torsdag 25. juli 2013

Ny EP fra Impuls!

Sjekk denne linken her dere!



FOR en gjeng med bra folk, og en veldig god sak å støtte.
Forhåndsbestill og gled deg til den kommer :)

"La oss derfor, ved Ham, alltid bœre fram lovprisningsoffer 
for Gud, det vil si frukt av lepper som lover Hans navn. 
Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre, for Gud har behag i slike offer"
Heb 13:15-16


onsdag 24. juli 2013

Ledende eller forkynnende?

Noen gang vœrt på møte der det synges en sang for deg? Det har jeg, og det er flere ganger det har betydd masse. Det å kunne sitte å lytte, og la en annen synge ord og toner som formidler noe kan ha stor betydning, og det er ikke feil. Men har vi glemt det?

Lovsang der vi alle kan hengi oss til Gud er fantastisk! Det er viktig for menigheten å lovsynge, Bibelen sier vi skal det, det er stor kraft i det, og det skaper enhet. Har vi blitt så opptatt av dette at vi glemmer den forkynnende lovsangen? Jeg ønsker på ingen måte å sette lovsanger i en boks. Samtidig er det noen låter som kanskje ikke er like lett for alle å slenge seg med på, av både musikalske og tekstmessige årsaker. Disse låtene er like verdifulle som de alle kan synge med på, og jeg tror vi trenger begge deler.

Min personlige mening er nok at hovedvekten i et møte skal ligge på ledende lovsang, der vi leder andre til å vœre med. Men jeg tror det er viktig med åpenhet rundt det å skulle synge en sang for de som er der også. Vi trenger ledende lovsang der vi alle blir ledet i å œre Gud med sangen vår, og vi trenger forkynnende lovsang der vi kan sitte og lytte til det Gud kan forkynne til oss gjennom noen andre sin sang. Som lovsangsleder; ikke se på det som negativt å skulle synge en sang for noen en gang i blant. Kanskje de trenger å høre akkurat de ordene du formidler, og i etterkant av det kan vœre med å œre Gud gjennom sin sang.

Ikke glem den forkynnende lovsangen - 
der Gud kan gjør store ting i menneskers liv 
gjennom ordene og tonene de bare får lytte til. 
Og ikke la den ta over for den ledende lovsangen - 
som er viktig for at vi kan gi vår respons til Gud.


Ønsker dere alle en velsignet uke videre!



mandag 22. juli 2013

Ukens lovsang: Graven er tom

Graven er tom
David Andre Østby

Jesus ble pint helt til døden
valgte å blø for min skyld
Han som var ren ble til skamme
Gud gjort til spott for min synd

Graven er tom Jesus lever nå
i ære og i makt
Evig - døden er Ham underlagt

Solen står opp over hagen
dagen da død ble til liv
Jesus er ikke i graven
natten er evig forbi

Se Han som døde Han lever
stråler i ære og glans
Kraften som overvant døden
lever i dem som er Hans

For en mektig låt! Den kom ut for en stund siden på plata "Live fra Skjærgårds", og vi brukte den en del under sommerstevnet på Hedmarktoppen i år. Jeg opplevde det både mektig og viktig å proklamere ut det vi synger her. Les gjennom teksten, lytt til den, og kos deg videre med sommer og sol.

Og husk spesielt dette; kraften som overvant døden lever i deg. Den kraften er større enn alle dine utfordringer, og du kan med frimodighet si det, og vite at det er sant.

Gud velsigne deg i dagene fremover!


- Ida - 





onsdag 17. juli 2013

Husk hvem du lovsynger..

Her om dagen ble jeg minnet på en ting. Jeg fullførte nettopp 
"Jesus is ___" av Judah Smith - som forresten anbefales! I et av kapitlene mot slutten har han skrevet om hvor stor Gud er. Jeg har hørt det før, skrevet om det selv, men trengte likevel å bli minnet på det. Gud er stor! Han er større enn de tingene som ligger foran som kanskje er utfordrende. Han er større enn de tingene du møter på nå som kanskje er utfordrende. Han er større enn de tingene du møtte på for litt siden som fortsatt plager deg litt.

Gud er større enn mennesker rundt oss. Han er større enn tanker som prøver å hindre oss eller fjerne fokuset vårt fra Han. Det er ingenting som er for stort til at Han ikke vinner over det! Det er ingenting som er såpass stort at han må jobbe for å vœre Gud i situasjonen - Han er større enn alt!

Om du ikke har sett talen til Louie Giglio: "Indescribable" så anbefaler jeg det. Den har fått meg til å gang på gang innse hvor stor Gud er.

Ønsket mitt i dag er helt enkelt å minne deg på at Gud er stor - og større enn de utfordringene du møter. Husk det, og la det bli en stor styrke. Det kan høres banalt ut, men er likevel så viktig - og noe som kan utgjøre en forskjell for deg. 


"Juble i Herren, dere rettferdige!
For lovprisning sømmer seg for de oppriktige.
Pris Herren med lyre.
Lovsyng Ham med tistrengt harpe. 
Syng for Ham en ny sang!
Spill vakkert med gledesrop!
For Herrens ord er rett,
og alt Hans verk er gjort i trofasthet.
Han elsker rettferdighet og rett.
Herrens miskunn fyller jorden.
Himlene ble dannet ved Herrens ord,
og hele deres hœr ved et pust fra Hans munn.
Han samler havets vann som en haug.
Han gjemmer dypene i forrådsrom.
Frykt Herren hele jorden!
Han œrefrykt for Ham, alle som bor på jorden!
For Han talte, og det skjedde.
Han bød, og det sto der."
Salme 33: 1-9

..og sånn forsetter denne nydelig salmen. Les den, og husk at det er den Gud du tilhører og tilber. Ta med deg påminnelsen på samme måte som jeg gjorde :) 


Gud velsigne dagen din, uka di, og ferien din videre!



fredag 5. juli 2013

Sommerstevne!

Da - tar jeg ferie i en ukes tid! Jeg og Johannes setter oss nå på toget på vei opp til Hamar. Vi er så heldige at vi skal få være med å lede lovsang på Sommerstevne på Hedmarktoppen - for en ære og et privilegium!

Noen andre som har tenkt seg dit? Si hei om du ser meg - det er bare veldig hyggelig.

Ellers gleder jeg meg til dager sammen med gode mennesker, gode samtaler, der vi skal bli bedre kjent, og tilbe Gud sammen. Ære Han, og løfte blikket mot Han - som er det tilbedelse handler om.

Videre skal jeg og Johannes koble helt ut på hytta på fjellet - som vi gleder oss! Dager uten planer, dager der vi får tid til å koble alt annet helt ut, dager der vi kan fokusere kun på hverandre, dager der all støyen rundt blir borte og det å høre Guds stemme blir enklere.

Har lyst til å oppmuntre deg til nettopp dette.. Se muligheten du har når det er litt roligere rundt deg til å lytte til Gud, og la Han tale til hjertet ditt. Plante sannheter, som ingen kan stjele fra deg i fremtiden. De sannhetene bringer liv, Guds ord er liv! Se muligheten du har til å lese i Bibelen, og be om at Gud skal gjøre det levende for deg. At Han skal åpenbare seg gjennom det, og at det skal få betydning for ditt liv, der du er nå.

Ønsker dere alle en velsignet god uke - håper dere nyter sommeren sammen med kjent og kjære, eller kanskje nye bekjentskap. 


- Ida -




onsdag 3. juli 2013

Et forsvarsverk..

Jeg er så fornøyd med den nye studiebibelen min! Da jeg skulle begynne å lese i den var det lett å velge hvor jeg skulle starte..salmene. Jeg ble ikke så veldig overrasket over meg selv, er ofte der jeg liker meg best. Jeg kom til salme 8, som jeg har lest ganske mange ganger før - den er fantastisk! Anbefaler å lese den om du ikke har gjort det.

Den starter sånn her..

"Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over hele jorden. 
Du som har satt Din herlighet over himmelen! 
Av munnen på spedbarn og diebarn har du reist et forsvarsverk.."
Salme 8:2-3

Da jeg kom til forsvarsverk husket jeg at dette har jeg merket meg før. Jeg så ned der de skriver kommentarer, og fant dette:

I Septuagnita, den greske bibelen som Jesus siterte, er dette hebraiske ordet, som her er oversatt med forsvarsverk, oversatt med "lovprisning".

Hoppet du også over ordet Septuagnita nå du leste det? Det gjorde jeg, det så vanskelig ut.. Men det jeg merket meg var det siste ordet. Lovprisning! Hvor fantastisk er ikke det? Forsvarsverk og lovprisning er på en måte det samme, ut i fra ordet det er oversatt fra. Jeg er ingen forsker på grunnspråkene, og det er helt sikkert feil å si det sånn. Men det var sånn jeg opplevde det, og tolket det med min kunnskap og mitt hjerte.

Hør her. Lovprisningen vår, tilbedelsen vår, lovsangen vår - er et forsvarsverk. Når du lovsynger, så reiser du et forsvarsverk. Mot hva da? Mot det som prøver å hindre deg i å bli helt oppslukt i Jesus. Mot det som prøver å hindre deg i å leve det livet du var ment til å leve. Mot det som hindrer deg i å tro at du har noe å komme med. Mot det som hindrer deg i å gå bort til venninna de og si at "Jesus elsker deg - husk det!" Mot det som hindrer deg i å spille den gitarsoloen. Mot det som prøver å si "Gud husker fortsatt det du gjorde for 2 år siden, du trenger ikke en gang prøve å komme til Han.."

Syng! Spill! Lovpris Gud! Det er en stor kraft i det. Og selv om du kanskje ikke ser det fysisk at du reiser et forsvarsverk, så gjør du det. Det er kraft i din lovsang - vit det. Og husk at lovsangen handler ikke om alle de tingene jeg skrev over, det handler om Gud. Når du lovsynger han, og fester blikket på han, så får ikke de fokus. 
Det er reist et forsvarsverk mot de.


mandag 1. juli 2013

"Den er ikke død, du må bare fjerne de døde blomstene"

For noen uker siden kjøpte jeg en ny blomst. Hadde planer om å pynte litt på utsida, til tross for at jeg er ganske håpløs på det å holde blomster i live, så sant de krever vann mer enn en gang i uka. "Denne er enkel å ha med å gjøre, det klarer du" sa mannen i butikken, og jeg gikk hjem ved godt mot. Den sto fint..i noen få dager. Så hang blomstene. Ja, jeg hadde glemt vann. Jeg helte på med vann, og den våkna til live igjen. Den sto fint..i enda flere dager. Før den plutselig så helt død ut, jeg innså at alt håp var ute, stoppa å gi den vann, og tenkte at det var bare å kaste den. 

En kveld kom ei av mine nœrmeste venninner innom, som har veldig peiling på blomster. Jeg viste henne den døde blomsten min, litt for å få medlidenhet, og litt for å påpeke hvor dårlig jeg er på å holde de i live. "Den er ikke død den Ida, se på alle de nye knoppene! Du må bare knipe bort de døde blomstene sånn at de nye kommer frem". Jasså? Jeg ante håp, fjerna alle de blomstene, og gav den nytt vann. Og blomsten? Den står fint på bordet ute fortsatt.

Dette tror jeg vi kan sammenligne med livet vårt. Se for deg blomstene som noe du tar steg ut i, f.eks en tjeneste av en aller anna form. Du holder deg der en stund, og føler du vokser masse. Men noen ganger kan det faktisk føles litt som om blomsten begynner å henge med hodet, på vei til å dø. Husket å vanne? Det er 1. prioritet. La Gud fylle på med alt han er - og la blomsten våkne til live igjen. Men kanskje det ikke går så lang tid før den begynner å henge med hodet igjen. Ikke fordi du ikke brenner for det du gjør lengre, men kanskje du har nye drømmer du har lyst til å ta steget ut i, som du føler Gud legger på hjertet ditt og kaller deg til. Det føles ikke lenger riktig å fortsette i akkurat det samme. Det er helt normalt å oppleve det sånn! 

Jeg og Johannes har lenge hatt en drøm. Men drømmen har ikke latt seg gjøre, fordi vi gjort så mye anna. Før vi for litt siden tok noen valg ift tjenesten vår, og hvordan vi bruker tiden vår. Plutselig åpnet det seg dører, og drømmen vi egentlig har hatt lenge har blitt satt ut i livet. Jeg tror Gud tar oss med på reiser, og noen ganger vil han at vi skal ta et nytt steg. Da må vi ofte gi slipp på det vi gjør, ikke holde på en "posisjon" hvis det er meningen at den skal gis videre til noen andre - for at de skal få ta sitt nye steg, og vi skal kunne ta vårt nye steg.

På samme måte som jeg måtte fjerne de døde blomstene for at de nye knoppene skulle kommer frem, må vi noen ganger ta valg og velge bort ting. Vi må lukke en dør, for at en ny en skal åpnes.

Føles det tungt å stå i tjeneste? Husk å la Gud fylle deg med alt han er. I det tror jeg også han vil fylle deg med visdom, drømmer og lengsler. Og vissheten om det er på tide å lukke den døra nå, for at det skal åpnes en ny en. Eller om du skal fortsette å vanne jevnlig, fordi den blomsten skal blomstre enda lengre - til glede for de rundt. Husk; uansett om du skal la blomsten vœre, eller slippe til en ny knopp - vannet er livsviktig!

Be om å få høre Guds stemme. 
Be om at han skal vise deg om blomsten skal knipes av nå, 
og be han om å vise deg alle de nye knoppene som står klare.