lørdag 30. november 2013

Julekalender

Hei kjære deg som tar deg en tur innom bloggen min :)

Det er snart desember, vi teller for alvor ned til jul..og jeg fortsetter tradisjonen med adventkalenderen min.  Så fremover vil du daglig finne en liten oppmuntring her. Om det er bibelvers, sang, eller andre tanker.

Håper det kan være til oppmuntring for deg. Så ønsker jeg deg en god førjulstid! Nyt dagene, gjør ting som får deg i julestemning, og unngå stress og jag. Løft blikket mot hva julen og adventstiden egentlig handler om..

"Du stjerne over Betlehem
send dine stråler ned
Og minn oss om at julens bud
er kjærlighet og fred"


onsdag 27. november 2013

Når hodet når maksgrensen..

Noen ganger er hodet fullt. Helt fullt. Det føles ikke som det er plass til en eneste tanke eller ting til. Det har nådd maks. Jeg husker jeg hadde det sånn da jeg leste til eksamen, og om du jobber i butikk nå før jul skjønner du også kanskje hva jeg mener. Eller kanskje du opplever noe helt annet som gjør at hodet fylles opp - familiesituasjoner, realsjoner, det kan være så mangt.

Noe jeg er avhengig av er å bruke tid med Gud. Jeg trenger å være en Maria for å klare å holde fokuset på han gjennom dagen og uka, og leve det spennende livet med han som jeg ønsker. Men det er jammen ikke lett når hodet har nådd maks! Det kan føles som et strev å skulle sette seg ned å bruke tid med Gud, fordi det er ikke plass til mer, ikke en tanke til. Jeg trenger bare å koble alt helt ut. Kjenner du deg igjen?

Her har jeg erfart 2 ting i det siste.. Det første er at det ofte faktisk ikke funker å bruke tid med Gud alene på kvelden. Det kan gå, men ikke alltid. Sånn er det for meg hvertfall, som blir fort trøtt om kvelden, og er veldig glad i morgenen, men det kan hende det er motsatt med deg. Men hva gjør jeg da? Jeg står opp litt tidligere om morgenen. Da er har ikke hodet rukket å fylle seg opp med alt som skal huskes og fikses, og det å la Gud tale til meg er bare en stor glede og styrke. Det gir meg ekstra pågangsmot inn i dagen. Det krever litt disiplin, ja. Og nå har ikke jeg barn å ta hensyn til, så kan hende det er enklere for meg. Samtidig er tipset mitt å finne et tidspunkt du kan bruke tid med Gud før hodet fylles. Gi Gud masse rom først.

Det andre vi kan huske på, er at Gud taler til hjertet vårt. Selv om hodet er fullt, så er det masse plass i hjertet. Det er i hjertet sannhetene om hvem han er, og hans ord legges, så overføres de til hodet når det trengs. Det er hvertfall sånn jeg liker å tenke om det, og om noen vil si at det er feil skal de få lov til det. Men for meg var det en trøst når hodet føles fullt, og det å bruke tid med Gud føles tungt. Han snakker til hjertet mitt, og da gjør det ikke noe at hodet er fullt.

Jeg ønsker å leve et liv i lovsang, og da funker det ikke helt å gå gjennom dagene uten å ha plass til Gud. Derfor må jeg gjøre det jeg kan, og planlegge dagen, sånn at jeg får det påfyllet og den hjelpen til å fokusere som jeg trenger. Jeg ønsker å ære Gud ved å vise han at jeg vil jeg vil gi han tiden min, og da planlegger jeg.

Det er godt å prise Herren og lovsynge Ditt navn, 
Du, Den høyeste, 
å forkynne Din godhet om morgenen, 
og Din trofasthet hver natt.
Salme 92:2-3

Gjør det samme - og finn en måte som funker for deg, selv om du kanskje er i en periode der hodet er fullt. Og er du ikke i en periode der hodet er fullt; nyt det og gi Gud masse masse rom :)

- Ida -


søndag 24. november 2013

Guds ord i hverdagen

"Salig er det folk som kjenner den gledesfylte jubel.
Herre, de vandrer i lyset fra ditt ansikt.
I ditt navn fryder de seg hele dagen, 
og i Din rettferdighet blir de opphøyet.
For du er den styrke som pryder dem, 
og ved ditt velbehag blir vårt horn opphøyet"
Salme 89:16-18

Denne salmen leste jeg en morgen her om dagen. For meg ble den en oppmuntring og en styrke i en hverdag der jeg for tiden har mye å tenke på. Jeg fikk ikke skrift på veggen, jeg ba og lovsang ikke i to timer i etterkant. Jeg bare leste det, husket på det, og det skapte en form for styrke i meg. Dagen ble enklere enn de forrige dagene hadde vært. Hvorfor? Jeg tror Gud gjorde det levende i meg, og gav meg styrke, selv om jeg ikke gjorde noe annet enn å lese det. Og for dere som stusser over ordet "horn" (det gjorde nemlig jeg..), så står det dette under: "Paralellstrykturen i dette verset viser at horn er et bilde på styrke" :)

I dag har jeg lyst til å oppmuntre dere med dette. Bibelen er fantastisk bra, full av liv. Det er bare ikke alltid vi klarer å relatere det som står der til oss selv, eller at det blir levende for oss. Det tror jeg vi kan be om. Vi kan be om at Gud skal gjøre sitt ord levende for oss, sånn at vi faktisk skjønner hva det betyr for oss - og kan ta det med oss i hverdagen, der vi daglig trenger det.

Ha en deilig søndag! I Oslo skinner sola, og jeg er takknemlig for en rolig dag, for en Gud som er tilstede i livets situajsoner, som elsker og som bryr seg. Takknemlig for Johannes, familie og venner. Hva er du takknemlig for? Tenk over det, gjør deg selv bevisst, og takk for det :)

- Ida -


onsdag 20. november 2013

Kalt til å elske..

I dag skal jeg skrive om en liten greie jeg for litt siden skjønte at jeg måtte gjøre noe med. Det har seg nemlig sånn, at som menneske, så kan jeg la meg irritere av andre mennesker. 

I løpet av en dag møter vi på mange mennesker. Mennesker vi må kommunisere med på jobb eller skole. Har du noen gang opplevd å ikke oppføre deg like hyggelig mot de rundt deg som du kanskje burde, fordi du ikke synes de oppfører seg som de burde? De som står foran deg i køen på matbutikken, eller de som prøver å få plass på bussen på vei hjem, kanskje like slitne som deg. Jeg lot meg irritere av hva andre mennesker gjorde, kanskje fordi jeg ikke synes de behandlet meg som jeg ønsket. Noen ganger var det situasjoner der jeg faktisk var blitt urettferdig behandlet. Andre ganger hadde de menneskene kanskje ikke gjort noe veldig galt en gang, det passa bare dårlig med hva jeg hadde forestilt meg akkurat i det øyeblikket. Eller kanskje jeg var sulten, sliten eller trøtt. I de situasjonene var nok ikke jeg så hyggelig og forståelsesfull som jeg burde. Dette er ikke noe som trenger å skje hver dag, flere ganger om dagen, men er sikker på at du kjenner deg litt igjen i det jeg skriver uansett. Vi lar oss irritere, dessverre. 

Men så er spørsmålet hvordan vi lar dette få utløp. I bibelen står dette..

"Bli ikke noen noe skyldig, uten det å elske hverandre, for den som elsker sin neste, har oppfylt loven. For budene: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke begjœre, og hvilket annet bud det skulle œre, bir alle sammenfattet i dette ord: Du skal elske din neste som deg selv."
Rom 13:8-9

Vi er kalt til å elske. Punktum. Og jeg mener at vi ved å œre det Gud sier, det som står i Hans ord, så œrer vi han, og lever liv i tilbedelse. En dag minnet Gud meg på alle de drømmene han har lagt i meg, alt jeg har lyst til å gjøre for han. Men han minnet meg også på dette. Ikke på en dømmende måte, men likevel sånn at jeg skjønte det var noe jeg skulle jobbe litt med. For hva godt kommer det ut av å la seg irritere på den måten? Det på virket dagen min negativt, og det gjør også ofte at vi responderer på en måte som ikke er å elske - ergo: det kan påvirke andre sin dag negativt. 

Jeg skjønte ganske fort, ca med en gang Gud minnet meg på dette her, at jeg ikke klarte det alene. Min naturlige respons når jeg føler jeg blir urettferdig behandlet er nok ikke dessverre alltid å elske (selv om jeg skulle ønske det).  Men gurimalla så godt vi har av å jobbe med det! Det jeg gjør, er at jeg daglig ber denne bønnen: "Gud, jeg ber om at du skal hjelpe meg å elske mennesker i dag" før jeg går ut døra. 

Vet du hva? Det hjalp. Jeg opplevde konkrete situasjoner der jeg møtte på mennesker som ikke nødvendigvis var hyggelige mot meg, men før jeg rakk å reagere så jeg situasjonen fra en annen vinkel, og reaksjonen min ble kjœrlighet. Det var ikke alltid jeg ante hvor den "plutselige forståelsen for den andres situasjon" kom fra, før jeg husket at jeg hadde bedt Gud om hjelp.

Som sagt: jeg mener dette kan knyttes opp mot å leve et liv i lovsang. Vi lever liv der vi elsker menneskene rundt oss, ikke nødvendigvis fordi vi føler for det, men fordi Gud har sagt det. Og vi elsker og œrer Han. Jeg sier ikke nå at vi nødvendigvis skal godta alt. Du har lov til å si i fra dersom du blir urettferdig behandlet. Men ofte hverdagen trenger vi bare å se forbi oss selv, vår egen nese, så ser vi at situasjonen ikke trenger å få et negativt utfall. Dersom vi bestemmer oss for å ofre vår egen stolthet, kan vi klare å elske på den måten Gud gjør det.

Kjenner du det er utfordrende? Da er vi to! Det er fortsatt noe jeg må jobbe meg, og lœre meg. Men tenk om vi kunne gjøre det sammen? Er du med? Gjør deg en bestemmelse, og be Gud om hjelp. Og se hvordan det kan gjøre dagen din mer positiv, fordi irritasjonen ikke får rom.

"Hevn dere ikke på den som gjør ondt mot dere.
Forsøk i stede å gjøre godt mot alle mennesker"
Rom 12:17

lørdag 16. november 2013

Et helt hjerte..

"Lær meg Din vei, Herre! 
Jeg vil vandre i Din sannhet.
Gi meg et helt hjerte så jeg frykter Ditt navn."
Salme 86:11

Et helt hjerte.. Eller et halvt.. Eller et kvart.. Eller en bitteliten del.. Jeg ønsker å lovsynge Gud av et helt hjerte. Men gjør jeg det? 

Er du som meg, og alle andre, så lever du et liv som inneholder mer enn å lovsynge. Det er ting å ta stilling til. Opplevelser å bearbeide. Mennesker å forholde seg til. Dager som er kjipere enn andre, og dager der man føler seg veldig heldig og velsignet. Dager der man har spørsmål til alt. Dager der Gud kan føles fjern, og dager der Gud aldri har vært nærmere. Dager der du har lyst til å gi Han alt, og dager der du helt vil bestemme og ha kontrollen selv. Dager der det å lovsynge er en glede, og dager der det å åpne munnen er en utfordring. Kjenner du deg igjen i noe over? Så bra, da er du helt normal (og jeg er helt normal) :)

Alle disse tingene former oss, og kan fylle oss opp. De tar fokus, og tar en bit av oss. Jeg ønsker å lovsynge Gud med et helt hjerte. Jeg har ikke lyst til at når jeg lovsynger er halve hjertet mitt igjen i klesbutikken og drømmer om den buksa som var så innmari fin. Eller at halve hjertet mitt planlegger hvordan jeg skal få det til å gå rundt denne mnd. Eller at jeg sjekker instagram hvert 5. min, fordi jeg ikke klarer å fokusere på Gud. Eller at jeg planlegger hva slags bilde jeg skal legge ut senere.. Skjønner du hva jeg mener? Jeg ønsker at jeg skal kunne vende fokuset mitt mot Gud, 100%. Et helt hjerte.

Dette gjelder ikke bare når jeg faktisk lovsynger, men i hverdagen, livet mitt i lovsang. Jeg ønsker å alltid kunne si at Gud har hele hjertet mitt, at jeg ærer han med hele hjertet mitt.

Jeg tror det krever en bestemmelse fra oss, og jeg tror det krever det som står i bibelverset over..at vi lærer Guds vei. Vi lærer hva Han sier i Bibelen, og vi snakker med han underveis. Forteller om hva vi opplever, og lytter til Hans svar på det. Da er det lettere å ære han med hele hjertet, i stede for å la bekymringen for om det kommer til å gå rundt neste mnd ta halve hjertet ditt. Kommunikasjon er nøkkelen til mye skal jeg si deg. 

Er du tilfreds med å lovsynge med halve hjertet, eller ønsker du å lovsynge med hele? Det gjør jeg. Det er noe jeg lengter etter, og hele tiden må ta valg for å se skje. Men så er det så verdt det! Det beste i verden er å lovsynge Gud med hele hjertet, der ingenting annet får en bit. Jeg sier ikke at jeg alltid klarer det, men kanskje vi skal prøve sammen?

Det er helg! Jeg skal nyte to fridager, og klarer forhåpentligvis å sove lengre enn til 7.30 i morgen.. Sånn er det når kroppen er vant til å stå opp tidlig. Ha en fin helg der du er :)

"Jeg vil prise Deg, Herre, min Gud,
av hele mitt hjerte,
og jeg vil ære Ditt navn for evig"
Salme 86:12





torsdag 14. november 2013

Ukens lovsang: I can feel You

Jenn Johnson & Bethel Church

The wind and wave surround me
And I'm tossed feel like I'm drowning
I am tired, I am week
I need You here with me
Cause I can feel the rising tide
But I don't have the strength to fight
I feel clouded and confused
I need You here with me

In the chaos of the storm
I have drifted far, far away
But I call out Your name
Cause You are just a breath, a breath away

Then through the shadows your light appears
I've known You're with me
but now it is clear
I can feel You, Jesus all around
Like sun on my skin, warm to the touch
Here You surround me
I am held by love
I can feel You, Jesus all around

Now hope is rushing through my veins
With everything You've rearranged
I am peaceful, I am brave
When You're here with me
All my questions find their answers here
When You come You change the atmosphere
I am focused, I am clear
When You're here with me

In the chaos of the storm
I have drifted far, far away
But I called out Your name
And You were just a breath, a breath away

There is nothing in this world
that will satisfy my soul like You do

Though the storm it rages, I wont be moved
I won't be shaken, I'm anchored in You
I can feel You, Jesus all around


Enda en fantastisk låt fra Bethel! Musikalsk synes jeg de her klarer å uttrykke det teksten sier veldig godt! De klarer å uttrykke "Then through the shadows, your light appears.." De klarer å uttrykke håp, der ting er vanskelig.

Kanksje du kan kjenne deg igjen i det som synges her, i større eller mindre grad. Jeg tror vi alle har opplevd stormer i livet, og hvordan de stormene kan dra oss bort fra Gud. Hvordan vi kan føle oss helt tomme, uten noe som helst mer å kjempe med. Men så er det så viktig å huske på at vi kan rope på Jesus, og han er der. Et åndedrag. Han er tilstede, han er over alt. Tillat deg selv å merke det. Tillat deg selv å merke at Gud er tilstede.



søndag 10. november 2013

Overskudds-greie..?

Når du lovsynger, er det da ut i fra et overskudd til å gjøre det?

Jeg kan bare si med en gang at om jeg alltid skulle lovsynge ut i fra overskudd, så er det mange ganger jeg måtte ha droppa det. Jeg har blitt flinkere til å slappe av nå enn det jeg var før, men likevel har jeg som alle andre dager der slitenheten inntar kroppen både fysisk og psykisk. Kroppen er trøtt, og hode har alt for mange tanker, spørsmål, og ting å ta stilling til. Og dessverre så er det ikke sånn at kroppen min nødvendigvis styrer unna å ha en sånn dag når jeg skal lede lovsang, eller er på et sted der vi skal lovsynge sammen.

Men vet du hva? Lovsang er ikke noe vi kun skal gjøre når vi har overskudd til det. Lovsang er ikke en overskuddsgreie. Det kan føles sånn av og til, fordi vi tror vi må prestere (og det har vi ikke overskudd til..) Kanskje vi må huske på at vi ikke skal prestere i lovsang. Vi skal komme som vi er, med det vi har. Det er det Gud vil. Vi lovsynger med livet vårt, der vi er. 

Gjør deg en bestemmelse om å lovsynge, ikke kun de gangene overskuddet er der, men alltid. Og kanskje litt ekstra de gangene overskuddet ikke er der, fordi du trenger Gud litt ekstra. Kom det du er, så kommer Gud med alt han er.


Noen tanker fra meg på en søndagsettermiddag.. 
Ha en fortsatt god kveld :)





torsdag 7. november 2013

Ukens lovsang: Forever

Bethel music

The moon and stars they wept 
The morning sun was dead
The savior of the world was fallen
His body on the cross
His blood poured out for us
The weight of every curse upon Him

One final breath he gave
As heaven looked away
The son of God was laid in darkness
A battle in the grave
The war on death was waged
The power of hell forever broken

The ground began to shake
The stone was rolled away
His perfect love could not be overcome
Now death where is your sting?
Our resurrected King
Has rendered you defeated

Now forever He is glorified
Forever He is lifted high
And forever He is risen
He is alive
He is alive

We sing hallelujah, we sing hallelujah
We sing hallelujah
The lamb has overcome 

Noen ganger i hverdagen kan vi glemme det at Jesus døde på korset for oss, Gud gav sin sønn for oss. Jeg synes denne låta har noen gode formuleringer for å forklare litt "stemningen" rundt det som skjedde. Og at det faktisk var en kamp i det åndelige. 

Vi kan i også i hverdagen møte på åndelige kamper. Jeg tror vi skal huske på at det skjer åndelige ting rundt oss som vi ikke kan se. Dette er ikke ment for å skremme, men jeg tror det er viktig å huske på i ulike settinger når man møter på vanskelige ting. Huske på det, og da klare å skjønne hvorfor det plutselig ble en utfordring å lede lovsang, eller i det hele tatt å åpne munnen sin å synge. Det foregår ting i det åndelige som har som mål og oppgave å hindre oss i å lovsynge Gud.

Viktigere enn å huske på at det skjer ting i det åndelige, er det å huske på det vi synger her.. Our resurrected King has rendered you defeated!

Vår konge, vår Gud, han vi œrer og lovsynger vant kampen. Han sto opp igjen og vant over døden. Svaret han gav var seier. Det kan høres stort ut, og det er det. Men vi må ikke la det bli for stort til å ha en betydning for oss i hverdagen. Vi må ikke la det bli for stort til å kunne hjelpe oss i de tingene vi møter på  hverdagen. Det er jo der vi hovedsaklig trenger det. Det er hverdager det er flest av, og det er der livet vårt i tilbedelse skal vœre..

Vi møter alle på utfordringer - husk at de utfordringene er ikke for store eller små. Det at Jesus vant kampen har betydning for de tingene du møter på. Husk det, syng det, og vit det.  

Now forever He is glorified
Forever He is lifted high
And forever He is risen
He is alive
He is alive

We sing hallelujah, we sing hallelujah
We sing hallelujah
The lamb has overcome 


Denne lovsangen er på den nye Bethel music plata "Tides" - den anbefales! 

lørdag 2. november 2013

Nærbø!

I dag setter vi oss på flyet igjen - og neste stopp er Nærbø.

Her skal vi spille lovsangskonsert med UngfilaLIVE på 
Kyrkja i Hå kl 20.00 - du er mer enn hjertelig veldig velkommen!!

Vi gleder oss til å igjen søke Gud i lovsang og ære han 
ut i fra livet vårt her og nå.


Ha en ellers god helg alle sammen :)