onsdag 24. juli 2013

Ledende eller forkynnende?

Noen gang vœrt på møte der det synges en sang for deg? Det har jeg, og det er flere ganger det har betydd masse. Det å kunne sitte å lytte, og la en annen synge ord og toner som formidler noe kan ha stor betydning, og det er ikke feil. Men har vi glemt det?

Lovsang der vi alle kan hengi oss til Gud er fantastisk! Det er viktig for menigheten å lovsynge, Bibelen sier vi skal det, det er stor kraft i det, og det skaper enhet. Har vi blitt så opptatt av dette at vi glemmer den forkynnende lovsangen? Jeg ønsker på ingen måte å sette lovsanger i en boks. Samtidig er det noen låter som kanskje ikke er like lett for alle å slenge seg med på, av både musikalske og tekstmessige årsaker. Disse låtene er like verdifulle som de alle kan synge med på, og jeg tror vi trenger begge deler.

Min personlige mening er nok at hovedvekten i et møte skal ligge på ledende lovsang, der vi leder andre til å vœre med. Men jeg tror det er viktig med åpenhet rundt det å skulle synge en sang for de som er der også. Vi trenger ledende lovsang der vi alle blir ledet i å œre Gud med sangen vår, og vi trenger forkynnende lovsang der vi kan sitte og lytte til det Gud kan forkynne til oss gjennom noen andre sin sang. Som lovsangsleder; ikke se på det som negativt å skulle synge en sang for noen en gang i blant. Kanskje de trenger å høre akkurat de ordene du formidler, og i etterkant av det kan vœre med å œre Gud gjennom sin sang.

Ikke glem den forkynnende lovsangen - 
der Gud kan gjør store ting i menneskers liv 
gjennom ordene og tonene de bare får lytte til. 
Og ikke la den ta over for den ledende lovsangen - 
som er viktig for at vi kan gi vår respons til Gud.


Ønsker dere alle en velsignet uke videre!



Ingen kommentarer: