torsdag 31. oktober 2013

The only expectations you should live up to..

En dag satt jeg og kikka i "Vakre hjem". Det var reklame der for et skilt der det sto "The only expectations you should live up to are the ones you expect of yourself"

"Joda, det stemmer det" tenkte jeg et lite øyeblikk, mens jeg sa meg enig i at vi skal ikke prøve å leve opp til hva alle andre kanskje forventer av oss. Vi skal heller fokusere på å leve opp til de tingene vi forventer av oss selv. Men så kunne jeg ikke si meg helt enig likevel. For faktum er den at vi alt for ofte forventer for mye av oss selv. Vi forventer for mye av oss selv på mange områder. Som venn, familiemedlem, student, arbeidstaker, kjæreste, kone/mann, mamma, pappa.. Som lovsangsleder.

Alltid i etterkant av at jeg har ledet lovsang, enten alene eller sammen med Johannes, snakker vi om det. Vi snakker om hva vi har opplevd bra, og hva vi ikke har opplevd bra, eller tenker vi burde gjøre annerledes neste gang. Ift tiden i forkant, underveis, kommunikasjon, alt mulig.. For litt siden hadde vi denne praten da vi la oss om kvelden, og vi satt igjen med masse positive ting. Ting som gav oss iver og lyst til å fortsette med dette. Plutselig begynte jeg å tenke på den ene tingen etter den andre, som vi kunne gjort annerledes. Og jeg la alt på mine egne skuldre.


Jeg tror at når vi har gode opplevelser rundt det med å stå i tjeneste, opplevelser som gir oss lyst til å kjøre på videre, så blir djevelen nervøs. Derfor gjør han det han kan for å stjele dette.


"Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; 
jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod."
Joh 10:10

Som jeg sa innledningsvis, vi forventer ofte for mye av oss selv. Det var det jeg gjorde her. Jeg forventet av meg selv (eller hvertfall klarte djevelen å få meg til å forvente det av meg selv for å stjele gleden) at jeg skulle huske på alt. Huske på alt og se alle, og det var mitt ansvar dersom noe ble glemt, da var jeg en dårlig leder. Mens man egentlig er 8-10 forskjellige personer som alle har ansvar for sin ting. Men likevel; ting som egentlig lå utenfor min kontroll -  jeg burde tenkt på det og fiksa det.

Hva forventer du av deg selv som lovsangsleder? Jeg mener selvfølgelig at vi skal ha noe forventninger til oss selv, som vi bør prøve å leve opp til. Og dersom vi har sagt ja til en oppgave skal vi også gjøre det de som har gitt oss oppgaven har sagt at de forventer av oss. Men ikke forvent for mye av deg selv. Ikke forvent at du er den som skal fikse alt. Det er det ikke, og det kan du nok heller ikke.

Dersom det er noe av det du faktisk skulle ha tenkt på som blir glemt; det er helt normalt! Jeg har glemt mange ting. Jeg har glemt å be før vi går på. Jeg har glemt å fikse tekster til storkjermen (som var spesifisert at var min oppgave..) Men det betyr ikke at jeg ikke lenger er kalt som lovsangsleder. Og ikke la djevelen stjele de gode opplevelsene dine ved å peke på ting du "burde ha fiksa". Ikke tenk at alt ligger på dine skuldre, for det gjør det ikke. Søk det Gud sier, det som bringer liv, og får vokse til liv i deg! 


Jeg er kommet for at de skal ha liv, og liv i overflod!

fredag 25. oktober 2013

Haugesund?!

Der er jeg faktisk nå, vi landet med flyet for et par timer siden. I helgen skal en liten gjeng fra Ungfila få bruke tid i en kirke her - vi gleder oss! I kveld er det møte19.30, og lovsangskonsert 21.30.

I morgen formiddag skal jeg ha et seminar om lovsangstjenesten, og Johannes skal snakke om låtskriving. På kvelden er det møte igjen.

Bor du i området er du veldig velkommen til å komme! Vi ser frem til å være sammen med menneskene her i noen dager, få dele tanker, lovsynge Gud, og oppleve mer av Gud sammen med de.

Ønsker alle en velsignet helg! :)


onsdag 23. oktober 2013

Lengsel

Har du noen gang lengta hjem når du var liten? Det har jeg. Jeg har nok ikke vært den som har lengta mest, men jeg har flere minner av jeg jeg har vært borte hjemmefra, ikke nødvendigsvis veldig lenge - og så plutselig lengta skikkelig. En gang var da jeg var på leirskole. Midt i uka måtte jeg ringe hjem fra telefonkiosken på utsida (haha - det er lenge siden det!) En annen gang skulle jeg overnatte hos ei i klassen. Klokka ble så mye at det nærmet seg leggetid, og da måtte Ida hentes hjem, fordi hun lengta.

Det var ikke nødvendigvis at jeg gjorde noe spesielt når jeg var hjemme, men jeg var hjemme, der jeg hørte til.

"En ting har jeg bedt Herren om, og det lengter jeg etter; 
At jeg kan få bo i Herrens hus alle mitt livs dager, 
så jeg kan skue Herrens skjønnhet og grunne i Hans tempel"
Salme 27:4

Noen ganger lengter jeg etter Guds nærvær. Jeg har hatt det sånn de siste dagene, og jeg kan faktisk sammenligne det med den følelsen jeg hadde da jeg som liten jente lengta hjem. Det er ikke nødvendigvis noe spesielt jeg gjør, men likevel der jeg hører til. Og jeg trenger å bare være der. Noen ganger er det mye som skjer, og dagene og kveldene går. Hvis jeg da ikke får så mye tid med Gud som jeg ønsker og trenger, så begynner jeg å lengte. Lengte etter Hans nærvær. Lengte etter der jeg hører til. Der jeg blir hel. 

Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen i det her. Men kanskje du, som meg, lengter litt ekstra etter Guds nærvær. For det første må vi huske at det er ikke langt unna. På samme måte som jeg kunne ringe hjem og på et lite påfyll derfra, kan vi snakke med Gud der vi er, og få påfyll. Andre ganger lengter vi så mye at vi må avlyse det vi skulle gjøre, og heller dra for å være i Guds nærvær, som jeg gjorde da jeg dro hjem fra venninna mi.

Selv om det å lengte ikke er en god følelse, hvertfall ikke når man er liten, er det å lengte etter Guds nærvær egentlig en bra ting. Det drar oss nærmere Han, og minner oss på at vi har en tørst etter noe bare han kan fylle. Ikke alle andre ting, bare Han.

Lengter du etter mer av Gud? Gjør noe med det, og bruk tid med Han sånn at han kan fylle opp hjertet ditt. Lengter du egentlig ikke så veldig? Det er kjempebra om lever så tett på Gud at du ikke nødvendigvis føler den lengslen hele tiden, samtidig som du kan be om å få en enda større lengsel. En lengsel som drar deg nærmere Han. En lengsel som fører deg hjem, der du hører til, der du er hel.

"Men for meg er det godt å holde meg i Guds nærhet.."
Salme 73:28


søndag 20. oktober 2013

Ukens lovsang: The earth is Yours

Gungor


Your voice it thunders
The oaks start twisting 
The forest sounds with cedars breaking
The waters see You and start their writhing 
From the depths a song is rising

Now it’s rising from the ground

Holy, Holy, Holy, Holy Lord
The earth is Yours and singing
Holy, Holy, Holy, Holy Lord
The earth is Yours
The earth is Yours

Your voice it thunders 
The ground is shaking 
The mighty mountains now are trembling 
Creation sees You and starts composing
The fields and trees they start rejoicing

Now it’s rising from the ground
Now it’s rising from the ground
Hear us crying out 
Hear us crying out 


Jeg liker denne låta! Den den i hovedsak handler om er hvordan Gud i begynnelsen skapte alt med sin røst, det var der alt begynte. Og derfra springer tilbedelsen og lovsangen til Han. TIlbedelsen som sier hellig, hellig, hellig. Hans skaperverk som ærer Han med alt Han har skapt det til. Ærer Han og sier hellig, hellig, hellig..

God søndag!



torsdag 17. oktober 2013

Helgen vår :)

Denne helgen er vi så heldige å få lede lovsang to plasser. Vi skal til Filadelfia Sarpsborg fredag kveld, lovsangskonsert kl 20.00. Om du bor i nærheten er det veldig koselig om du tar turen, og det er også veldig koselig om du sier hei :)

Lørdag skal vi til Hamar, der Ungfila skal lede lovsang på LED Regionalt. Går du i pinsemenighet anbefaler jeg LED samlingene! Grimerud gård kl 11.00 (påmelding trengs)

Instragram oppdateres underveis (idajgroth) :)

Dette er helgen vår! Vi synes det er kjempestas å får reise rundt på den måten. Det er en del av drømmen vår, og vi føler oss heldige og privilligerte som får gjøre det. Lede andre i lovsang, og gi av det vi har fått. Oppleve at Gud kan bruke oss og vår lovsang.

Ellers kommer det et nytt blogginnlegg i løpet av helgen. Ha en velsignet god slutt på uka, og start på helga!

"Hans navn består til evig tid.
Så lenge solen skinner, 
skal Hans navn skyte friske skudd.
Og de skal bli velsignet i Ham,
og alle folkeslag skal prise Ham salig"
Salme 72:17


onsdag 16. oktober 2013

Er en sjanger bedre enn de andre?

I det siste har jeg tenkt litt på en ting. Er vi litt for flinke til å si høyt om vi mener at en "lovsangs-sjanger" ikke er bra? Er vi litt for flinke til å nesten irritere oss over hvordan f.eks Hillsong har hatt sitt uttrykk i mange år? Eller hvordan Jesus Culture nå har skapt sitt uttrykk? Eller hvordan de yngste i lovsangsmiljøet har sitt uttrykk? Eller hvordan de eldre synger salmer og sanger vi litt yngre ikke kjenner eller klarer å vœre med på?

Jeg skal ikke dra alle under en kam, men jeg vet at jeg selv til tider er med i den kammen jeg drar. Vi finner vår måte å uttrykke lovsangen vår på. Det er helt naturlig at man har ulik smak, og ulike ting som taler til en. Og det er helt greit. Gud har skapt oss forskjellige, og at vi liker forskjellige ting er både bra og greit. Men trenger vi å si de negative tingene om det som er forskjellig fra det vi liker? Kan vi ikke heller fortelle hvordan vi liker å uttrykke oss, og si at vi synes det er bra at det er så mye forskjellig som andre mennesker liker? Kan vi ikke bestemme oss for å œre det andre mennesker uttrykker?

Dette ble mange spørsmål. Jeg tror noe av grunnen til at jeg tar opp dette er at jeg merker hvordan det at det rundt meg kan bli snakket negativt om forskjellige "lovsangs-sjangre" påvirker mitt syn på det. Det kan få meg til å føle at "da kan jo ikke jeg høre på dette, eller velge den låta". Ord skaper. Ordene du i dette tilfellet sier kan skape en ekstra avstand for deg mot denne "sjangeren", og det kan skape en usikkerhet i andre som kanskje egentlig liker denne "sjangeren".

Det er forskjell på å snakke konstruktivt om noe, og det å uttrykke noe negativt bare for å ytre en mening. Det er ikke alltid den meningen trengs, eller fører til noe bra. Da dropper vi det heller (jeg snakker like mye til meg selv her). Kanskje du til og med bare uttrykker noe du har hørt noen andre si, som du da tenker at "det stemmer sikkert, jeg får slenge meg på og si det jeg også"..

Jeg tror Gud har skapt alle musikksjangre. Han har ikke nødvendigvis tenkt at vi må like alle, men jeg tror heller ikke han liker om vi driver å kritiserer de høylytt. Det er lov å gjøre seg opp en mening om hva man liker selv, men kanskje vi i det også må gjøre en bestemmelse. En bestemmelse om å skulle se hjertet bak. En bestemmelse om å høre på tekstene, og vœre med å uttrykke det som synges. En bestemmelse om å ikke irritere seg over akkordrekka, men heller la Gud tale til deg gjennom musikken. En bestemmelse om å beundre disse menneskene for den veien de har gått i sitt uttrykk og sin lovsang til Gud. En bestemmelse om å œre Gud uansett - for den Han er i ditt liv.

Synes du jeg er streng i dag? Det ikke meningen. Jeg tror tankene mine i dag er å gjøre oss obs på hvordan vi snakker om lovsang. Hvordan vi snakker om måten andre uttrykker seg i sin takknemlighet og œre til Gud. Kritikken er ikke verdt det. Den skaper irritasjon, og kan også skape en form for splittelse. Ikke la den få rom i deg og ditt liv i lovsang. Kan vi ikke kollektivt bestemme oss for å vœre med på det som skjer der vi er? Bestemme oss for å oppmuntre de rundt oss og se gullet i hverandre.

Ha en fin dag og uke videre :)


onsdag 9. oktober 2013

Lovsang setter fri!

Har du hørt historien om da Paulus og Silas satt i fengsel? Da de satt der valgte de å lovsynge Gud. Uten instrumenter, de bare sang sanger som œret Ham - midt i at de var i en vanskelig situasjon. De satt i fengsel fordi de valgte å følge det Gud kalte de til, og likevel var den naturlige responsen til Gud å lovsynge.

Man kan spørre seg hvorfor.. Burde han ikke ordnet det sånn at de i utgangspunktet aldri kom i fengsel? Burde de ikke egentlig vœre litt sure på Gud, som ikke fikset sånn at de slapp fri fra fengslet? De gjorde jo tross alt det Han hadde kalt de til?

Vet du hva? Gud satt de fri. Hvordan? Ved at de valgte å løfte blikket mot han og lovsynge.


"Men ved midnatt var Paulus og Silas i bønn og lovsanger til Gud. Og fangene hørte på dem. Plutselig kom det et stort jordsjelv, slik at fengselets grunnvoller ristet. Og straks ble alle dørene åpnet, og alle fangenes lenker ble løst"
Ap.gj 16:25-26

De fœrreste av oss sitter i fengsel. Men likevel har kanskje du, som jeg, ting i livet som holder en litt fast. Jeg har hatt ting i mitt som har holdt meg fast. Noe jeg har gjort, som har fortalt meg at jeg ikke lengre er verdig. Følelsen av ikke å vœre bra nok, og ikke ha noe å komme med. Tankemønster jeg sitter fast i. Følelsen av å ikke takle de hverdagslige tingene så bra og fylt av kjœrlighet og omtanke som jeg burde, men la meg irritere av ting, og skulle ønske at jeg ikke gjorde det i etterkant. Hva du har i ditt liv aner jeg ikke.

Men uansett hva det er, så setter lovsang fri. "Jeg lovsynger jo jeg, jeg synger når jeg er på møte..likevel blir jeg ikke satt fri". Lovsang handler om mer enn bare å synge når man er i en forsamling med masse folk. Lovsang handler om å rette blikket mot Gud og takke og œre Han i hverdagslige situasjoner der vi ikke skjønner hva som foregår og hvorfor vi må oppleve det. Dette har jeg måtte lœre selv. Men så har jeg også da lœrt at ved å lovsynge Gud, så har disse tingene måttet slippe taket. Jeg har ikke opplevd et jordsjelv, men har likevel blitt satt fri. Lovsang setter fri.

Det er ikke alltid det med lovsang nødvendigvis er den mest naturlige responsen, det jeg har mest lyst til. Samtidig er det noe inni meg som vil det. Noe inni meg som har erfart Guds kjœrlighet, omsorg, og fantastiske planer midt i alt jeg ikke skjønner der og da. Og lengslen inni meg etter å bli satt fri for å leve det livet Gud har kalt meg til - leve de tingene han har lagt på hjertet mitt. 

Det er min lille oppmuntring i dag. Paulus og Silas var i en situasjon som så mørk ut, men de valgte å lovsynge. Gjør det samme i de tingene du vet binder deg. Og ikke la noe vœre for stort eller lite for at Gud kan sette deg fri fra det. Velg å lovsynge med livet ditt, og erfar at lovsang setter fri. Syng "Du er frihetens konge!" over situasjonen din, og vit at Gud har omsorg for deg og hører hver tone og hvert ord. Se på ham, og ikke på omstendighetene.


Du lovsynger den eneste Gud. 
Gud som gav sin sønn for deg, og ønsker at du skal vœre 
fri og leve det livet Han har skapt deg til fullt og helt!


søndag 6. oktober 2013

Ukens lovsang: Oceans (Where feet may fail)

Hillsong United

You call me out upon the waters
the great unknown where feet may fail
And there I find You in the mystery
In oceans deep my faith will stand

And I will call upon Your name 
And keep my eyes above the waves
When oceans rise
My soul will rest in Your embrace
For I am Yours and You are mine

Your grace abounds in deepest waters
Your sovereign hand will be my guide
Where feet may fail and fears surrounds me
You've never failed and You won't start now

Spirit lead me where my trust is without borders
Let me walk upon the waters
Wherever You would call me
Take me deeper than my feet could ever wander
And my faith will be made stronger
In the presence of my Saviour


You call me out upon the waters..  Gud kaller oss til å gå på vannet. Fysisk gå på vannet? Ikke nødvendigvis, men han kaller oss til å ta steg ut i ting der vi slipper kontrollen. Der vi ikke baserer alt på vår egen styrke og våre egne evner. Han kaller deg til å ta steg i tro, der du stoler på at han griper inn i situasjonen og leder deg gjennom.

And there I find You in the mystery.. Jeg tror vi vil oppleve at Gud er tilstede i de tingene vi gjør der vi slipper kontrollen. Jeg tror vi vil oppleve å finne han, og se at han griper inn.

And keep my eyes above the waves.. Noe av det som kan hjelpe oss når vi går på vannet er å ikke se på bølgene. Ikke se på de tingene rundt deg som prøver å si at du kommer til å synke. De tingene som vil ta fokuset ditt bort fra Gud og Hans løfter. Se på Gud, ikke på bølgene.

For I am Yours and You are mine.. Og vit at du er Guds øyensten. Han elsker deg, og har omsorg for deg. Han vil ikke la deg synke.

You've never failed and You won't start now.. Gud har aldri gjort feil. Det er ikke alt vi skjønner, eller alt vi nødvendigvis er enig i. Men han har ikke gjort feil. Det kommer han heller ikke til å gjøre i din situasjon. Stol på at Han har kontroll!

Spirit lead me where my trust is without borders.. Where my trust is without borders. Jeg tror det er lett å stole på Gud dersom vi fortsatt har litt kontroll selv. Vi har en plan B, og kan gripe inn og ta kontrollen igjen. Min bønn er at jeg skal bli ledet dit hvor jeg må stole på Gud, uten grenser. Ikke "jeg stoler på deg på dette og dette området", men at jeg stoler på Gud, uten grenser. 

And my faith will be made stronger. Vi vokser i tro ved å gå på vannet. Vi vokser i tro fordi vi lœrer og erfarer at Gud er tilstede. Gud sender oss ikke ut i ting han ikke vet vi vil klare sammen med han. Vi lœrer at Hans løfter står fast, midt i vår kanskje usikkerhet og tvil.


onsdag 2. oktober 2013

Der du er

Noen ganger kan jeg se tilbake på livet mitt, og bli litt satt ut over hvilke ting jeg har fått lov til å vœre med på til nå. Hvilke ting Gud har lagt fremfor meg, hvilke dører han har åpnet..Jeg er jo bare lille Ida fra Froland! Her en dag tenkte jeg litt på det, og kunne stille spørsmål til hvorfor og hvordan. Hvorfor har jeg fått gjøre alle disse tingene som jeg brenner så veldig for, og hvordan i alle dager har det skjedd.

En av de tingene jeg tenkte på var det med å lovsynge "der du er". Da tenker jeg ikke på der du er fysisk, men der du er i livet. Lovsang har alltid vœrt en stor del av hjertet mitt, og noe som ligger meg veldig på hjertet. Likevel er jeg en annen plass nå enn det jeg var for 10 år siden. Jeg har en større fortståelse for hva lovsang faktisk er, jeg har flere erfaringer, og har blitt tryggere i det å lede. Men det tenkte jeg ikke på da jeg var 15. Da jeg var 15 lovsang jeg der jeg var, ut i fra den forståelsen jeg hadde. Og jeg tror Gud likte det.

Da jeg var 18 flyttet jeg til Australia. I løpet av det året skjedde det mye, men jeg hadde fortsatt ting å lœre. Likevel, så lovsang jeg ut i fra der jeg var da. Noen år i Oslo med mange steg å ta, og møte med mange av livets utfordringer..jeg lovsang ut i fra der jeg var. Høsten 2011 flyttet jeg til London. Det var en ny tilvœrelse for min del, som inneholdt både gleder og utfordringer - jeg lovsang der jeg var, ut i fra de omstendighetene. Nå er jeg snart 26 år, nygift, og i full jobb. Hva gjør jeg nå? Lovssynger der jeg er. Og det har jeg planer om å gjøre fremover i livet også.

Grunnen til at jeg snakker om dette, er at vi ofte kan se på andre, og ønske vi var der de er. Eller vi kan tenke at vi venter til sånn og sånn - da skal vi lovsynge. Ikke gjør det. Lovsyng der du er! Bestem deg for å lovsynge der du er i livet akkurat nå. Løfte blikket mot Gud i de tingene du står i akkurat nå, med de tankene og erfaringene du har akkurat nå. Jeg tror Gud ønsker vi skal det. Jeg tror han ønsker å fylle opp hjertet vårt, og ta oss med videre. Åpne dører inn i alt han har for oss, lœre oss ting og vise oss sin store kjœrlighet for oss.

Det å hele tiden lovsynge der du er vil også gi deg erfaringer du kan ta med videre. En erfaring som minner deg på hva Gud faktisk gjorde for deg i den situasjonen der, hvordan det at du løftet blikket mot Han hjalp. 

Lovsyng der du er, med din tanker og erfaringer. Så er det både lov og bra og strekke seg etter mer, og ønske å ta nye steg. Men ikke glem viktigheten i der du er i livet akkurat nå, og det å lovsynge der. Plutselig er du er sted du ikke hadde sett for deg, og plutselig lever du drømmene dine. La hele livet ditt bli en lovsang til Gud!


Herren er min styrke og mitt skjold. 
Mitt hjerte har satt sin lit til Han,
og jeg er blitt hjulpet.
Derfor gleder mitt hjerte seg med stor fryd,
og med min sang jeg jeg prise Ham.
Salme 28:7