onsdag 20. november 2013

Kalt til å elske..

I dag skal jeg skrive om en liten greie jeg for litt siden skjønte at jeg måtte gjøre noe med. Det har seg nemlig sånn, at som menneske, så kan jeg la meg irritere av andre mennesker. 

I løpet av en dag møter vi på mange mennesker. Mennesker vi må kommunisere med på jobb eller skole. Har du noen gang opplevd å ikke oppføre deg like hyggelig mot de rundt deg som du kanskje burde, fordi du ikke synes de oppfører seg som de burde? De som står foran deg i køen på matbutikken, eller de som prøver å få plass på bussen på vei hjem, kanskje like slitne som deg. Jeg lot meg irritere av hva andre mennesker gjorde, kanskje fordi jeg ikke synes de behandlet meg som jeg ønsket. Noen ganger var det situasjoner der jeg faktisk var blitt urettferdig behandlet. Andre ganger hadde de menneskene kanskje ikke gjort noe veldig galt en gang, det passa bare dårlig med hva jeg hadde forestilt meg akkurat i det øyeblikket. Eller kanskje jeg var sulten, sliten eller trøtt. I de situasjonene var nok ikke jeg så hyggelig og forståelsesfull som jeg burde. Dette er ikke noe som trenger å skje hver dag, flere ganger om dagen, men er sikker på at du kjenner deg litt igjen i det jeg skriver uansett. Vi lar oss irritere, dessverre. 

Men så er spørsmålet hvordan vi lar dette få utløp. I bibelen står dette..

"Bli ikke noen noe skyldig, uten det å elske hverandre, for den som elsker sin neste, har oppfylt loven. For budene: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke begjœre, og hvilket annet bud det skulle œre, bir alle sammenfattet i dette ord: Du skal elske din neste som deg selv."
Rom 13:8-9

Vi er kalt til å elske. Punktum. Og jeg mener at vi ved å œre det Gud sier, det som står i Hans ord, så œrer vi han, og lever liv i tilbedelse. En dag minnet Gud meg på alle de drømmene han har lagt i meg, alt jeg har lyst til å gjøre for han. Men han minnet meg også på dette. Ikke på en dømmende måte, men likevel sånn at jeg skjønte det var noe jeg skulle jobbe litt med. For hva godt kommer det ut av å la seg irritere på den måten? Det på virket dagen min negativt, og det gjør også ofte at vi responderer på en måte som ikke er å elske - ergo: det kan påvirke andre sin dag negativt. 

Jeg skjønte ganske fort, ca med en gang Gud minnet meg på dette her, at jeg ikke klarte det alene. Min naturlige respons når jeg føler jeg blir urettferdig behandlet er nok ikke dessverre alltid å elske (selv om jeg skulle ønske det).  Men gurimalla så godt vi har av å jobbe med det! Det jeg gjør, er at jeg daglig ber denne bønnen: "Gud, jeg ber om at du skal hjelpe meg å elske mennesker i dag" før jeg går ut døra. 

Vet du hva? Det hjalp. Jeg opplevde konkrete situasjoner der jeg møtte på mennesker som ikke nødvendigvis var hyggelige mot meg, men før jeg rakk å reagere så jeg situasjonen fra en annen vinkel, og reaksjonen min ble kjœrlighet. Det var ikke alltid jeg ante hvor den "plutselige forståelsen for den andres situasjon" kom fra, før jeg husket at jeg hadde bedt Gud om hjelp.

Som sagt: jeg mener dette kan knyttes opp mot å leve et liv i lovsang. Vi lever liv der vi elsker menneskene rundt oss, ikke nødvendigvis fordi vi føler for det, men fordi Gud har sagt det. Og vi elsker og œrer Han. Jeg sier ikke nå at vi nødvendigvis skal godta alt. Du har lov til å si i fra dersom du blir urettferdig behandlet. Men ofte hverdagen trenger vi bare å se forbi oss selv, vår egen nese, så ser vi at situasjonen ikke trenger å få et negativt utfall. Dersom vi bestemmer oss for å ofre vår egen stolthet, kan vi klare å elske på den måten Gud gjør det.

Kjenner du det er utfordrende? Da er vi to! Det er fortsatt noe jeg må jobbe meg, og lœre meg. Men tenk om vi kunne gjøre det sammen? Er du med? Gjør deg en bestemmelse, og be Gud om hjelp. Og se hvordan det kan gjøre dagen din mer positiv, fordi irritasjonen ikke får rom.

"Hevn dere ikke på den som gjør ondt mot dere.
Forsøk i stede å gjøre godt mot alle mennesker"
Rom 12:17

2 kommentarer:

Fjordheim sa...

Godt vi kan få hjelp til det,
for av oss selv er det ikke naturlig nei.
Må bare huske å be om det.
Ha en velsignet god dag :)

Pene Lene sa...

Veldig bra skrevet og så sant. Vi elsker fordi Gud elsker oss FØRST. Vi må bli drevet av kjærlighet, Guds Kjærlighet som overgår alt menneskelig tankegang. Ble oppmuntrett å lese det du skrev. :)