torsdag 27. juni 2013

En ny skatt..

Jeg må vise dere noe!



Denne skatten fikk mulighet til å kjøpe her om dagen. Har aldri hatt studiebibel på norsk før, og har hatt lyst på det en stund. Jeg koser meg SÅ med den! Gleder meg til å lese i den, fordi ordene plutselig får en større betydning. Jeg tror ikke at det må en studiebibel til for å forstå Guds Ord, eller oppleve nye ting gjennom det vi leser - Guds åpenbaring må til. Men likevel har jeg stor glede av å få ting forklart på en dypere måte, og få høre hvordan ord kan bety flere ting. I tillegg synes jeg den er innmari fin :)

Noen ganger er vi veldig opptatt av å lese alle mulige bøker, noe som absolutt er bra! Jeg har lært masse av alle bøkene jeg har lest. Så må vi bare ikke glemme å lese, og dykke dypere i, den viktigste boka av alle, den boka som har inspirert til alle de andre bøkene.


La bibelen din bli en skatt for deg, og la Gud åpenbare seg gjennom det du leser. Sånn at det igjen blir til 
skatter du kan legge i hjertet ditt.


Ha en god dag!

- Ida -  


mandag 24. juni 2013

Ukens lovsang: Be still my soul (In You I rest)


Kari Jobe

Be still, my soul, the Lord is on thy side
Bear patiently the cross of grief or pain
Leave to thy God to order and provide
In every change He faithful will remain
Be still, my soul, thy best, thy heavenly friend
Through thorny ways leads to a joyful end

Be still, my soul, thy God doth undertake
To guide the future as He has the past
Thy hope, thy confidence, let nothing shake
All now mysterious shall be bright at last
Be still, my soul, the waves and winds still know
His voice Who ruled them while He dwelt below

In you I rest, in You I found my hope
In you I trust, You never let me go
I place my life within your hands alone
Be still, my soul 

Be still, my soul, the hour is hastening on 
When we shall be forever with the Lord
When disappointed grief and fear are gone
Sorrow forgot, love's purest joys restored
Be still, my soul, when change and tears are past
All safe and blessed we shall meet at last



Leave to thy God to order and provide.. Jeg mener ikke at vi skal bli ansvarsløse. Jeg mener ikke vi skal sitte på rompa og forvente å få alt i fanget. Vi skal gjøre vår del, etter vår styrke. Samtidig skal vi huske på at Gud har lovet å vœre vår forsørger. Han har lovet å passe på oss, og gi oss det vi trenger. Husk det, kanskje spesielt de gangene du ikke har mer å gå på, og vit at Han vil vœre der gjennom alt, i hver forandring du går gjennom. In every change He faithful will remain

To guide the future as He has the past.. Det er ikke alltid lett å se når du står midt oppi noe, men vit at Gud vil guide deg gjennom det. Du ser det kanskje i etterkant, når du ser tilbake på noe du har vœrt gjennom. Bestem deg for å la Gud guide fremtiden din, på samme måte som han har guidet fortiden. Be om at du skal klare å la Han guide deg. Han har store planer for deg, og det beste ligger foran.

Be still, my soul, the waves and winds still know - His voice Who ruled them while He dwelt below! For en setning! Jesus stilnet bølgene på havet. Bølgene og vinden kjenner fortsatt stemmen hans. Han regjerer fortsatt. Uansett hva slags bølger du møter på, la Gud tale, og la Han stilne de. La Han føre deg trygt gjennom.

In you I rest, in You I found my hope.. Hvil i Gud. Ikke glem det. Ikke glem å senke skuldrene, sette deg på fanget Hans og hvile. Bare vœre. Og finn håpet ditt i ham. La Han plante det i deg, sånn at hjertet ditt blir fylt, helt til randen, helt til det renne over, med håp.

In you I trust, You never let me go. Stol på Gud, stol på at han aldri vil gi slipp på deg, så lenge du vil vœre hos Han. La deg selv falle tilbake, og stole helt og holdent på han. Uten å stille spørsmål, uten å måtte ha svar på alt. Stol på at han tar deg imot, og aldri vil slippe deg ut av de kjœrlige armene sine.


Kos deg med denne sangen, 
og la deg selv møte Gud hjerte til hjerte.


- Ida -




søndag 23. juni 2013

Dotter i ørene sa du?

Har du noen gang hatt dotter i ørene? Kan røpe at jeg faktisk nå har hatt dotter i ørene konstant siden en liten stund før påske. Skal love jeg begynner å bli lei, og jeg har prøvd en del for å fa de bort - men de vil ikke gå noen vei. De trives visst godt, til min store fortvilelse. Dette innlegget skal ikke handle om dottene i ørene mine, men..

På fredag var jeg så heldig å få lede lovsang sammen med et av mine store forbilder. Vi var en god gjeng i et lokale der vi ikke hadde lydanlegg. Det vil si at når alle sang, så var det egentlig bare en stor gjeng mennesker som tilba, det var ikke noen stemmer som hele tiden skilte seg veldig ut. I en setting der mange mennesker tilber sammen, og det er masse lyd fra alle sammen, er det lett å tenke at "nå drukner min stemme helt, Gud hører ikke min sang, min sang er ikke viktig".

Plutselig bestemte dottene seg for å bli ganske intense, noe som førte til at jeg nesten kun hørte min egen stemme inni hodet. Det var ikke et mål for meg å høre min stemme bedre enn  de andre sin stemme, men Gud minnet meg på noe. På samme måten som jeg der hørte hovedsaklig min egen stemme, i den store mengden, så hører han min sang, på tross av hvor mange andre som synger samtidig.

Ikke tenk at du forsvinner i mengden. Ikke tenk at de som synger høyere enn deg er de Gud lytter til. Ikke tenk at din sang ikke er viktig. Gud hører din sang, i mengden. Han hører hjertet ditt, og han elsker å lytte til det du kommer fremfor han med. Om det er takk, tanker eller tårer - han hører det.


Gud velsigne søndagen din - 
og ta dette bli en sannhet du legger i hjertet ditt 
og tar med deg fremover.




fredag 21. juni 2013

Vi trenger påminnelser

"Av denne grunn vil jeg ikke holde opp med å minne dere om alt dette, selv om dere kjenner til det, og er grunnfestet i sannheten, som er hos dere.."

..sier Peter i 2. Peters brev 1:12

Vi trenger å bli minnet på ting! Vi trenger å bli fortalt om og om igjen at noen er glad i oss. Vi trenger å få høre om og om igjen at vi er betydningsfulle. Vi trenger å få høre om og om igjen at vi er fine. Er du enig? Det er forresten blant annet derfor det er så viktig med jevnlig tid der det bare er deg og Gud sånn at han kan minne deg på det han vil si :)

I dette brevet fra Peter minner han oss på to spesielle ting - det å leve hellige liv, og det å gjøre det vi er kalt og utvalgt til. Jeg har lyst til å leve et hellig liv. Hjelp - hvordan ser det ut? Jeg vet ikke helt, men vil prøve likevel. Kanskje vi kan få litt hjelp gjennom det Peter skriver? 

"Men nettopp derfor skal dere også med all iver la deres tro vise seg i et œrbart liv, og det œrebare liv i kunnskap, kunnskapen i avhold, avholdenheten i utholdenhet, og utholdenheten i gudsfrykt, og gudsfrykten i søskenkjœrlighet og omsorg i kjœrligheten"
2. Peter 1:5-7

Disse tingene vil jeg gå litt gjennom fremover, fordi jeg tror det er viktig, og ønsker å ta noen steg på det selv. Men i dag vil jeg minne deg på det neste han snakker om..

"Derfor, søsken, skal dere vœre enda mer ivrige etter å gjøre 
deres kall og utvelgelse fast"
2. Peter 1:10

Hvor ivrig er du etter å gjøre det du er kalt og utvalgt til? Først, hør på ordene da.. Kalt og utvalgt. Tenk på det! Det er ganske stort! Du er kalt og utvalgt til å gjøre noe som har stor betydning for andre menneskers liv, og noe som vil gi Gud œre. Jeg tror jeg har et kall innenfor det med lovsang - hva er du kalt til? Spør Gud om du ikke vet det :)

..og hvor invrig er du etter å gjøre det? Nå mener jeg ikke at du må begynne å gjøre mer nødvendigvis (kanskje du må det også..) Men hvor ivrig er du etter å søke Gud i det, bruke tid på det, œre Gud gjennom det, se mennesker forandra gjennom det?

Bestem deg i dag for å leve enda mer for Gud, og for det du er kalt til. Bestem deg for å fremfor alt ha tid der det er deg og Gud. Bestem deg for at du vil se Gud forandre mennesker gjennom det du gjør, og vœr ivrig etter å gjøre kallet ditt. Fast. Det vil si hver dag, hver uke, hver mnd, hvert år. 

I dag minner jeg deg på en ting: 
Du er kalt og utvalgt!

Og du bestemmer deg for en ting:
..og vœre ivrig etter å gjøre det du er kalt og utvalgt til

God fredag :)


mandag 17. juni 2013

Anbefaling!

Lyst på en anbefaling? "In the shadow of a tree" av Maria Mauland!

Følg denne linken for mere info..



Maria kom med plata si i vår, og hun har mange bra tekster! Ekte, œrlige, der hun tørr å vœre sårbar, men samtidig viser at hun har en stor lengsel etter Gud, og søker han i alt.

Jeg hører den om og om igjen - og liker måten hun uttrykker hjertet sitt musikalsk.

Så kan jeg legge til at jeg er innmari stolt av min kjære Johannes som har produsert plata :)

Ellers ønsker jeg dere en god uke - og gleder meg til å dele flere tanker med dere om noen dager.


- Ida -


onsdag 12. juni 2013

Tankeleser - anyone?

Ikke det nei? Ikke jeg heller.. Hva betyr det? De rundt meg klarer mest sannsynlig ikke lese tankene mine, 
uansett hvor selvsagt det er i mitt hode.

Alt etter hvor godt en person kjenner deg kan de klare å skjønne hva du tenker. Men de kan aldri klare å lese tankene dine helt nøyaktig, hver gang dere opplever noe. Jeg og Johannes er gift, og kjenner hverandre godt. Han klarer ofte å skjønne om det foregår noe i meg, og jeg klarer ofte å skjønne om det foregår noe i han. Likevel er vi to forskjellige mennesker som har ulik forståelse av noen ting, og tenker ulikt om det. På tross av dette lœrer vi hele tiden å leve sammen, og gjøre det beste ut av alle ulike situasjoner. På samme måte må vi lœre å fungere sammen som lovsangsteam (eller hva for et team du måtte vœre en del av..familie..?)

Hvordan lœrer vi å fungere sammen som team? Kommunikasjon! Kommunikasjon i form av at du sier hva du tenker. Vi må huske på at selv om noe er veldig selvsagt inni vårt eget hode, så er det ikke nødvendigvis det i andre i sitt hode. Vi oppfatter alle ting ulikt, og har ulike måter å takle det på, ulike forslag til løsninger. Kanskje du og en annen sanger har ulik oppfatning om hvilken rytmikk en setning skal synge i. I stede for å irriterer seg over at den andre ikke synger "sånn det skal vœre" - snakk om det! Si "hei, jeg husker den sånn, og du husker den sånn. Skal vi finne ut av hvordan vi gjør det?" Kanksje du sitter med et ønske om at dere bruker litt mere tid på bønn, og synes de andre burde skjønne det. Ikke la det bli noe du irriterer deg over, si det, og hør hva de andre tenker om det.

Kommer dere opp i en form for uenighet? Forklar hvorfor du valgte som du gjorde - da blir det lettere å forstå hverandre. Og vi skjønner at eneste grunnen til "konflikten" er at vi er forskjellige som mennesker. Ulike personer som skal lœre å fungere sammen som team.

Når det er sagt; noen ganger må den som er satt til å vœre leder skjœre gjennom og bestemme noe. Si "vi spiller de akkordene der" - hvis det noe som må effektiviseres, eller musikerne ikke kommer til enighet. Si at "nå har vi skravla lenge nok, la oss sette i gang med øvelsen". 

Oppmuntringen min i dag er å begynne å snakke. Det krever noen ganger at du åpner deg opp litt, og forteller hvordan du tenker, og kanskje grunnen til at du tenker det. "Fordi jeg er en person som er sånn og sånn, fordi jeg har opplevd det og det.." Men det vil gjøre at dere kjenner hverandre enda bedre som team, og vil bli sterkere sammen. Dere vil takle situasjoner fremover bedre, og kunne ta nye steg. 

Jeg tror Gud har satt team sammen fordi han vet at det er større styrke i når flere går sammen, enn når en går alene. Og jeg tror han koser seg når dere bruker tid på bli sterkere, og forstå hverandre bedre. Hei på hverandre, gjør hverandre sterke - og vit at det er enorm kraft i når dere kommer sammen! Gud har lagt mye verdifullt i deg - og mye verdifullt i dere.

Jeg heier på dere!




mandag 10. juni 2013

..og ikke la noen stjele skattene!

Forrige uke skrev jeg om at du ikke må gå glipp av skattene. 
Like viktig er det å ikke la noen stjele de fra deg om du først har fått de..

Tid med Gud der du kjenner hans nœrvœr, er en skatt! Det er en dyrebar skatt som betyr så inderlig mye mer enn andre ting vi ser på som viktig og avgjørende. Ikke la noen stjele den skatten fra deg!

En kveld for litt siden satt jeg og Johannes oss ned for å bruke litt tid med Gud. Vi koste oss veldig, og vi begge kjente at Gud var tilstede, han var nœr oss, og tok del i alle tankene vi hadde. Jeg opplevde masse bra, helt til..jeg begynte å stille spørsmålstegn ved tankene mine. Jeg begynte å stille spørsmålstegn ved livet jeg lever - om det er meningsfylt. Rett før hadde jeg takket Gud for at jeg får leve et meningsfylt liv.

Der og da skjønte jeg ikke helt hva som skjedde, men jeg ser det nå. Jeg brukte tid med Gud - en dyrebar skatt. Og den skatten var det en som ville røve fra meg. Hvordan? Ved å skyte noen løgntanker mot meg, og prøve å få meg til å tenke negativt om de tingene jeg nettopp hadde takket Gud for. Prøvde å få fokuset mitt bort fra Gud.

Jeg vil ikke la noen eller noe røve den skatten! Hvordan den blir røvet kan nok variere. Men bestem deg for å holde godt fast på den. Har du tid med Gud i Hans nœrvœr - ikke la noe komme å røve det fra deg. Det er verdifullt, og dyrebart.

"Men dere skal samle skatter i himmelen, 
der hverken møll eller mark ødelegger 
og tyver ikke bryter inn og stjeler.
For der skatten din er, vil også hjertet ditt vœre."
Matt 6:20-21

Vokt det, og vit at Gud har skatter for deg i overflod..
Vokt det, og la alle skattene føre til et liv i tilbedelse til Gud..


onsdag 5. juni 2013

Ikke gå glipp av skattene!

Jeg har skrevet flere ganger om en ting jeg opplever som veldig viktig, en ting som jeg virkelig skulle ønske vi så verdien av. Men en ting som det er fort å glemme..


Å vœre en Maria.

Å vœre en Maria på den måten at vi bruker tid med Gud der vi sitter ved hans føtter og lar han tale til oss. Lar han fortelle oss sannheter, minne oss på ting, gi oss drømmer og visjoner. Gi oss ting som ingen kan ta fra oss.

Skatter vi legger i hjertet vœrt, som ingen kan røve. Skatter som vi plutselig husker på når vi opplever noe utfordrende, og som hjelper oss gjennom det. Eller når vi opplever noe bra, og skjønner at "det stemte jo det Gud sa!"

Og som jeg også har sagt før; vi trenger det jevnlig. På samme måte som jeg trenger igjen og igjen å høre at Johannes elsker meg, så trenger jeg igjen og igjen å bli minnet på de tingene Gud forteller meg. Vi får høre nok andre ting som er motsigende mot det Gud sier, som prøver å sette oss ut..da er det så viktig at hjertet er fylt av de skattene og sannhetene!

Men ja, det er lett å glemme. Det er lett at dagene og kveldene flyr. Jeg er ikke alltid like flink selv, men da merker jeg det fort. Så bestemmer jeg meg igjen - fordi jeg vet at det betyr mer enn jeg kanskje alltid ser. Livssituasjonen vår forandrer seg stadig, noe som kan kreve ny planlegging av hvordan du skal få det til..men gjør det!


I dag vil jeg bare oppmuntre deg på nytt til å finne de tidspunktene der du kan vœre en Maria, og vokte de. Ikke la noe røve de fra deg, 
og ikke la noe fortelle deg at de ikke er viktig.
La Gud få fortelle deg alt han har lyst til - 
og la Han gi deg alle skattene han har til deg.


"Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det"
Ords 4:23






mandag 3. juni 2013


Dette er det jeg gjør i kveld :)

Manus til siste kapittel i boka mi jobbes med, og jeg nyter å ta steg nœrmere drømmene mine, og steg inn i det Gud legger foran meg. Spennende liv!

Ønsker dere alle en god kveld - kanskje du også skal ta et praktisk steg mot noe Gud kaller deg til?

"Allow yourself to dream what seems impossible"

Klem fra Ida


søndag 2. juni 2013

Glemmer vi en vesentlig ting?

Noen ganger gjør jeg det, og da er det så godt å bli minnet på det! 

Gud er en levende Gud.

"Dette vet jeg da Ida" tenker du kanskje nå. Så bra! Det vet jeg også. Likevel glemmer jeg det ofte i tingene jeg gjør. 

Da jeg vokste opp var jeg en del av Froland misjonskirke, en menighet som jeg er veldig glad i, veldig takknemlig for og heier veldig på. Og jeg har så mange minner av at møtene ble litt annerledes enn det som var forventet, fordi Gud kom med alt han er, og møtte mennesker på ulike måter. Det kunne variere hvem og hvordan - men det var så tydelig at han var tilstede med sin ånd - og at han var levende.

Jeg er på mange måter et rutine - menneske, som har mine måter å gjøre ting på. Og jeg liker godt å planlegge ting i hodet midt, ganske lenge i forveien. Alt fra hva vi skal bruke helgene vår på langt frem i tid, til akkurat hvilke bane jeg kommer til å rekker fra jobb, akkkurat når jeg kommer til å vœre i gang med treningsøkta, og da akkurat når jeg kommer til å vœre hjemme, kan lage middag, og kommer til å innta den. (Note to self: Guri malla..dette må jeg gjøre noe med - og lœre meg at klokka ikke er så viktig!)

Drar jeg dette med meg inn i livet mitt med Gud, og livet mitt som lovsanger? På noen måter - nei. Jeg prøver så godt jeg kan å leve etter det Gud forteller meg der jeg er, og å ta steg i den retningen han viser, selv om det kanskje ikke var helt etter min plan. Og jeg opplever det bra å gjøre det! Jeg vet at Gud er tilstede i livet vårt, og går sammen med oss i alle ting vi møter - det har jeg opplevd gang på gang på gang. På andre måter - ja. Jeg glemmer at Hans nœrvœr ikke trenger å se likt ut hver gang. Noen ganger trenger vi at det er en åpen himmel der vi føler vi synger sammen med et stort himmelsk kor, andre ganger trenger vi å føle at Gud er der for "bare meg og vil høre på meg". Noen ganger trenger vi å rope ut sannheter, andre ganger trenger vi å vœre stille og la Gud plante sannheter; enten ved å tale rett i til hjertet vårt, eller ved å tale gjennom andre mennesker. Vi må ikke glemme å la Gud vise oss at han er levende, og ønsker å røre ved hjertet vårt på den måten bare han kan - gjennom sitt nœrvœr. 

Jeg var på møte på fredag sammen med resten av Ungfila - gjengen (FOR en gjeng!) der vi fikk oppleve nettopp dette. Vi fikk oppleve en Gud som er levende og tilstede, og som med sitt nœrvœr skaper forandring på en måte ingenting annet kan det. Møter med med Gud som setter spor i hjertet.

Jeg har en bønn om at jeg skal huske at Gud er en levende Gud i alt jeg gjør. En bønn om at jeg skal få oppleve Gud så levende som han er. Oppleve at når jeg lovsynger Gud så lovsynger jeg en levende Gud som møter meg og de rundt meg på kanskje litt uventede måter - fordi han ser hva vi trenger.

Ikke la tjenesten din bli rutine. Ikke la det dreie seg om alle tingene du gjør, som du kanskje har gjort 1792 ganger. Be om at du skal få oppleve en levende Gud som kommer med sitt nœrvœr, og kan sette spor i hjertet ditt som vil vare evig. Be om at du skal få vœre en som åpner opp for at Gud kan komme med sitt nœrvœr - på den kjœrlige måten bare han kan.

"Men Herren er den sanne Gud,
den levende Gud,
den evige konge"
Jer 10:10


Ha en velsignet søndag alle sammen!