onsdag 22. mai 2013

Fortsette å œre..?

For litt siden skrev jeg om "Hva vil det si å œre noen?" Hvordan vi œrer Gud ved å stole på hans ord, og handle på det. Dette har jeg tenkt mere på, og jeg tror ikke det kun handler om når vi opplever noe utfordrende, og spør Gud om råd. Hva med de gangene Gud forteller oss en ting som han sier han vil fikse for oss, og det tar litt lengre tid enn vi kanskje forventer. Kan vi bestemme oss for å œre Han med livene våre ved å ikke prøve å fikse det selv - men fortsette å takke Han for at Han har sagt han skal gjøre det, og kommer til å gjøre det?

I løpet av livet møter vi på ulike ting vi har lyst til, og som vi ser på som behov. Jeg og Johannes opplevde det for en stund siden. Men det vi begge også opplevde var at Gud sa ganske tydelig til oss at han ville fikse det for oss. Ja, vi kunne fikset det selv, men han ville gjøre det. Vi bestemte oss for å tro på det. Dette begynner å bli en liten stund siden, og vi har fortsatt å tro. Har det løst seg? Nope.

I ventetiden der man ser at "vi har et behov der, og det nœrmer seg at behovet øker" (i våre øyne hvertfall..) blir det utfordrende å skulle fortsette å tro Gud. Det er lett å høre på tankene som sier at "kanskje Gud vil at dere nå skal fiske det selv.." Og det er lett å miste troen på at Gud kommer til å fikse det. Ser Han ikke at vi trenger det? Eller kanskje han ser med litt andre øyne enn oss - og ser noe annet enn oss?

For noen dager siden snakket vi om det igjen, og spurte Gud på nytt hva han ville vi skulle gjøre. Og igjen hørte begge tydelig at "Jeg vil fikse det for dere.." Er det lov å si at jeg på en måte skulle ønske han hadde sagt "fiks det selv" - så ble det hvertfall i orden..? Men nei, det gjorde han ikke. Og vi bestemte oss igjen for å tro på det han sa, og gå på det.

I det tenkte jeg på dette; å œre Gud ved å stole på han i det han sier her er en del av det å gjøre livet mitt til en lovsang! Og da ble det litt enklere. Jeg vil at mitt liv skal vœre en lovsang! Jeg vil at jeg i ulike situasjoner skal kunne si at jeg œrer Gud! Og det gjør vi her, ved å stole på hans ord.


"Herren har behag i dem som frykter Ham,
i dem som setter sitt håp til Hans miskunnhet."
Salme 147:11

Kanskje du opplever noe lignende. Kanskje du trenger større plass å bo, kanskje du har lyst på barn, kanskje du er syk. Det kan vœre en stor eller liten ting. Men jeg tror at om det er viktig for deg, og om Gud har gitt deg et løfte på noe, så vil han gjøre det. Jeg har lyst til å oppmuntre deg til å fortsette å stole på Guds ord, og fortsette å takke han for det. Si "takk Gud at du har kontroll på situasjonen, og at vi kommer til å få.." Og snakk med han underveis. Spør han hva han sier om situasjonen nå. Kanksje han vil si noe nytt, eller kanskje han vil minne deg på det samme. Uansett styrker det deg, og du viser gjennom det at du ønsker å følge det han sier hele veien.


Gjennom det œrer du han. 
Gjennom det er livet ditt et vitne om hans 
storhet, godhet og kjœrlighet. 
Gjennom det gjør du ditt liv til en nydelig lovsang som synger 
både de dagene det er utfordrende og de dagene det er litt enklere.


Ingen kommentarer: