onsdag 19. februar 2014

I stor beundring..

I dag har jeg lyst til å minne deg på en ting.. Minne deg på å beundre Gud i lovsang. Det er egentlig det vi gjør når vi lovsynger - vi beundrer Gud. Beundrer han for den han er. For det han har gjort for oss. For at han har overvunnet døden. For at hans løfter står fast. For den kjœrligheten han har til oss. For at han er full av nåde.

Lovsangen kan ofte dreie seg om andre ting. Vi har mange spørsmål vi ønsker svar på, mange ting som opptar oss og som vi vil fortelle. Leder du lovsang har du mest sannsynlig enda flere ting å tenke på. Noen ganger må vi stoppe litt opp, og bare beundre.

I salmene står det at de så opp til Gud og strålte av glede. Jeg tror det skjer noe med oss når vi beundrer. Når vi tar oss tid til å se, og virkelig beundre. Har du gjort det med noen rundt deg noen gang? Det har jeg. Jeg kan få sånne øyeblikk der jeg bare blir sittende å beundre.. Det kan vœre Johannes, ei venninne, familie.. Jeg blir litt "fanget" i beundringen, og blir gjennom det minnet på hvor bra, nydelig, omtenksom og god den personen er. Alle tankene og spørsmålene jeg kanskje hadde blir ikke så viktig, de falmer litt i forhold til hva jeg opplever når jeg beundrer. Jeg stråler fordi jeg plutselig opplever, og jeg blir minnet på, hvor bra de jeg har rundt meg er.

La det samme skje i lovsang. Stopp opp, og la deg beundre av Gud. Så vil effekten vœre at du stråler.. Du stråler fordi du opplever hans kjœrlighet og godhet, hans stryke og nåde. Og la responsen din vœre lovsang fra hjertet. 
Lovsang der du forteller Gud hvor fantastisk han er!



Ingen kommentarer: