torsdag 31. oktober 2013

The only expectations you should live up to..

En dag satt jeg og kikka i "Vakre hjem". Det var reklame der for et skilt der det sto "The only expectations you should live up to are the ones you expect of yourself"

"Joda, det stemmer det" tenkte jeg et lite øyeblikk, mens jeg sa meg enig i at vi skal ikke prøve å leve opp til hva alle andre kanskje forventer av oss. Vi skal heller fokusere på å leve opp til de tingene vi forventer av oss selv. Men så kunne jeg ikke si meg helt enig likevel. For faktum er den at vi alt for ofte forventer for mye av oss selv. Vi forventer for mye av oss selv på mange områder. Som venn, familiemedlem, student, arbeidstaker, kjæreste, kone/mann, mamma, pappa.. Som lovsangsleder.

Alltid i etterkant av at jeg har ledet lovsang, enten alene eller sammen med Johannes, snakker vi om det. Vi snakker om hva vi har opplevd bra, og hva vi ikke har opplevd bra, eller tenker vi burde gjøre annerledes neste gang. Ift tiden i forkant, underveis, kommunikasjon, alt mulig.. For litt siden hadde vi denne praten da vi la oss om kvelden, og vi satt igjen med masse positive ting. Ting som gav oss iver og lyst til å fortsette med dette. Plutselig begynte jeg å tenke på den ene tingen etter den andre, som vi kunne gjort annerledes. Og jeg la alt på mine egne skuldre.


Jeg tror at når vi har gode opplevelser rundt det med å stå i tjeneste, opplevelser som gir oss lyst til å kjøre på videre, så blir djevelen nervøs. Derfor gjør han det han kan for å stjele dette.


"Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; 
jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod."
Joh 10:10

Som jeg sa innledningsvis, vi forventer ofte for mye av oss selv. Det var det jeg gjorde her. Jeg forventet av meg selv (eller hvertfall klarte djevelen å få meg til å forvente det av meg selv for å stjele gleden) at jeg skulle huske på alt. Huske på alt og se alle, og det var mitt ansvar dersom noe ble glemt, da var jeg en dårlig leder. Mens man egentlig er 8-10 forskjellige personer som alle har ansvar for sin ting. Men likevel; ting som egentlig lå utenfor min kontroll -  jeg burde tenkt på det og fiksa det.

Hva forventer du av deg selv som lovsangsleder? Jeg mener selvfølgelig at vi skal ha noe forventninger til oss selv, som vi bør prøve å leve opp til. Og dersom vi har sagt ja til en oppgave skal vi også gjøre det de som har gitt oss oppgaven har sagt at de forventer av oss. Men ikke forvent for mye av deg selv. Ikke forvent at du er den som skal fikse alt. Det er det ikke, og det kan du nok heller ikke.

Dersom det er noe av det du faktisk skulle ha tenkt på som blir glemt; det er helt normalt! Jeg har glemt mange ting. Jeg har glemt å be før vi går på. Jeg har glemt å fikse tekster til storkjermen (som var spesifisert at var min oppgave..) Men det betyr ikke at jeg ikke lenger er kalt som lovsangsleder. Og ikke la djevelen stjele de gode opplevelsene dine ved å peke på ting du "burde ha fiksa". Ikke tenk at alt ligger på dine skuldre, for det gjør det ikke. Søk det Gud sier, det som bringer liv, og får vokse til liv i deg! 


Jeg er kommet for at de skal ha liv, og liv i overflod!

Ingen kommentarer: