ikke et sponset innlegg, bare en ren anbefaling fra meg :)


fredag 13. juni 2014

Og glem ikke

Jeg har lyst til å leve et liv der hver dag er en œre til Gud, der hver dag er en lovsang. Livet vårt kan svinge litt, og noen perioder og dager er enklere enn andre. Det er lett å komme fremfor Gud å be om hjelp de dagene man trenger det litt ekstra. Men vet du hva? Jeg har ikke lyst til å komme fremfor Gud bare da. Men så er det sånn at de dagene der ting bare går sin gang, da er det litt lettere å glemme det. Dessverre. Kjenner du deg igjen i det? Vi klarer jo alt fint alene, så da glemmer vi å rette fokus mot Gud. Ting bare går sin dagligdagse gang, og plutselig er dagen over.

I salme 103 sier David:

Velsign Herren, min sjel!
Glem ikke alt det gode han gjør.
Salme 103:2

Jeg vet ikke om David skrev dette en gang han gikk igjennom noe som var vanskelig, og måtte minne seg selv på alt det gode Gud gjør, midt i det vanskelige. Eller kanskje han skrev det en gang han merket at han begynte å styre livet litt selv. Han valgte selv, basert på sine egne tanker. Han glemte å takke Gud, han glemte å si "God morgen" til Gud og ta han med gjennom dagen.

Jeg har lyst til å leve et liv der hver dag er en œre til Gud, der hver dag er en lovsang. Det betyr at jeg hver dag takker Gud for det han har gjort, og œrer han med ordene mine og valgene mine. Men da må jeg også minne meg selv på det gode Han har gjort og gjør. Det dukker dessverre ikke alltid opp i hodet av seg selv, jeg må minne meg selv på det. Minne meg selv på alle de gangene Gud virkelig har møtt meg, støttet meg, hjulpet meg, gjort under, velsignet..

Oppmuntringen min i dag er å minne deg selv på hva Gud har gjort, på de helt vanlige dagene. Kanskje du skal skrive ned noen punkter, som du kan minne deg selv på, og takke Gud for? Samtidig som du kan minne deg selv på hva han har gjort, må du også huske at han GJØR gode ting. "Gjør" er noe som skjer hele tiden, ikke bare for 2 uker siden, men i dag og i morgen. Legg merke til alle de gode tingene Gud gjør daglig, og takk han for det.

"Vendt mot ditt hellige tempel vil jeg tilbe og prise Ditt navn 
for Din trofaste kjœrlighet og sannhet"
Salme 138:2


Gooooood helg! :)




søndag 8. juni 2014

Norsk?

Jeg har ved to anledninger bodd i engelsktalende land. Først ett år Australia, for så å bo noen mnd i London noen år senere. Det gjør at engelsk til tider har vœrt veldig naturlig for meg å både snakke og synge. Det å velge engelske lovsanger var ofte det mest naturlige, og det helt sikkert av flere grunner. En av grunnene er at vi har en veldig stor innflytelse av sanger som er skrevet på engelsk (noe jeg er super takknemlig for!), og de sangene vil vi også ta del i å synge. 

Jeg er ikke imot å synge på engelsk, på noen som helst måte. Likevel har jeg merket en ting.. Nå velger jeg flere og flere norsk sanger. "Du begynner å bli voksen Ida" tenker du kanskje nå. Det stemmer nok delvis, jeg begynner faktisk å bli voksen. Men jeg tror ikke det alene er grunnen. Jeg forstår engelsk fortsatt veldig godt. Jeg tror heller mye av grunnen er at jeg har erfart hvor nœrt det blir når jeg får uttrykke meg på mitt hjertespråk. På det språket jeg forstår alle best. 

Å synge på norsk gjør lovsangen litt mer naturlig kanskje? Vi snakker norsk til vanlig, og det å da lovsynge Gud på norsk gjør lovsangen til en mer naturlig del.

