onsdag 9. oktober 2013

Lovsang setter fri!

Har du hørt historien om da Paulus og Silas satt i fengsel? Da de satt der valgte de å lovsynge Gud. Uten instrumenter, de bare sang sanger som œret Ham - midt i at de var i en vanskelig situasjon. De satt i fengsel fordi de valgte å følge det Gud kalte de til, og likevel var den naturlige responsen til Gud å lovsynge.

Man kan spørre seg hvorfor.. Burde han ikke ordnet det sånn at de i utgangspunktet aldri kom i fengsel? Burde de ikke egentlig vœre litt sure på Gud, som ikke fikset sånn at de slapp fri fra fengslet? De gjorde jo tross alt det Han hadde kalt de til?

Vet du hva? Gud satt de fri. Hvordan? Ved at de valgte å løfte blikket mot han og lovsynge.


"Men ved midnatt var Paulus og Silas i bønn og lovsanger til Gud. Og fangene hørte på dem. Plutselig kom det et stort jordsjelv, slik at fengselets grunnvoller ristet. Og straks ble alle dørene åpnet, og alle fangenes lenker ble løst"
Ap.gj 16:25-26

De fœrreste av oss sitter i fengsel. Men likevel har kanskje du, som jeg, ting i livet som holder en litt fast. Jeg har hatt ting i mitt som har holdt meg fast. Noe jeg har gjort, som har fortalt meg at jeg ikke lengre er verdig. Følelsen av ikke å vœre bra nok, og ikke ha noe å komme med. Tankemønster jeg sitter fast i. Følelsen av å ikke takle de hverdagslige tingene så bra og fylt av kjœrlighet og omtanke som jeg burde, men la meg irritere av ting, og skulle ønske at jeg ikke gjorde det i etterkant. Hva du har i ditt liv aner jeg ikke.

Men uansett hva det er, så setter lovsang fri. "Jeg lovsynger jo jeg, jeg synger når jeg er på møte..likevel blir jeg ikke satt fri". Lovsang handler om mer enn bare å synge når man er i en forsamling med masse folk. Lovsang handler om å rette blikket mot Gud og takke og œre Han i hverdagslige situasjoner der vi ikke skjønner hva som foregår og hvorfor vi må oppleve det. Dette har jeg måtte lœre selv. Men så har jeg også da lœrt at ved å lovsynge Gud, så har disse tingene måttet slippe taket. Jeg har ikke opplevd et jordsjelv, men har likevel blitt satt fri. Lovsang setter fri.

Det er ikke alltid det med lovsang nødvendigvis er den mest naturlige responsen, det jeg har mest lyst til. Samtidig er det noe inni meg som vil det. Noe inni meg som har erfart Guds kjœrlighet, omsorg, og fantastiske planer midt i alt jeg ikke skjønner der og da. Og lengslen inni meg etter å bli satt fri for å leve det livet Gud har kalt meg til - leve de tingene han har lagt på hjertet mitt. 

Det er min lille oppmuntring i dag. Paulus og Silas var i en situasjon som så mørk ut, men de valgte å lovsynge. Gjør det samme i de tingene du vet binder deg. Og ikke la noe vœre for stort eller lite for at Gud kan sette deg fri fra det. Velg å lovsynge med livet ditt, og erfar at lovsang setter fri. Syng "Du er frihetens konge!" over situasjonen din, og vit at Gud har omsorg for deg og hører hver tone og hvert ord. Se på ham, og ikke på omstendighetene.


Du lovsynger den eneste Gud. 
Gud som gav sin sønn for deg, og ønsker at du skal vœre 
fri og leve det livet Han har skapt deg til fullt og helt!


2 kommentarer:

Anonym sa...

Glemmer ofte å legge igjen kommentarer, men ver sikker på at bloggen din er utrolig bra å ha, selv om vi glemmer å fortelle deg det! Takk for påminnelse, håp, oppmuntring og trøst som Gud får gi til oss gjennom bloggen din.
Gud velsigne deg og dine :)

A worshipping heart sa...

Hei :)

Tusen takk for at du tok deg tid til å legge igjen kommentar! Det betyr mye for meg å høre :)
Så bra å høre at Gud kan bruke det jeg skriver. Håper det er til hjelp fremover også. Ha en velsignet god uke :) - Ida