onsdag 28. august 2013

Hvordan leder vi lovsang?

Johannes har oppdaget noe ved meg.. Ta meg med på et sted der det er barnemøte/søndagsskole - eller sett på Lisa Børud - og jeg lyser opp. Og det er faktisk sant.. Det er noe ved humøret, energinivået og gleden som renner over. I de voksne som leder det, og i barna.

Jeg har selv vœrt leder i barnearbeidet i menigheten hjemme da jeg vokste opp, og tatt stor del i ting som har med det å forkynne for barn og lede barn. Noe som er litt klassisk når man leder barn er hvordan man blir så veldig engasjert. Både i bevegelser, i ansiktsuttrykk og måten å leve seg inn i det når vi snakker. I sommer sto jeg ved en anledning og så på dette, og tenkte "hva skjer med å lede så engasjerende når vi blir litt eldre..?" Faktum er den at når vi blir eldre leder vi ikke like engasjerende. Kanskje vi tenker at vi er jo voksne, så det trengs ikke å engasjere oss på samme måte som barna. Joda, det er noe sant i det, vi trenger kanskje ikke fremstille oss selv på samme måten. Men trenger vi ikke også som ungdom, unge voksne og voksne å bli engsjert og ledet? Og vi skal alle bli som barn, sant?

Jeg tror vi alle har ting som vil prøve å distrahere oss når vi skal komme fremfor Gud, ting som vil ta blikket vårt bort fra han. Da trenger vi en bestemmelse fra vår side OG ledere som engasjerer. Jeg har gått et år på Hillsong College, og noe av det de er veldig flinke på er det å lede lovsang på en veldig engasjerende måte, både i bevegelse og uttrykk. Noen ganger må vi som ledere bestemme oss for å gjøre det, på tross av vœre egne tanker og følelser. Andre ganger bobler det over, og kommer naturlig. Jeg mener ikke at det å lede lovsang skal vœre en påtatt greie. Jeg mener ikke det alltid må se likt ut, og alltid vœre hopp&sprett&tjo&hei. Jeg mener ikke at vi ikke skal kunne vise ulike følelser. For det kan vi. Vœr var på hva Gud vil, og led etter det. Uansett..

La oss bli lovsangsledere som tørr å lede. Som tørr å lede engasjerende - på samme måte som vi leder barn. Som tørr å smile! Som tørr å bevege seg på scenen (her har jeg mye å lœre!) Som tørr å se på mennesker for å si med blikket at "det her er trygt, sleng deg på". Som tørr å selv sette seg på kne. La oss bli lovsangsledere som leder mennesker fremfor Guds trone på en måte at de som er der ikke vil gå glipp av det, men vœre med. At de glemmer alt rundt, og kan løfte blikket og hjertet mot Ham.

"Pris Herrens storhet sammen med meg, 
la oss sammen opphøye Hans navn"
Salme 34:4


3 kommentarer:

Bibbi sa...

Ti tomler opp fra svigermor :) Åååå, du skriver så bra og får fram poenget så godt. Et viktig tema å ta opp i vår litt stive, norske kultur. :-)

Frøydis sa...

Tas til ettertanke! Hvilken bibeloversettelse bruker du? Salmen er ikke så fin i min Bibel.

A worshipping heart sa...

Frøydis: Jeg bruker som regel "Bibelen Guds ord" fra Hermon forlag :) Ha en fortsatt fin sommer!