fredag 25. april 2014

De bittesmå bekymringene..

Vœr ikke bekymret for noe, 
men la i alle ting deres bønneemner 
komme fram for Gud i påkallelse med takksigelse!
Fil 4:6

Jeg tror noe av det som ofte kan ta litt for mye av fokuset mitt i hverdagen, det er bekymringer. Ikke nødvendigvis store og alvorlige bekymringer, men små bekymringer. Det er ikke sikkert jeg engang gjenkjenner det som en bekymring underveis, det er jo bare "noe jeg tenker på, og det er helt normalt". For ja, det er helt normalt å tenke på ting. Men så kan du spørre deg selv om det er noe som har vœrt bra å tenke på, eller om det har gjort deg motløs og rådvill. Om det tar livet av fremtiden og drømmene, eller om det gir masse liv.

Jeg leser en andaktsbok av Darlene Zschech (Revealing Jesus) der hun så enkelt skriver at i stede for å bekymre oss så skal vi be. Og jeg tenkte at den utfordringen skal jeg ta. Ikke bare når de store bekymringene kommer, men de små. De små i hverdagen, som hindrer meg i å œre Gud 100% i hverdagen. 

Gjør det du også. Neste gang en liten, en bitteliten, bekymring kommer; be. Be om at den skal løse seg? Det kan du godt gjøre, men først og fremst si "Takk Gud at du er større enn alle mine bekymringer". Takk Gud for noe han har gjort for deg. Du trenger ikke nødvendigsvis gjøre det inn en 7 minutters bønn, gjør det enkelt. Men gjør det for å ta fokuset ditt bort fra bekymringen, og opp på Gud. Gjør det for at bekymringen skal hindres i å vokse seg stor, men vœr heller med å gi Gud større plas i hverdagen din.

Be en kort takkebønn når den sniker seg på, så skal du se at du hadde ikke noen grunn til å skulle bekymre deg i utgangspunktet!

Ha en god fredag kjœre deg!


onsdag 23. april 2014

Pust ut

I dag har jeg bare lyst til å minne deg på å puste ut. 

Ta en liten pause, om det bare er noen minutter, fra de tinga du "må" gjøre. Det kan vœre ting du føler Gud kalle deg til å gjøre. Ting som har med tjenesten din å gjøre, eller helt andre ting. Men husk å stoppe opp og puste ut. 

Husk å stoppe opp og la hjertet ditt få kjenne at Gud er der, at Han er den viktigste. At Han er grunnen til alt du gjør. At det er Han livet, pågangsmotet og inspirasjonen kommer fra.

Pust ut og kjenn at hjertet ditt er der det skal vœre når det er koblet på Gud, uten at du gjør noe.

And You,
You don't have to do a thing
Just simply be with me and let those things go
They can wait another minute..


onsdag 16. april 2014

Da de hadde sunget lovsangen..


..gikk de ut til Oljeberget. Da sier Jesus til dem: «I natt kommer dere alle til å falle fra og vende dere bort fra meg, for det står skrevet: Jeg skal slå gjeteren, og sauene skal bli spredt. Men etter at jeg er stått opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.» Peter tok til orde og sa: «Om så alle vender seg bort fra deg, kommer jeg aldri til å gjøre det.» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» Men Peter sa: «Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg.» Det samme sa også alle de andre disiplene.
Matt 26: 30-35

Da de hadde sunget lovsangen. Dette er et vers jeg har merket meg mange ganger, fordi jeg synes det er noe fint med at de sang lovsanger sammen med Jesus. Tenk det da! Jesus sang til Gud på samme måte som vi gjør det, midt i alt han opplevde. Når jeg i dag leste det merket jeg meg enda en ting. 

De sang lovsanger sammen, og rett etterpå viser Jesus at han hele tiden visste at de like etterpå kom til å falle fra. 

Jeg tror Jesus ønsker at vi skal leve helt og fullt med han, uten å falle. Å leve et liv der vi synder bevisst er ikke det vi skal prøve på. Ønsket til disiplene var ikke å f.eks fornekte at de kjente Jesus, på samme måte som ikke ønsker å gjøre de feilene vi gjør. Men så vet Jesus også at det kan hende vi kommer til å falle. Vi snubler, og reiser oss igjen, alle som en. Det gjør deg ikke mindre verdig å lovsynge.

Jesus visste de kom til å falle fra, men gjorde det disiplene mindre verdige å lovsynge? Sa Jesus "dere kan droppe å synge, for dere kommer til å gå på en smell etterpå uansett"? NEI! Nei og nei. Han sa ikke det. Han delte liv sammen med de, og han sang lovsanger sammen med de. 

Husk på det. Du er like verdig å lovsynge, som det disiplene var. Lovsyng Gud fra der du er i livet nå. Og vit at når utfordringen kommer, så vil Gud gå sammen med deg gjennom den. Og hele veien er hans største ønske at du skal løfte blikket mot han, og ære han. Gi han takk, og gi han kontrollen. Stole på han. Og hele veien er du like verdig å lovsynge, og det er like stor kraft i lovsangen din. Gud lytter til deg.

Du er verdig å lovsynge på tross av morgendagen, 
og det er kraft i din lovsang!





mandag 14. april 2014

FBO!

Kan ikke la vœre å tips deg om denne..


Trykk på linken, se, og la deg inspirere. Kanskje et år i Oslo med fordypning i lovsang er akkurat det du skal? Et år på bibelskole forandret livet mitt - og anbefales på det varmeste! Våg å gå på det du kjenner er riktig, og vit at du investerer i resten av livet :)


søndag 13. april 2014

Hosianna! Lovet være Han...

I dag er det palmesøndag, og vi går inn i påskeuken. En høytid som kanskje minner deg om fjell, ski, appelsiner, sjokolade og familietid. Men en høytid som også er så mye mer. En høytid der vi kan feire det som skjedde for ca 2000 år siden, der Jesus fullfører det han ble sendt til jorden for. 

Hva skjedde på palmesøndag? Jesus red inn i Jerusalem, på et esel. Og han ble hyllet av folket. 


"Og en meget stor folkemengde bredte klærene sine ut på veien. Andre skar grener av trærene og bredte dem utover veien. Folkeskarene som gikk foran og de som fulgte etter, ropte så ut og sa: "Hosianna, Davids sønn! Velsinet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!"
Matt 21:8-9

Dette er en historie jeg har hørt siden jeg var ganske liten. Jeg har sett bilder av det på søndagsskolen, og dannet meg et bilde av hvordan det så ut. Men så kan jeg likevel spørre meg i dag hvordan det faktisk så ut.. Hvordan ville det sett ut i dag? Hyllet de Jesus på samme måte som man i dag kan samle seg rundt et idol, en man er veldig stor fan av? Ble det en stemning som ble hauset opp, sånn at man ble med fordi alle andre var superfan? Var det en form for tilbedelse av en person, på samme måte som i dag kan tilbe en stjerne, eller var det en tilbedelse av Gud?

Jeg kan stille meg disse spørsmålene, og samtidig være ganske sikker på en ting. Jeg tror det var en ekte og hjertelig tilbedelse. En tilbedelse og lovsang full av liv og oppriktig takk. Jeg tror den var høylytt. Menneskene som levde på Jeus tid så hva han gjorde. De så livet han levde, de fikk oppleve alle miraklene. De levde mitt oppi det. Og tenk på det da, de sang Hosianna, og fikk synge det rett til han. Det ble en ordentlig takk og pris fra hjertene dems, til en Gud som var der i hverdagene, som hjalp de. Gav de håp, kjærlighet og glede.

Jeg ser ikke like mange mirakler som de kanskje gjorde, men jeg kan likevel tilbe den samme Gud. Og jeg kan vite at den samme Jesus som red inn i Jerusalem på palmesøndag, han lever i dag, og gjør fortsatt de samme tingene. Han helbreder syke, han lærer oss ting, han følger oss gjennom livet, bryr seg, og viser oss kjærlighet. Sleng deg med på sangene du også. Bli med folkemengden som synger Hosianna, og vit at Gud hører deg. Han hører deg på samme måte som om du hadde vært en av de som sto rett ved siden av eselet og kunne synge det til han.


Ønsker deg en velsignet påskeuke!







onsdag 9. april 2014

Ukens lovsang: Cornerstone

Hillsong Live

My hope is built on nothing less
than Jesus blood and righteousness
I dare not trust the sweetest frame
But wholly trust in Jesus´ name

Christ alone, cornerstone
Weak made strong
In the Saviour´s love
Through the storm he is Lord
Lord of all

When darkness seems to hide his face
I rest on his unchanging grace
In every high and stormy gale
My anchor holds within the veil

Then He shall come with trumpets sound
Oh, may I then in Him be found
Dressed in His righteousness alone
Faultless, stand before the throne

Dette er ikke en helt ny låt fra Hillsong, men jeg sang den igjen her om dagen, og la litt ekstra merke til hvor bra teksten er. Og jeg elsket å synge den!

I dare not trust the sweetest frame.. Det er mye som kan se fristende og bra ut fra utsiden. Ting som da vil prøve å få fokuset vårt, oppmerksomheten vår. Og i samme slengen da ta tiden vår bort fra Gud, og hindre at vi bruker tid på det Gud kaller oss til. Bestem deg for ikke å alltid sette håpet ditt til det som kanskje ser bra ut... But wholly trust in Jesus´ name.

When darkness seems to hide His face..  Gud blir aldri borte. Noen ganger kan det likevel føles sånn, fordi det er mørkt rundt oss. Vi opplever utfordringer av alle slag, på alle kanter. Jeg liker måten de da har skrevet "når det ser ut som mørket har skjult Guds ansikt". Fordi mørket klarer ikke å fjerne det, men bare få det til å se ut som det er borte.

I rest on his unchanging grace.. Legg merke til at de har skrevet "rest". Vi tror alltid vi må streve. Noen ganger må vi gjøre noen bestemmelser, og kanskje proklamere Jesu navn. Men vi skal også få lov til å hvile i Guds nåde. De gangene mørket føles stort og tungt, da kan du hvile i Guds uforanderlige nåde, som vil bœre deg gjennom.

Christ alone, cornerstone.. La Gud vœre hjørnesteinen i livet ditt. La han vœre den du bygger alt det andre på. Avgjørelsene dine, tingene du gjør. La det vœre bygd på Guds ord, og de planene han har for deg. Ikke bygg på de tingene som kan se fristende ut fra utsiden, men på Gud. Som er den samme Gud gjennom hver eneste storm.







søndag 6. april 2014

Gode rutiner

Jeg er nok på flere måter et rutine menneske. Ikke på alt, men på noe. F.eks. trening, der har jeg faste dager og gode rutiner. Jeg tror rutiner absolutt er bra på mange ting, for å få det gjort. Men så er det noen ting der rutiner ikke er bra.. Hva da? Lovsang.

Det er bra å ha gode rutiner på det å bruke tid med Gud, sånn at ikke tiden vår forsvinner til alt mulig annet. Men jeg tror vi skal passe oss for å ha alt for satte rutiner på hva man gjør når man bruker tid med Gud. Har man alt for satte rutiner tillater man ikke Gud å gjøre det Han vil på samme måte, for det passer kanskje ikke med rutinen vår. Eller i lovsangsteamet. Du er kanskje i team med samme gjengen hver gang, og samme gjengen som dere har vært i noen år. Jeg sier ikke at det er negativt, men det er fort at man gjør sin greie. Man møtes på et fast tidspunkt, men planlegger sangene, man leder lovsang, som man alltid pleier..

Det er bra å ha erfaring, det er bra å ha struktur, det er bra å være trygge på hverandre. Men ikke la rutinene få være det som styrer! Ikke la rutinene ta så stor plass at Gud ikke får gjøre det han vil. Jeg snakker like mye til meg selv her, for jeg opplevde å måtet ta tak i det seinest i går. Opplevde hvor fort det er at man kommer sammen, og gjør greia man alltid har gjort. Men det vil vi ikke. Vi vil ikke "klare oss uten Gud". Vi vil ikke gjøre det samme vil alltid gjør, vi vil se noe nytt.

"Se, jeg gjør noe nytt,
nå skal det spire frem.
Skal dere ikke se det?"
Jes 43:19

Gud skaper nye ting, han gjør noe nytt. Det vil vi få med oss. Det vil vi se. En ting vi må gjøre for å se det er å ikke la alt skje på rutine.. Be om at du skal klare å se forbi rutinene dine. Og heller se til hva Gud ønsker å vise deg, og ønsker å gjøre. Kom med ny forventning, og kom med vissheten om at du er helt avhengig av Gud.

Ha en fin søndag :)


onsdag 2. april 2014

Et slag i trynet

Noen ganger treffer livet en som et slag i trynet. Det kan være ting du var forberedt på, eller ikke forberedt på. Noe som ikke ble som du hadde trodd eller håpet på. Det kan være store ting, eller små ting. Men de blir som en vegg, et slag i trynet.

Et slag som gjør alt det kan for å sette deg ut av spill.
Et slag som får deg til å lure på alt du trodde du visste.
Et slag som får deg til å tvile på om du egentlig kjenner Guds stemme.

Men et slag som også får deg til å skjønne at det eneste du vil er å krype opp i Guds fang, med alle spørsmålene, alle tårene, all frustrasjonen, og all tausheten.

De slagene kan være tøffe, og ta litt pusten ut av en. Jeg vet ikke hvilket slag du har opplevd, eller kanskje opplever. Men jeg vet at når jeg får et slag i trynet må jeg bestemme meg. Jeg må bestemme meg for ikke å stenge Gud ute fra situasjonen, men ta han med, selv om jeg ikke skjønner alt. Jeg må bestemme meg for å tillate det hjertet mitt lengter etter, som er å være tett på Gud, selv om ting gjør vondt. Jeg tillater følelsene, og må ta tida til hjelp. Jeg må bestemme meg for å stole på Guds forstand, og ikke min egen. 

Slaget kan være lite eller stort, men ikke la noe slag sette deg ut av spill. Reis deg, og støtt deg til Gud. Og husk at ikke noe slag er verken for stort eller for lite til at han støtter deg. Stol på han, og gi deg helt til han. Ved å gjøre det ærer du han midt i det du ikke forstår. Ikke trekk deg bort, kryp nærmere..


..med alle spørsmålene, alle tårene, 
all frustrasjonen, og all tausheten..



tirsdag 1. april 2014

Let our worship be Your throne

Jeg koser meg med den nye Kari Jobe plata om dagen! Og spesielt den ene setningen av den ene låta..


Let our worship 
be Your throne

Jeg har skrevet om det flere ganger før, at Gud troner på vår lovsang. Det er så stort det! Tenk på det da; når du lovsynger, når du œrer Gud, så kommer han med alt han er og troner på din lovsang. Han kommer med sin styrke, kjœrlighet, nåde, kraft, trøst, visdom, med sin seier. 

Men Du er Hellig,
og Du troner på Israels lovsanger
Salme 22:4

I denne sangen av Kari Jobe synger vi det som en bønn. En bønn om at vår lovsang skal vœre Guds trone. Et sted der vi slipper han til. Et sted der han får all oppmerksomheten, der det er han som får hele plassen. Der han sitter på tronen. Det er min bønn, for vår lovsang. Det er så fort å slippe andre ting til, å gi de rom. La oss bestemme oss for at det ikke skal skje. 

Vår lovsang skal vœre et sted der Gud får trone, med alt han er. 
Med sitt nœrvœr.