onsdag 26. februar 2014

Det viktigste jeg gjør..

I dag har jeg lyst til å minne deg på en ting. En ting jeg har skrevet om mange ganger før, men som jeg selv bare skjønner mer og mer hvor viktig er, og som jeg samtidig vet hvor lett det kan vœre å ikke få til. Å vœre en Maria.. (Gutter, det gjelder dere også)

Noen dager er mer produktive enn andre, og det er helt greit. Her for litt siden hadde jeg en ganske produktiv dag, og en del av det jeg gjorde dreide seg rundt lovsang og tjenesten min. Og på en måte hang jeg med Gud hele veien da, han var med på det som skjedde. Litt utpå kvelden sa jeg meg ferdig med det jeg skulle ordne, og kjente en skikkelig lengsel. En lengsel etter Gud, etter å bare vœre en Maria. Hadde jeg ikke vœrt med Gud hele tida da? Jo, på en måte. Han var til stede, men jeg drev samtidig og fikset og ordnet ting. Nå trengte jeg å koble ut alt, og kun vœre med Gud.

Jeg skrudde av nettet på mac'en, skrudde av både lyd og nett på telefonen, satt på lovsang, og var med Gud, helt alene. Jeg satt meg ned (les: la meg på sofan) og lot han tale til meg, minne meg på ting. Jeg lå der ikke sånn innmari lenge, men det var likevel det beste med hele kvelden! Det beste! Og det viktigste med hele kvelden! Og det sier jeg med hele hjertet mitt, skulle gjerne ropt det ut. Det var det aller aller beste, det var det jeg lengtet etter.

Dette er livsviktig for meg. Jeg trenger det for å bli minnet på hans kjœrlighet til meg, jeg trenger det for å bli minnet på hvorfor jeg gjør alle de tingene jeg gjør, og jeg trenger det for å bli minnet på at forholdet mitt til Jesus er livsviktig - viktigere enn alle tingene jeg gjør. Det er da han taler til hjertet mitt, og det er der livet kommer fra. Har jeg visst dette en stund? Ja, visst det kjempe godt. Det kan det hende du også har. Men som jeg skrev over, så vet jeg også hvor lett det er at det sklir ut.

Ikke la det gjøre det. Velg å gi Gud litt tid der du gir han hele hjertet ditt, og hele oppmerksomheten din (selv om du nettopp har lagt ut et bilde på instagram og er spent på hvor mange likes du får..). Det er livsviktig. Min bønn for oss er at vi skal lengte så etter mer av Gud at vi ikke kan la vœre å vœre en Maria. La det bli din bønn også.



mandag 24. februar 2014

Oppdatering 2: Bok

I kveld fant jeg ut det var på tide med en aldri så liten oppdatering. Det begynner nemlig å bli en god stund siden jeg fortalte at jeg skriver bok. 1,5 år.. Så har du ikke fått høre så mye mer enn det egentlig, bortsett fra noen drypp her og der, blant annet på instagram (idajgroth).

Så hvordan går det da med denne boka? Har jeg lagt det helt på hylla? NEI :)

Jeg jobber fortsatt med den, ofte ukentlig. Er egentlig ferdig med å skrive manus til hele, men så dukker det ofte opp nye ting jeg kunne tenke meg å ha med, som jeg må formulere og få til å passe inn. Samtidig leser jeg gjennom alt, og Johannes leser gjennom alt, for å renskrive. Det er fasinerende hvor mange ganger jeg kan klare å bruke det samme ordet i et avsnitt uten å legge merke til det, og denne type ting må jeg prøve å rette opp i. Og dette er prosessen før jeg sender det fra meg. Videre derfra regner jeg med det også blir en stor prosess. Men jeg koser meg med det, og jeg ser at det går fremover. 

Det er rart med det, når det er en hjertesak. Man brenner for det, drømmer om det. Så blir man samtidig skeptisk til seg selv, og redd for å gjøre noe feil. Man vil så gjerne få frem alt det hjertet lengter etter å få frem.

Dette var en liten mini-oppdatering. Jeg gleder meg til den dagen jeg kan fortelle deg at boka er klar, ferdig trykket! Så vil jeg også si at jeg tar imot all forbønn for dette med stor takknemlighet og åpne armer. 

Hvordan går det med drømmene dine? Har du tatt steget ut i de? Hvis ikke - gjør det! Og dersom du har det, men tenker at det er ganske lenge siden, og at du egentlig ikke ser målet enda..du er ikke alene! Som sagt, det 1,5 år siden jeg begynte, og jeg er fortsatt ikke i mål. Her tror jeg trikset er å se verdien i veien frem mot mål. Se på alt du kan lœre, alt du kan gjøre, alle menneskene du kan nå med Guds kjœrlighet, hvordan du vokser i Gud..og plutselig kan du si at du lever drømmen din :)

Ha en velsignet uke!

- Ida - 


lørdag 22. februar 2014

Å la seg lede

Vet du hva jeg tror? Jeg tror Gud vil lede deg som lovsangsleder. Jeg tror han vil fortelle deg ting, og be deg gjøre ting som kan forløse masse i menneskers liv. Men jeg tror ikke første gangen han ønsker å lede deg til noe er den gangen du står på en scene og leder mange hundre i lovsang.

Jeg er så heldig at jeg har fått lede lovsang i mange forskjellige settinger. Alt i fra en liten gruppe på 2-3 stk som er tilstede på et bønnemøte, til en sal full av mange hundre mennesker. I de situasjonene kan jeg oppleve at Gud ber meg gjør noe. Det kan vœre å be en bønn, si noe, eller kanskje synge et vers mer enn en gang. De gangene jeg da våger å gå på det opplever vi ofte Guds nœrvœr litt ekstra, og han gjør noe i menneskers liv. 

Tror du det er de eneste gangen Gud ber meg om ting? Det kan jeg fortelle deg at det ikke er. I løpet av de siste årene har Gud minnet meg på flere ting i dagliglivet. Flere ting han ber meg om å gjøre på en helt vanlig hverdag. Det kan vœre alt fra å sende en mld til noen jeg kjenner med noen tanker og opmuntringer, til å gi bort noe jeg eier til noen som kanskje trenger det mer enn meg. Det kan vœre noen eller noe jeg skal be for. Jeg tror det å vœre lydig i de situasjonene der har mye å si. Det har mye å si for de tingene Gud faktisk ber meg om videre.

Se for deg at du ber noen fikse noe for deg, men de gjør det ikke. Du spør de igjen, men det skjer fortsatt ikke. Etter en stund har du en enda viktigere greie som skal fikses. Spør du da den samme personen igjen, eller spør du noen som du vet faktisk sier ja og vil hjelpe deg? Svaret er mest sannsynlig det siste. Målet mitt er ikke å gi deg dårlig samvittighet dersom Gud har bedt deg gjøre noe en gang som du ikke gjorde. Tro meg - det har jeg gjort mange ganger! Gud gir ikke opp, han vil fortsette å tale til deg og utfordre deg til ting.

Målet mitt er heller å oppmuntre deg til å gjøre de små tingene Gud ber deg om i hverdagen. Du har da ingenting å tape på det! Det vil også gjøre at du lœrer deg å kjenne igjen Guds stemme. Kjenne igjen Guds stemme som kanskje forteller det noe de gangen du står foran flere hundre, og han vil du skal dele noe. La deg oppmuntre til å vœre lydig i de små tingene, så vil Gud legge enda større ting foran deg. Den som er lydig i smått er lydig i stort..

Be om at Gud skal tale til deg, og fortelle deg hva han vil du skal gjøre. Og bestem deg for å gå på det, selv de små tingene. Så vil de utruste deg til de enda større tingene. Og husk; du er ikke lovsangsleder bare når du står på en scene. Vœr lydig i de små tingene i hverdagen, og hjelp på den måten menneskene rundt deg å løfte blikket mot Gud i hverdagen.

God helg videre :)



onsdag 19. februar 2014

I stor beundring..

I dag har jeg lyst til å minne deg på en ting.. Minne deg på å beundre Gud i lovsang. Det er egentlig det vi gjør når vi lovsynger - vi beundrer Gud. Beundrer han for den han er. For det han har gjort for oss. For at han har overvunnet døden. For at hans løfter står fast. For den kjœrligheten han har til oss. For at han er full av nåde.

Lovsangen kan ofte dreie seg om andre ting. Vi har mange spørsmål vi ønsker svar på, mange ting som opptar oss og som vi vil fortelle. Leder du lovsang har du mest sannsynlig enda flere ting å tenke på. Noen ganger må vi stoppe litt opp, og bare beundre.

I salmene står det at de så opp til Gud og strålte av glede. Jeg tror det skjer noe med oss når vi beundrer. Når vi tar oss tid til å se, og virkelig beundre. Har du gjort det med noen rundt deg noen gang? Det har jeg. Jeg kan få sånne øyeblikk der jeg bare blir sittende å beundre.. Det kan vœre Johannes, ei venninne, familie.. Jeg blir litt "fanget" i beundringen, og blir gjennom det minnet på hvor bra, nydelig, omtenksom og god den personen er. Alle tankene og spørsmålene jeg kanskje hadde blir ikke så viktig, de falmer litt i forhold til hva jeg opplever når jeg beundrer. Jeg stråler fordi jeg plutselig opplever, og jeg blir minnet på, hvor bra de jeg har rundt meg er.

La det samme skje i lovsang. Stopp opp, og la deg beundre av Gud. Så vil effekten vœre at du stråler.. Du stråler fordi du opplever hans kjœrlighet og godhet, hans stryke og nåde. Og la responsen din vœre lovsang fra hjertet. 
Lovsang der du forteller Gud hvor fantastisk han er!



tirsdag 18. februar 2014

Kveldens anbefaling!


Sjekk ut den singlen til Kari Jobe! Er å få på iTunes.. 
Så kan vi glede oss sammen til hele albumet kommer i Mars :)


onsdag 12. februar 2014

Det er alvorlig..

Denne tanken slo meg for en liten stund siden. Noen ganger kan jeg stå i lovsang og lure på om de som leder lovsang tror de har havnet på et form for sørge møte. De ser så alvorlige ut at det egentlig ikke frister å lovsynge, fordi det å lovsynge ser så trist ut. Veldig alvorlig og tungt, ikke noe glede. Når det er sagt; jeg snakker til meg selv her også, og er ikke ute etter å henge ut noen. Kanskje du kjenner deg igjen, kanskje ikke. Men tenker likevel at det er verdt å nevne. Som lovsangsledere har vi ofte en tendens til å gjøre lovsangen innmari alvorlig. Tror du den var ment til å vœre det? Alltid?

Jeg tror ikke det. Vil egentlig våge å påstå at jeg vet den ikke er det. Jeg mener ikke at vi skal klistre på oss et smil, og late som livet alltid er en dans på roser. Noen ganger lovsynger vi litt i frustrasjon, og med noen tårer - noe som er veldig lov. Og vi skal ta seriøst den oppgaven Gud har gitt oss som lovsangsledere. Men jeg tror en form for felle vi kan gå i er å gjøre lovsangen veldig alvorlig. Det taes ofte mange store og små valg i en lovsangssetting, som vi skal respektere. La oss droppe å havne i den fella der vi ikke kan vise begeistring likevel. Jeg tror lovsang skal vœre fylt av nettopp dette; glede og begeistring. Av masse beundring. Av frihet og styrke. Det må vi vise!

Som lovsangsledere skal vi lede andre i tilbedelse. Da skal du også gjøre sånn at de i salen får lyst til å slenge seg på, lovsynge sammen med deg. Gjør det fristende å slenge seg på da! Jeg sier ikke at du skal gjøre lovsangen til noe annet enn det den er, for å lure folk. Men smil. Smil og vis hvordan hjertet ditt er på riktig plass når du lovsynger. Smil og la gleden over å få tilhøre Gud vises og smitte. Smil og vis hvor deilig du synes det er å lovsynge! Er det vanskelig? Be Gud hjelpe deg. Og minn deg selv på hvorfor du lovsynger. Se for deg Guds ansikt og gi han ditt fineste smil!

"De så opp til Han og strålte av glede.."
Salme 34:6



lørdag 8. februar 2014

#sehvavifårtililovsangsarbeidtvårt

For en liten stund siden var den en del blest rundt en "#" på instagram. Jeg husker selvfølgelig ikke hva den het, men det handlet om å legge ut et bilde av f.eks hvordan kjøkkenbenken din egentlig så ut, og legge til den "#'en". Hvorfor? Fordi vi i media ofte fremstiller livet vårt og hjemmet vårt fra den beste siden, de få minuttene rett etter vi har rydda, før noe har rukket å sette noe der igjen.. 

Før alle tankene du kanskje har rundt den saken jobber seg frem i hodet ditt: jeg har ikke planer om å skrive om hele den saken der, det er ikke den diskusjonene jeg er interessert i nå. Men det er et faktum at vi får større press på oss i forhold til hva vi "burde" ha tid til, ha penger til, ha mulighet til, og få til. Så er mitt spørsmål - drar vi det "burde" med oss inn i lovsangstjenesten og lovsangsarbeidet vårt?

Gjør vi det? Ser vi på hva alle andre får til, og tenker at det burde vi også klare? Jeg skal ikke si at alle gjør det, men jeg tror dessverre det skjer, i stor eller liten grad. Jeg tror vi sammenlikner oss. Men så glemmer vi helt bort at vi sammenlikner oss med en annen menighet, som består av andre mennesker, og som kanskje har andre muligheter og en annen økonomi. Vi glemmer også at vi kanskje kun ser det de presenterer på instagram, og ikke alt de jobber med i løpet av uka, som kan vœre akkurat de samme utfordringene vi selv jobbber med, eller kanskje en annen type utfordring som ikke vi har.

Budskapet mitt i alt dette er egentlig et bibelvers jeg snakker mye om, og som er viktig (om ikke et av de viktigste) for meg..

"Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer,
for livet utgår fra det"
Ords 4:23

Jeg tror det vi alle må huske på, der vi er, er å bevare hjertet vårt. På tross av hva alle andre får til, eller hvordan det ser ut at alle har det, så må vi bevare vårt hjerte. For det hjelper ikke å jobbe gjennom det å få til en greie, bare fordi vi "burde" det - men så skaper det større skade enn glede. Det kan skape sår å prøve å gjennomføre noe man ikke er i stand til, bare fordi man "burde" klare det. Man kan slite seg helt ut ved å prøve å gjennomføre noe man ikke har krefter eller ressurser til. Bevar hjertet ditt! Det viktigere i det lange løp, enn å kunne vise til noe man har fått til. Pass på hjertet ditt, og jobb med det. Så vil livet strømme derfra. Bevar hjertet ditt for lovsang og i lovsang; så vil du gjennom det ta de rette valgene, utføre de rette tingene når tiden er der, når du og lovsangsarbeidet du står i er klare for det.

Er overskriften provoserende? Den er kanskje ment til å vœre litt provoserende, samtidig som jeg må si en ting klinkende klart: det er bra å legge ut bilder av hva man får til! Det er super-inspirerende! Og jeg tror vi skal la oss inspirere av hverandre, og bruke hverandre for tips og råd. Vi tjener tross alt den samme Gud, står i det samme arbeidet, med det samme målet. Vi gjør det bare ulike steder i landet vårt, og i ulike sammenhenger. Men så er det også vår oppgave å la oss inspirere av de bildene. La oss inspirere og tenke at "det har vi også lyst til å få til".

Det var dagens lille tanke fra meg, og jeg tror det er en viktig tanke. Bevar hjertet ditt, så vil livet strømmer derfra.




onsdag 5. februar 2014

Ukens lovsang: Alive

Hillsong

I was lost with a broken heart

You picked me up, now I'm set apart
From the ash I am born again
Forever safe in the Saviour's hands
You are more than my words could say
I'll follow you Lord for all my days
I'll fix my eyes, follow in your ways
Forever free in your unending grace

'Cause You are, You are, You are my freedom
We lift you higher, lift you higher
Your love, Your love, Your love never ending
Oh oh oh

You are alive in us
Nothing can take your place
You are all we need
Your love has set us free

In the midst of the darkest night
Let Your love be the shining light
Breaking chains that were holding me
You sent Your Son down and set me free
Everything of this world will fade
I'm pressing on till I see your face
I will live that Your will be done
I won't stop till Your Kingdom come

You are, You are, You are my freedom
We lift you higher
You are, You are, You are my freedom
We lift you higher, lift you higher
Your love, Your love, Your love never ending
Oh oh oh

Denne sangen gjør meg glad.. Den inneholder en fantastisk påminnelse om at Gud er levende, og han lever i oss. Den Gud som overvant døden, og lever - han lever i oss. Og han vil at vi skal leve. Leve til det fulle. At livet vårt skal vœre fyllt av glede og LIV.

Samtidig minner den oss om at Gud er vår frihet. Han bryter lenker som holder oss fast. Holder oss fra å leve et liv i frihet, som han vil vi skal. 

Du finner den på "Hillsong Young&Free" plata. Og den er vel egentlig rettet mot ungdom. Men jeg synes vi som ikke kan kalle oss ungdom lengre (det innkluderer visst meg..) har veldig godt av å bli minnet på det vi synger om her. I tillegg til det vil jeg si til du som er 13, 14, 15, 16, 17... La deg inspirere av denne plata, som er full av låter der du blir minnet på hva Gud sier om hvem Han er, og hvem du er. Hopp, syng, spill og kos deg!