søndag 23. juni 2013

Dotter i ørene sa du?

Har du noen gang hatt dotter i ørene? Kan røpe at jeg faktisk nå har hatt dotter i ørene konstant siden en liten stund før påske. Skal love jeg begynner å bli lei, og jeg har prøvd en del for å fa de bort - men de vil ikke gå noen vei. De trives visst godt, til min store fortvilelse. Dette innlegget skal ikke handle om dottene i ørene mine, men..

På fredag var jeg så heldig å få lede lovsang sammen med et av mine store forbilder. Vi var en god gjeng i et lokale der vi ikke hadde lydanlegg. Det vil si at når alle sang, så var det egentlig bare en stor gjeng mennesker som tilba, det var ikke noen stemmer som hele tiden skilte seg veldig ut. I en setting der mange mennesker tilber sammen, og det er masse lyd fra alle sammen, er det lett å tenke at "nå drukner min stemme helt, Gud hører ikke min sang, min sang er ikke viktig".

Plutselig bestemte dottene seg for å bli ganske intense, noe som førte til at jeg nesten kun hørte min egen stemme inni hodet. Det var ikke et mål for meg å høre min stemme bedre enn  de andre sin stemme, men Gud minnet meg på noe. På samme måten som jeg der hørte hovedsaklig min egen stemme, i den store mengden, så hører han min sang, på tross av hvor mange andre som synger samtidig.

Ikke tenk at du forsvinner i mengden. Ikke tenk at de som synger høyere enn deg er de Gud lytter til. Ikke tenk at din sang ikke er viktig. Gud hører din sang, i mengden. Han hører hjertet ditt, og han elsker å lytte til det du kommer fremfor han med. Om det er takk, tanker eller tårer - han hører det.


Gud velsigne søndagen din - 
og ta dette bli en sannhet du legger i hjertet ditt 
og tar med deg fremover.




Ingen kommentarer: