onsdag 16. oktober 2013

Er en sjanger bedre enn de andre?

I det siste har jeg tenkt litt på en ting. Er vi litt for flinke til å si høyt om vi mener at en "lovsangs-sjanger" ikke er bra? Er vi litt for flinke til å nesten irritere oss over hvordan f.eks Hillsong har hatt sitt uttrykk i mange år? Eller hvordan Jesus Culture nå har skapt sitt uttrykk? Eller hvordan de yngste i lovsangsmiljøet har sitt uttrykk? Eller hvordan de eldre synger salmer og sanger vi litt yngre ikke kjenner eller klarer å vœre med på?

Jeg skal ikke dra alle under en kam, men jeg vet at jeg selv til tider er med i den kammen jeg drar. Vi finner vår måte å uttrykke lovsangen vår på. Det er helt naturlig at man har ulik smak, og ulike ting som taler til en. Og det er helt greit. Gud har skapt oss forskjellige, og at vi liker forskjellige ting er både bra og greit. Men trenger vi å si de negative tingene om det som er forskjellig fra det vi liker? Kan vi ikke heller fortelle hvordan vi liker å uttrykke oss, og si at vi synes det er bra at det er så mye forskjellig som andre mennesker liker? Kan vi ikke bestemme oss for å œre det andre mennesker uttrykker?

Dette ble mange spørsmål. Jeg tror noe av grunnen til at jeg tar opp dette er at jeg merker hvordan det at det rundt meg kan bli snakket negativt om forskjellige "lovsangs-sjangre" påvirker mitt syn på det. Det kan få meg til å føle at "da kan jo ikke jeg høre på dette, eller velge den låta". Ord skaper. Ordene du i dette tilfellet sier kan skape en ekstra avstand for deg mot denne "sjangeren", og det kan skape en usikkerhet i andre som kanskje egentlig liker denne "sjangeren".

Det er forskjell på å snakke konstruktivt om noe, og det å uttrykke noe negativt bare for å ytre en mening. Det er ikke alltid den meningen trengs, eller fører til noe bra. Da dropper vi det heller (jeg snakker like mye til meg selv her). Kanskje du til og med bare uttrykker noe du har hørt noen andre si, som du da tenker at "det stemmer sikkert, jeg får slenge meg på og si det jeg også"..

Jeg tror Gud har skapt alle musikksjangre. Han har ikke nødvendigvis tenkt at vi må like alle, men jeg tror heller ikke han liker om vi driver å kritiserer de høylytt. Det er lov å gjøre seg opp en mening om hva man liker selv, men kanskje vi i det også må gjøre en bestemmelse. En bestemmelse om å skulle se hjertet bak. En bestemmelse om å høre på tekstene, og vœre med å uttrykke det som synges. En bestemmelse om å ikke irritere seg over akkordrekka, men heller la Gud tale til deg gjennom musikken. En bestemmelse om å beundre disse menneskene for den veien de har gått i sitt uttrykk og sin lovsang til Gud. En bestemmelse om å œre Gud uansett - for den Han er i ditt liv.

Synes du jeg er streng i dag? Det ikke meningen. Jeg tror tankene mine i dag er å gjøre oss obs på hvordan vi snakker om lovsang. Hvordan vi snakker om måten andre uttrykker seg i sin takknemlighet og œre til Gud. Kritikken er ikke verdt det. Den skaper irritasjon, og kan også skape en form for splittelse. Ikke la den få rom i deg og ditt liv i lovsang. Kan vi ikke kollektivt bestemme oss for å vœre med på det som skjer der vi er? Bestemme oss for å oppmuntre de rundt oss og se gullet i hverandre.

Ha en fin dag og uke videre :)


1 kommentar:

Ingrid sa...

Helt enig :)
Og jeg synes ikke du er streng ;)