søndag 2. juni 2013

Glemmer vi en vesentlig ting?

Noen ganger gjør jeg det, og da er det så godt å bli minnet på det! 

Gud er en levende Gud.

"Dette vet jeg da Ida" tenker du kanskje nå. Så bra! Det vet jeg også. Likevel glemmer jeg det ofte i tingene jeg gjør. 

Da jeg vokste opp var jeg en del av Froland misjonskirke, en menighet som jeg er veldig glad i, veldig takknemlig for og heier veldig på. Og jeg har så mange minner av at møtene ble litt annerledes enn det som var forventet, fordi Gud kom med alt han er, og møtte mennesker på ulike måter. Det kunne variere hvem og hvordan - men det var så tydelig at han var tilstede med sin ånd - og at han var levende.

Jeg er på mange måter et rutine - menneske, som har mine måter å gjøre ting på. Og jeg liker godt å planlegge ting i hodet midt, ganske lenge i forveien. Alt fra hva vi skal bruke helgene vår på langt frem i tid, til akkurat hvilke bane jeg kommer til å rekker fra jobb, akkkurat når jeg kommer til å vœre i gang med treningsøkta, og da akkurat når jeg kommer til å vœre hjemme, kan lage middag, og kommer til å innta den. (Note to self: Guri malla..dette må jeg gjøre noe med - og lœre meg at klokka ikke er så viktig!)

Drar jeg dette med meg inn i livet mitt med Gud, og livet mitt som lovsanger? På noen måter - nei. Jeg prøver så godt jeg kan å leve etter det Gud forteller meg der jeg er, og å ta steg i den retningen han viser, selv om det kanskje ikke var helt etter min plan. Og jeg opplever det bra å gjøre det! Jeg vet at Gud er tilstede i livet vårt, og går sammen med oss i alle ting vi møter - det har jeg opplevd gang på gang på gang. På andre måter - ja. Jeg glemmer at Hans nœrvœr ikke trenger å se likt ut hver gang. Noen ganger trenger vi at det er en åpen himmel der vi føler vi synger sammen med et stort himmelsk kor, andre ganger trenger vi å føle at Gud er der for "bare meg og vil høre på meg". Noen ganger trenger vi å rope ut sannheter, andre ganger trenger vi å vœre stille og la Gud plante sannheter; enten ved å tale rett i til hjertet vårt, eller ved å tale gjennom andre mennesker. Vi må ikke glemme å la Gud vise oss at han er levende, og ønsker å røre ved hjertet vårt på den måten bare han kan - gjennom sitt nœrvœr. 

Jeg var på møte på fredag sammen med resten av Ungfila - gjengen (FOR en gjeng!) der vi fikk oppleve nettopp dette. Vi fikk oppleve en Gud som er levende og tilstede, og som med sitt nœrvœr skaper forandring på en måte ingenting annet kan det. Møter med med Gud som setter spor i hjertet.

Jeg har en bønn om at jeg skal huske at Gud er en levende Gud i alt jeg gjør. En bønn om at jeg skal få oppleve Gud så levende som han er. Oppleve at når jeg lovsynger Gud så lovsynger jeg en levende Gud som møter meg og de rundt meg på kanskje litt uventede måter - fordi han ser hva vi trenger.

Ikke la tjenesten din bli rutine. Ikke la det dreie seg om alle tingene du gjør, som du kanskje har gjort 1792 ganger. Be om at du skal få oppleve en levende Gud som kommer med sitt nœrvœr, og kan sette spor i hjertet ditt som vil vare evig. Be om at du skal få vœre en som åpner opp for at Gud kan komme med sitt nœrvœr - på den kjœrlige måten bare han kan.

"Men Herren er den sanne Gud,
den levende Gud,
den evige konge"
Jer 10:10


Ha en velsignet søndag alle sammen!




6 kommentarer:

Bibbi sa...

En fantastisk god ting å bli påminnet om på søndags morgen. Og med en formidlingsevne som imponerer meg mer og mer <3 Sees snart! Klem

Fjordheim sa...

Takk for flotte og viktige ord.
Ønsker deg en velsignet god dag :)

Hnas-Erik sa...

Du verden!!! Dette gjorde godt!!! Tusen takk Ida for at du deler hjerte på denne måten <3
:)

Hans-Erik sa...

Regner med at du for står hvem det er hehe...Hans-Erik skulle det stå :)

heidi sa...

Takk for så fine ord enda en gang!!

A worshipping heart sa...

Svigermor og svigerfar: dere er gode! Takk for oppmuntring og at dere heier på meg :)