mandag 1. juli 2013

"Den er ikke død, du må bare fjerne de døde blomstene"

For noen uker siden kjøpte jeg en ny blomst. Hadde planer om å pynte litt på utsida, til tross for at jeg er ganske håpløs på det å holde blomster i live, så sant de krever vann mer enn en gang i uka. "Denne er enkel å ha med å gjøre, det klarer du" sa mannen i butikken, og jeg gikk hjem ved godt mot. Den sto fint..i noen få dager. Så hang blomstene. Ja, jeg hadde glemt vann. Jeg helte på med vann, og den våkna til live igjen. Den sto fint..i enda flere dager. Før den plutselig så helt død ut, jeg innså at alt håp var ute, stoppa å gi den vann, og tenkte at det var bare å kaste den. 

En kveld kom ei av mine nœrmeste venninner innom, som har veldig peiling på blomster. Jeg viste henne den døde blomsten min, litt for å få medlidenhet, og litt for å påpeke hvor dårlig jeg er på å holde de i live. "Den er ikke død den Ida, se på alle de nye knoppene! Du må bare knipe bort de døde blomstene sånn at de nye kommer frem". Jasså? Jeg ante håp, fjerna alle de blomstene, og gav den nytt vann. Og blomsten? Den står fint på bordet ute fortsatt.

Dette tror jeg vi kan sammenligne med livet vårt. Se for deg blomstene som noe du tar steg ut i, f.eks en tjeneste av en aller anna form. Du holder deg der en stund, og føler du vokser masse. Men noen ganger kan det faktisk føles litt som om blomsten begynner å henge med hodet, på vei til å dø. Husket å vanne? Det er 1. prioritet. La Gud fylle på med alt han er - og la blomsten våkne til live igjen. Men kanskje det ikke går så lang tid før den begynner å henge med hodet igjen. Ikke fordi du ikke brenner for det du gjør lengre, men kanskje du har nye drømmer du har lyst til å ta steget ut i, som du føler Gud legger på hjertet ditt og kaller deg til. Det føles ikke lenger riktig å fortsette i akkurat det samme. Det er helt normalt å oppleve det sånn! 

Jeg og Johannes har lenge hatt en drøm. Men drømmen har ikke latt seg gjøre, fordi vi gjort så mye anna. Før vi for litt siden tok noen valg ift tjenesten vår, og hvordan vi bruker tiden vår. Plutselig åpnet det seg dører, og drømmen vi egentlig har hatt lenge har blitt satt ut i livet. Jeg tror Gud tar oss med på reiser, og noen ganger vil han at vi skal ta et nytt steg. Da må vi ofte gi slipp på det vi gjør, ikke holde på en "posisjon" hvis det er meningen at den skal gis videre til noen andre - for at de skal få ta sitt nye steg, og vi skal kunne ta vårt nye steg.

På samme måte som jeg måtte fjerne de døde blomstene for at de nye knoppene skulle kommer frem, må vi noen ganger ta valg og velge bort ting. Vi må lukke en dør, for at en ny en skal åpnes.

Føles det tungt å stå i tjeneste? Husk å la Gud fylle deg med alt han er. I det tror jeg også han vil fylle deg med visdom, drømmer og lengsler. Og vissheten om det er på tide å lukke den døra nå, for at det skal åpnes en ny en. Eller om du skal fortsette å vanne jevnlig, fordi den blomsten skal blomstre enda lengre - til glede for de rundt. Husk; uansett om du skal la blomsten vœre, eller slippe til en ny knopp - vannet er livsviktig!

Be om å få høre Guds stemme. 
Be om at han skal vise deg om blomsten skal knipes av nå, 
og be han om å vise deg alle de nye knoppene som står klare.




Ingen kommentarer: