onsdag 28. august 2013

Hvordan leder vi lovsang?

Johannes har oppdaget noe ved meg.. Ta meg med på et sted der det er barnemøte/søndagsskole - eller sett på Lisa Børud - og jeg lyser opp. Og det er faktisk sant.. Det er noe ved humøret, energinivået og gleden som renner over. I de voksne som leder det, og i barna.

Jeg har selv vœrt leder i barnearbeidet i menigheten hjemme da jeg vokste opp, og tatt stor del i ting som har med det å forkynne for barn og lede barn. Noe som er litt klassisk når man leder barn er hvordan man blir så veldig engasjert. Både i bevegelser, i ansiktsuttrykk og måten å leve seg inn i det når vi snakker. I sommer sto jeg ved en anledning og så på dette, og tenkte "hva skjer med å lede så engasjerende når vi blir litt eldre..?" Faktum er den at når vi blir eldre leder vi ikke like engasjerende. Kanskje vi tenker at vi er jo voksne, så det trengs ikke å engasjere oss på samme måte som barna. Joda, det er noe sant i det, vi trenger kanskje ikke fremstille oss selv på samme måten. Men trenger vi ikke også som ungdom, unge voksne og voksne å bli engsjert og ledet? Og vi skal alle bli som barn, sant?

Jeg tror vi alle har ting som vil prøve å distrahere oss når vi skal komme fremfor Gud, ting som vil ta blikket vårt bort fra han. Da trenger vi en bestemmelse fra vår side OG ledere som engasjerer. Jeg har gått et år på Hillsong College, og noe av det de er veldig flinke på er det å lede lovsang på en veldig engasjerende måte, både i bevegelse og uttrykk. Noen ganger må vi som ledere bestemme oss for å gjøre det, på tross av vœre egne tanker og følelser. Andre ganger bobler det over, og kommer naturlig. Jeg mener ikke at det å lede lovsang skal vœre en påtatt greie. Jeg mener ikke det alltid må se likt ut, og alltid vœre hopp&sprett&tjo&hei. Jeg mener ikke at vi ikke skal kunne vise ulike følelser. For det kan vi. Vœr var på hva Gud vil, og led etter det. Uansett..

La oss bli lovsangsledere som tørr å lede. Som tørr å lede engasjerende - på samme måte som vi leder barn. Som tørr å smile! Som tørr å bevege seg på scenen (her har jeg mye å lœre!) Som tørr å se på mennesker for å si med blikket at "det her er trygt, sleng deg på". Som tørr å selv sette seg på kne. La oss bli lovsangsledere som leder mennesker fremfor Guds trone på en måte at de som er der ikke vil gå glipp av det, men vœre med. At de glemmer alt rundt, og kan løfte blikket og hjertet mot Ham.

"Pris Herrens storhet sammen med meg, 
la oss sammen opphøye Hans navn"
Salme 34:4


torsdag 22. august 2013

Rene føtter?

Forrige helg var vi på en samling sammen med en gjeng mennesker som vi setter så pris på! Mennesker som lever œrlige liv, lever for noe større, tar steg i tro - og oppmuntrer andre til det. Han som holdt en liten apell den kvelden hadde fått en tanke fra Gud, som han var lydig på..at vi skulle vaske hverandres føtter. Det er lov å synes det er rart - du er helt sikkert ikke alene om det. Jeg kan selv tenke at det er litt rart å gjøre, om jeg ser det for meg. Men vi gjorde det, og det var noe fantastisk ved det. Jesus gjorde dette, han vasket disiplenes føtter.

Når vi lovsynger står vi på hellig grunn. Jeg tror vi noen ganger kan føle at vi ikke er verdige å stå der, nettopp fordi føttene våre kanskje er litt skitne. Vi har gjort noe, eller sagt noe, eller tenkt noe..som gjør at vi føler oss skitne. Vet du hva?

Jesus ønsker å vaske føttene dine på samme måte som han vasket disiplenes føtter. Han ønsker å vise deg at du er ren og verdig. Jeg sier ikke at det betyr vi kan leve akkurat som vi vil, jeg tror fortsatt vi skal prøve å leve etter det Guds ord sier. Vi snubler og faller, men da ber vi om tilgivelse og reiser oss igjen. Kanskje vi kan se på det sånn at spesielt de gangene vi ber om tilgivelse for noe vi har gjort, så vasker Jesus det av oss?


Bildet er lånt fra google.no


Tips og tanke fra meg; 
husk på dette neste gang du kommer fremfor Gud i lovsang. 

Dersom tanken om at du ikke er verdig dukker opp - 
minn deg selv på at Jesus vasker føttene dine rene. 

Minn deg selv på at du er verdig å komme fremfor Han, 
stå på hellig grunn - 
fordi han har gjort det han gjorde for deg, og det er nok. 

Navnet Jesus er nok, og du er verdig å lovsynge 
med hele hjertet ditt og alt du er!


onsdag 21. august 2013

Tilbake til normalen..

+ litt mer..

Som noen kanskje har merka har ikke bloggen vœrt like tilgjengelig i det siste. Det skyldes rett og slett en feil i domene-navnet. Ved hjelp av flinke og tekniske kamerater som ordner opp på null komma niks (TAKK Stig Christian og Eigil) er alt som det skal igjen, pluss litt mer.


For å komme inn på bloggen kan du bruke 
www.aworshippingheart.com

Du kan også bruke 
www.aworshippingheart.no

Den er ny - og tilstede for å gjøre det enklest mulig 
for dere å komme inn på bloggen :)

I tillegg har vi vœrt uten nett hjemme en liten periode, takketvœre tordenvœret. Så det å få lagt ut innlegg har ikke vœrt like enkelt. Nå er nettet på plass igjen - og jeg gleder meg til å fortsette å dele tanker med dere fremover.

Følg meg på facebook for å få oppdateringer når jeg legger ut noe, eller instagram for glimt fra dagliglivet :) (idajgroth)

Til helgen er vi så heldige å få lede lovsang under kickoff-helgen til Betania Stathelle, både fredag og lørdag. Hadde vœrt veldig koselig å se deg der - og ekstra koselig om du sier hei dersom du har lyst :) Mer info HER.


Ha en velsignet uke videre!


lørdag 17. august 2013

Ukens lovsang: Gjenklang

Impuls


Du er strålende som morgenstjernen
Du lyser opp min sti
Du har gitt meg en ny sang og synge
en himmelsk melodi
Å kjenne deg er det vakreste som
meg noen gang har hendt
Du er sangen som vil alltid klinge
I evighetens hjem

Ingen, ingen, ingen er som du
Ingen, ingen, ingen er som du

Du har omveltet mitt hjerte
Du har gitt meg en ny sang
Om min sang den skal jeg synge
som en gjenklang av deg

Over alt hvor jeg skal vandre
Jeg vil alltid se mot deg
La mitt liv for alltid skinne
som et gjenskinn av deg


Du er sangen som vil alltid klinge i evighetens hjem.. Det er litt fasinerende å tenke på at lovsangen lød for 1000 år siden.. David skrev salmer, og sang fra dypet av sitt hjerte. Og vi synger sanger som ble skrevet for lenge siden, samtidig som vi synger sanger vi skriver nå. jeg tror ikke det nødvendigvis er pga selve sangen, men Gud i sangen. Gud rører ved oss gjennom sangene, og vi får uttrykke oss fra dypet til Gud. Det er Gud vi synger om, og det er han - gjennom blant annet sangene - som alltid har, og alltid skal klinge.

Om min sang den skal jeg synge som en gjenklang av deg.. JEG vil synge. Jeg vil være en som synger sanger som kan være en gjenklang av den Gud er. På flere måter.. ved at vi synger tekster som forteller hvem han er. Og ved at vi bruker musikken for å uttrykke hvem han er på måter ord ikke klarer det.

Over alt hvor jeg skal vandre, jeg vil alltid se mot deg.. Hva vi møter på som mennesker er forskjellig. Men en ting vi har til felles er at vi møter på ting der vi må bestemme oss for å se mot Gud. La det være noe du bestemmer deg for i dag; at du skal se mot Gud, og den Han er, i livets situasjoner.

La mitt liv for alltid skinne som et gjenskinn av deg.. I tillegg til at vi synger sanger om Gud, så skinner livene våre. Og hva skinner de av? Jo, det vi fyller oss med. Velg å fylle deg med Guds ord, og den han er. Velg å være i Hans nærvær - hvor enn du føler du finner det. Om det er i bønn, i lovsang, på tur i fjellet.. Og la livet ditt være et gjenskinn av den Gud er for alle rundt deg.

Denne sangen finner du på den nye EP'en til Impuls, som jeg skrev litt om HER. 


Ha en fin helg :)


onsdag 14. august 2013

Integritet?

"Hvem får stige opp på Herrens berg?
Eller hvem får stå på Hans hellige sted?
Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte,
som ikke har vendt sin sjel til løgn,
og ikke sverget falsket"
Salme 24:3-4

Når vi lovsynger Gud, når vi kommer fremfor Han, da står vi på Hans hellige sted. Vi står på hellig grunn. Og jeg synes det var litt spennende å lese disse versene der det direkte blir spurt spørsmålet om hvem som faktisk får stå på hellig grunn. Hvis din umiddelbare tanke nå er "det kan hvertfall ikke jeg, jeg er ikke verdig" - så vil jeg si at det er en løgntanke du ikke skal godta. Det er ikke måten Gud snakker til oss på. Så prøv heller å se på det jeg skriver nå som oppmuntring og en guide til både meg og deg - ift hvordan vi skal prøve å leve livet vårt.

I studiebibelen min (Bibelen Guds Ord, studieutgave), som jeg har blitt så glad i, sto det en liten forklaring til noe av dette. Og dette er noe av det som sto: "Skyldfrie hender: de som kan gå inn til Guds herlighet er de som har ført sitt daglige liv med integritet"

Tidligere i sommer var jeg og Johannes med noen venner av oss. I en setning ble ordet "integritet" brukt. "Hva betyr integritet?" kom det fra meg. Har kommet dit at jeg ikke gidder å nikke og smile og late som jeg kan det dersom det er et ord jeg ikke aner hva betyr, selv om det noen ganger litt flaut å innrømme det.. De prøvde å forklare det, og jeg tror jeg har catch'a det! Trovedighet! Troverdighet er et ord som kan bety noe av det samme. Har du integritet på områder i livet ditt, så vil det si at du lever det du sier. Du lever et liv som er troverdig mot det du sier. 

Ok, så.. De som kan gå inn til Guds herlighet er de som lever det livet de sier at de lever. Så er det en ting som er viktig for meg å påpeke her. Det betyr ikke at om du snubler, så er løpet kjørt. Noen ganger prøver vi å leve det vi sier, men klarer det ikke helt. Det er helt i orden, og helt normalt. Så lenge ikke du gjør det med vilje, og godtar at det forblir sånn. Ikke si noe, for så å bevisst gjøre noe anna. Da lever du ikke med integritet på det området der.

Be Gud om at Han skal vise deg de områdene av livet ditt du kanskje har blitt litt slapp på. Be Han vise deg der du kanskje må ta noen valg for å leve enda mer troverdig. Ikke for at du skal føle det er enda en ting som "ikke gjør deg verdig å komme fremfor Gud" - men fordi vi skal streve etter å leve det beste livet vi kan. Så vet vi at om vi snubler - så kan vi frimodig reise oss igjen og vite at både Gud og de rundt oss heier på oss. Og jeg tror at vi gjennom å gjøre det kan oppleve Gud enda mer i lovsang,.Hans nævær, Hans godhet, og Hans måte å hjelpe oss å leve slik vi er kalt til.

Jeg har lyst til å leve et liv i integritet, og samtidig vite at jeg kan komme fremfor Gud i lovsang akkurat som jeg er. Hva med deg?

Ha en fin uke!


Problemer med nettadr..

Hei alle sammen!

Som noen av dere kanskje har sett har jeg hatt litt problemer med nettadr til bloggen i det siste. Jeg jobber med å få ordna det, men det var vanskeligere enn jeg hadde trodd. 

Det betyr at dere enn så lenge må bruke den gamle adr; 

www.aworshippingheart.blogspot.com

Ellers kan du også trykke "like" på facebooksiden min. Der legger jeg ut link til alle innleggene.

Takk for tålmodigheten enn så lenge - jeg håper virkelig på å få ordna det så fort som mulig!

..og følg med utover dagen, kommer snart et nytt innlegg :)


lørdag 10. august 2013

Påminnelse inn i helgen :)



Ville bare ønske deg en velsignet god helg med denne lille, 
men viktige, påminnelsen..

- Ida -


onsdag 7. august 2013

Gud virker i lovsang

Som jeg har fortalte før var jeg så heldig å få vœre med å lede lovsang på sommerstevnet på Hedmarktoppen i år. I løpet av en sånn uke kan det skje mye både følelses-messig og i tankene. Jeg levde i en berg- og dalbane til tider følte jeg. Den ene kvelden kunne ting gå veldig bra, den andre kvelden kunne jeg føle det jeg gjorde i lovsangen ikke hadde så mye for seg. Jeg tror mye av dette er løgntanker som skal prøve å sette oss ut av spill, og prøve å hindre at vi tar steg inn i Guds nœrvœr der han gjør mirakler i livene våre. Eller kanskje våre egne forestillinger av hvordan ting skal se ut og føles ikke ble innfridd?

Det var ei dame der opp (jeg aner ikke hvem..) som sa en bra ting. Hun sa det at når man er på et stevne over flere dager får man mye input. Det er tale morgen og kveld, kanskje et seminar i løpet av dagen, og det er mange samtaler. Alt dette er bra, men det kan også føre til en sånn "jeg må gjøre en endring i livet mitt" tanke - noe som også ofte er positivt. Den endringen kan vi føle vi må gjøre selv, finne løsningen på hvordan skal skje selv. Mens i lovsangen, da kan vi vœre i Guds nœrvœr og la han gjøre endringen i oss. I stede for å prøve å finne løsningen selv kan vi vœre i Guds nœrvœr og la Han vise oss hva som skal endres. (Tviler på at dette er ordrett hvordan hun sa det, men det var sånn jeg oppfattet det da jeg ble det fortalt).

Jeg synes det var så bra å høre! For det er helt sant at det er mye som skjer inni oss når vi får så mye input i løpet av kort tid, og samtidig trenger vi at Gud viser oss hva vi skal gjøre med alt sammen. 

Noen ganger kan vi ha tanker og forestillinger om hvordan det skal se ut når en så stor forsamling lovsynger. Så føler vi oss kanskje mislykket som lovsangsledere når det ikke blir sånn. Da må vi huske at ingen lovsangsstund trenger å se lik ut. Hver lovsangsstund er med Gud i fokus, men det kan fortsatt vœre forskjellig hva Gud vil gjøre gjennom at vi akkurat den gangen løfter blikket mot han. Kanskje han på et stevne der det er mye som skjer vil gjøre nettopp dette; gjennom at vi fokuserer på han og bare er i Hans nœrvœr, så vil han vise oss hvordan vi skal håndtere all den informasjonen vi får i vårt eget liv.

Ta med deg denne tanken videre. Ikke som en fasit, men kanskje som en påminnelse og oppmuntring de gangene du er i den situasjonen. Kanskje som lovsangsleder på et stevne/festival/leir som går over flere dager, og du kan noen ganger bli usikker på om Gud faktisk virker i lovsangen fordi det ikke ser ut eller føles akkurat sånn du har forestilt deg? Han virker! Han møter mennesker i det at du velger å løfte opp navnet Jesus. Gjennom at du leder de som er der til å se på han, vil han gjøre mirakler i livene til folk, synlige eller usynlige. Eller kanskje som deltaker på stevnet/festival/leir der du føler at "nå har jeg fått mye input jeg ikke aner hva jeg skal gjøre med". La lovsangen vœre et sted der du fokuerer på Gud og lar Han vise deg hva du skal gjøre med det.


"Jeg vil rettlede deg og vise deg veien du skal gå.
Jeg vil gi deg råd med Mitt øye."
Salme 32:8


Ha en god dag kjœre deg!


lørdag 3. august 2013

Innspilling av Live EP!

For ca 1,5 år siden fikk jeg og Johannes en drøm. Vi snakket om hvor deilig det hadde vært å dra til en litt rolig plass, være der over noen dager, og gjør en live lovsangsinnspilling. Vi har tenkt mye på det, snakket mye om det, vært innom mange forslag til hvor det kan skje..og denne uka har vi gjort det!

Vi fraktet lydutstyr og piano fra Oslo, og ned til Froland der jeg har vokst opp. Der har vi spilt inn 4 egneskrevne låter over 2 dager i ett lite hvitt kapell - drømmen ble satt ut i livet! Vi fikk med oss 4 gode og flinke musikere - som tok del i hjertet vårt rundt dette på en fantastisk måte. Vi er så takknemlige for det de bidro med, både musikalsk, og ved å å være der.

Jeg og Johannes dro derfra på onsdag både rørt, veldig takknemlige, og litt tomme for ord. Over hva vi hadde fått bruke de siste dagene på, og med en forventning til hva Gud kan gjøre gjennom det. Drømmen handler ikke om oss, og hva vi kunne få til. Men om å bruke det Gud har lagt ned i oss av kreativitet, og uttrykke oss til han. Uttrykke oss på en måte som kan hjelpe andre å vende seg mot Gud og se Han, og den Han er, i alle livets situasjoner.

Hva skjer videre? Det er litt mer å gjøre før EP'en er klar for trykk. Vi skal velge ut hvilket opptak vi vil bruke, legge på et par instrumenter som vi ikke hadde mulighet til å gjøre live, det skal mikses og mastres...for så å sendes til trykk. Så akkurat når den kommer vet vi ikke, men vi gleder oss veldig! Vi tror dette er en drøm Gud plantet i oss, og vi tror det er noe han vil bruke. 

Her er noen bilder fra dagene i kapellet. 
Ellers er det bare å følge med - så lover vi å holde dere oppdatert :)










Bilder er lagt ut på instagram. Følg meg der: "idajgroth"