Å synge på norsk blir mere nœrt, fordi vi bruker de ordene vi til daglig bruker for å uttrykke følelser til Gud. Det blir mer ekte. Jeg husker noe av det jeg synes var vanskeligst da jeg snakket engelsk til daglig var å snakke om følelser. De dagligdagse tingene gikk veldig greit, følelser var hakket verre. Hvorfor? Jeg fant ikke de ordene jeg trengte, de ordene jeg var vant med å bruke for å uttrykke akkurat det jeg trengte. Lovsynger vi på norsk kan vi lett forklare det vi ønsker, og alle kan ta del i å uttrykke det samme.

Å synge på norsk gjør at det ikke så lett å "komme unna" med det vi synger, for vi skjønner akkurat hva som sies. Jeg har tatt meg selv i å tenke noen ganger "hva sang jeg egentlig nå?" etter at vi har sunget en engelsk sang. Jeg forstår kanskje ordene, men likevel ikke betydningen av setningen. Det betyr også at vi ofte må ta stilling til det vi synger når det er på vårt språk. Kan vi synge det og mene det?

Å synge på norsk gjør også lovsangen ofte mer kollektiv. Dette kommer selvfølgelig ann på hvor man er, men er man f. eks på et sted der det er en del eldre til stede, så vil mange av de synes det er vanskelig både å uttale, og å vite hva de synger, når det er på engelsk. 

Igjen, jeg er ikke imot å synge på engelsk. Jeg synger ofte engelske sanger, og jeg elsker det, og legger hele hjertet mitt i det. Samtidig har jeg lyst til å oppmuntre oss til å velge sanger på norsk dersom vi kan. Jeg tror det er stor kraft i å synge på vårt språk, at vi med våre ord uttrykker takknemlighet, glede og kommer fremfor Gud med alt vi måtte bœre på. Det blir ikke bare fraser vi synger, men ord vi formidler, ord som betyr mye for oss.. Jeg vet hvertfall at jeg er glad i å synge på norsk :)

Ønsker deg en velsgnet god søndag, og god pinse der du er! :)


mandag 2. juni 2014

Tillater vi Gud å slippe til?

For litt siden leda jeg og Johannes lovsang på et møte som varte neste 1 time lengre enn det som var planlagt, det som var satt opp i programmet. Hvorfor? Fordi Gud hadde ting han ønsket å gjøre i menneskers liv. Mennesker fikk ta valg, de fikk en ny start, en påminnelse om hva de var kalt til, og det var et sterkt gudsnœrvœr.

Jeg mener ikke at han som talte, han som leda møtet, eller vi som leda lovsang skal ha œren for det som skjedde, œren skal Gud ha. Så kan jeg spørre spørsmålet: kunne vi ha hindra det? Ved å holde oss til programmet som var satt, og avbryte det som skjedde? Ved at taleren hadde stoppet før han fikk frem hele budskapet sitt, ved at vi hadde stoppet å spille, ved at møtelederen hadde sagt "takk for i dag, nå drar vi hjem", fordi klokka sa at det var ferdig?

Jeg tror at Gud er Gud, og at om han ønsker å nå mennesker, så gjør han det. Samtidig er det vårt valg om vi på møtene våre åpner opp for det Gud har lyst til å gjøre, stiller oss som redskap for det, og tillater det - selv om det ikke stemmer med tidsplanen som var satt opp. Det er vårt valg om vi skaper rom for det, eller om vi kjører vårt eget løp. Jeg skal ikke komme med et fasitsvar, fordi jeg vet ikke hvordan det er der du er. Samtidig vet jeg hvor lett det er å bli låst til planene. "Det må jo vœre sånn vi har planlagt, for det er sånn det er best. Det er nøye gjennomtenkt.." 

Kanskje vi trenger en påminnelse om at det er ikke våre evne til å planlegge og gjennomføre fine møter, som slutter akkurat på tida, som forandrer menneskers liv. Det er Gud som gjør det. Og noen ganger krever det da at vi ikke henger oss opp i vår egen plan, men bestemmer oss for å tjene. Tjene det han vil gjøre, der og da. I det blir liv forandra, og vi får se hvordan Gud gjør noe nytt.