onsdag 27. februar 2013

"Jeg blir så støl av styrketrening, det er vondt hver gang jeg skal gå i en trapp.."

Dette er en del av innleggene jeg skriver om "Styrketrening vs. åndelig liv"

På mandag trente jeg styrke. Jeg la på litt ekstra på noen øvelser, fordi jeg hadde trent med samme vekta en periode. Vet du hvordan det føltes i går og i dag? Jeg er støl. (Og Johannes synes det er ekstra gøy å klype litt på de musklene som gjør vondt..)

På lørdag var vi i Oppdal, og fikk vœre lede lovsang og vœre med på det Gud gjorde der. Vi tok nye steg. Vet du hvordan det føltes i etterkant? Jeg var ikke støl, men det ble et tankekjør som jeg ikke hadde hatt i forkant, et utfordrende tankekjør som prøvde å sette meg ut av spill.

Det kan stemme at du blir støl når du trener styrke, og at det gjør vondt når du går opp trappa på skolen eller jobb.. Se på det som et positivt tegn; du har utfordret musklene dine og blir sterkere. Hvordan kan vi bli "støle" i vårt åndelige liv? Det kan gjøre vondt når vi tar steg fordi det er en som ikke liker at vi blir sterkere, og derfor gjør sitt for at vi skal oppleve det kjipt å ha trent oss sterkere. Han prøver så godt han kan, med sine beste knep, for å skape ting i deg som hindrer at du trener en gang til. Akkurat som jeg opplevde på lørdag, så er det ofte da tanker som prøver å skape noe negativt rundt det du nettopp fikk vœre med på, og det du fikk gjøre for Guds rike. Det kan vœre andre ting også, som praktisk skjœrer seg. Men blir du støl blir du også sterkere!

Visste du at etterhvert blir du ikke så støl? Musklene dine blir vant med treningen, de lœrer seg å takle det. Visste du at etterhvert klarer du å stå mer imot djevelens angrep? Du blir utrustet til å ikke ta det imot, tankene dine lœrer seg å tale imot det. Du vet hva Guds ord sier. Og du skjønner at det på en måte er et bra tegn å bli støl. Du er på rett vei!

..helt til du gjør en litt annen øvelse, eller legger på vekt, da blir du kanskje støl igjen. Når du gjør noe nytt for å bli sterkere i Gud vil djevelen prøve seg på nytt. Fortsett å trene! Ikke la hans knep få sette deg ut og hindre deg i å bli sterkere. Ta det som en form for oppmuntring. Du har blitt utfordret, og vil bli sterkere av det.


"Og jeg er helt overbevist om dette, 
at Han som har begynt den gode gjerning i dere, 
vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag"
Fil 1:6


lørdag 23. februar 2013

Husker du å legge på mere vekt?

Dette er en del av innleggene jeg skriver om "styrketrening vs. åndelig liv"

Hvis jeg har planer om å bli sterkere, og klare større utfordringer, kan jeg ikke trene med samme motstandsvekta i 2 år, jeg må legge på. 


Hva betyr dette i vårt åndelige liv, livet som tilbedere?

Hvis jeg har planer om å stå gjennom større ting i livet med Gud, så må jeg trene med tyngre vekter. "Kjøpe en større bibel som veier mer mener du?" Nei. Lese ting som kanskje utfordrer meg litt. Lese ting som utfordrer tankegangen min, og som jeg må bestemme meg for å ikke gi opp på. Trene meg opp til å synge ting jeg kanskje ikke nå klarer. Øve på å spille noe jeg ikke mestrer nå.

Når jeg legger på mer vekt når jeg trener styrke er det ekstra tungt den gangen der, og de første gangene etter. Det krever at jeg bestemmer meg, for jeg vet at det er det som må til for at jeg skal bli sterkere. Gjør det samme med Guds ord! Bestem deg for å lese ting, og gjøre noe som over tid gjør deg sterkere. Plutselig vil ikke det verset som var så tungt å svelge være like tungt, du håndterer det. Og er klar for å kjempe en enda hardere kamp - og utrustet til å gjøre enda større ting, de tingene Gud har planlagt for deg.

Jeg jobber deltid som PT. Det vil si at jeg ofte får vœre med på å motivere folk til å legge på mer vekt, og jeg får hjelpe de gjennom det. De slipper ikke unna, og jeg tillater de ikke å stoppe selv om de kanskje blir litt slitne. Grensene må pushes dersom de skal bli sterkere! Kanskje du skal alliere deg med en som kan gå sammen med deg i det å jevnlig legge på vekt? Kanskje dere skal holde hverandre litt ansvarlig, oppmuntre hverandre, minne hverandre på hvorfor dere gjør det, og hva det fører til. En som passer på at du ikke gir deg?

I går hadde jeg gleden av å høre ei fantastisk, klok, ung dame tale på Ungfila! Hun snakket ut i fra at bibelvers som er SÅ viktig, men kanskje ikke like enkelt å svelge. Men som hun sa; "Det er ikke alltid det er det som er lett å servere, og som glir lett ned vi trenger. Vi trenger ikke alltid gele med vaniljesaus. Ofte trenger vi grovbrød.." Og det er sant! 


Velg grovbrød! Legg på vekter, og utrust deg selv til å stå i alt Gud har for deg!


God lørdag alle sammen :)




fredag 22. februar 2013

Connected festivalen

Bor du i Oppdal - området?

I morgen tidlig setter vi oss i bilen og setter kursen mot Oppdal! Vi er en gjeng fra Ungfila som er så heldige å få være med å lede lovsang lørdag kveld på Connected festivalen som skal være der i helgen. 

Mer info finner du HER

Ta turen om du har lyst, og si hei om du ser meg!

Ellers ønsker jeg alle en god fredag videre,
i morgen kommer neste innlegg om styrketrening vs. åndelig liv :)

Pris Herren, påkall Hans navn,
gjør gjerningene Hans kjent blant folkene!
Syng for ham og spill for ham, 
syng om alle hans under!
Vær stolte over Hans hellige navn!
Gled dere i hjertet, dere som søker Herren.
Spør etter Herren og Hans makt,
søk alltid etter Hans ansikt!
Husk det underfulle Han har gjort, 
Hans tegn og lovene fra Hans munn.
Salme 105:1-5




onsdag 20. februar 2013

Styrketrening vs. åndelig liv

Trener du styrketrening? Det gjør jeg! Jeg trener for å bli sterkere, for å komme gjennom livet uten å få vondt, for å ha en kropp som henger med meg lengst mulig, for å kunne ta i et tak om det plutselig trengs, for å forberede kroppen min på ting som kan komme senere i livet. Lyst til å vœre med på noen dager med styrketrening vs. åndelig liv? Jeg tar for meg noen helt enkle ting. Lœr av det, av ta det med deg videre.

(Kjœre styrketrenings-entusiaster; her er det ikke fokus på å gå dypt inn i det med styrketrening, jeg skal skape et enkelt bilde. Så ikke heng deg opp i "men det finnes jo mer",  "det stemmer ikke alltid..", eller "det får man lange, slanke muskler av..?")

Ok.. første bit..

Når det kommer til styrketrening har vi maksimal styrke og utholdende styrke. Når man trenger utholdende styrke trener man med litt lettere motstand enn det man egentlig klarer, men over en lengre periode, flere repetisjoner. Maksimal styrke vil si at du trener tungt for å virkelig gi musklene en utfordring, men ikke så mange repetisjoner. Begge delene blir man sterkere av, på hver sin måte. Utholdende styrke gjør at du kan holde ut over en lengre periode, f.eks en lang skitur. Maksimal styrke gjør at du kan gi alt i en kortere periode, f.eks en spurt opp en bakke.  

I vårt åndelige liv, i livet som tilbeder, trenger vi å trene litt styrke! Og vi trenger både utholdende og maksimal, for å komme gjennom utfordringene vi møter på. Både den lange sletta, og bakken som plutselig kommer rundt svingen. Og hva blir vi sterke av? Ikke tid på treningsstudio, men tid sammen med Gud. Tid i Guds ord, der han får fortelle sine sannheter, og lœre oss hvem han er og hvem vi er i han.

Vi trenger utholdende styrke; at vi leser eller blir fortalt det samme bibelverset flere ganger, over en lang periode. Dette gjør at det blir noe vi kan holde fast ved, og holde ut lenge.
Vi trenger maksimal styrke; intensive perioder der vi virkelig kjører på med masse tid med Gud og undervisning, søker tett inntil han; fordi vi kanskje vet at nå kommer det en helg der jeg trenger litt ekstra styrke. Jeg trenger å kunne gi alt en litt kortere periode.

Gud har gitt oss en kropp å ta vare på, og vi må på samme måte ta vare på vårt åndelige liv! 

Det var dagens enkle styrketrening vs. åndelig liv! Tren utholdende styrke i ditt åndelige liv der du over lang tid lar Guds sannheter plante seg i deg, og utruster hjertet ditt for å holde ut lenge. F. eks et bibelvers du leser før du går ut døra hver morgen? Tren maksimal styrke der du i kortere perioder søker tett tett inntil Guds hjerte, og virkelig dykker i det. F.eks en "Ida&Gud" kveld der du setter av lengre tid til å søke Guds hjerte og den han er?

"For i Ham er det vi lever og beveger oss og er til.."
Ap. gj 17:28


søndag 17. februar 2013

Ukens lovsang: 10 000 reasons

Matt Redman

The sun comes up, it's a new day dawning
It's time to sing Your song again
Whatever comes up, and whatever lies before me
Let me be singing when the evening comes

Bless the Lord, oh my soul
Oh my soul, worship His holy name
Sing like never before, oh my soul
I'll worship Your holy name

You're rich in love, and You're slow to anger
Your name is great and Your heart is kind
For all Your goodness I will keep on singing
Ten thousand reasons for my heart to find

And on that day when my strength is failing
The end draws near and my time has come
Still my soul will sing Your song unending
Ten thousand years and than forever more


Whatever comes up, and whatever lies before me.. VI kan ikke alltid vite hva dagen vi går inn i bringer. Vi kan ikke vite om vi kommer til å få en kjempe god overraskelse, eller om vi opplever noe som er utfordrende. Men la det vœre en bønn, og en bestemmelse; at uansett hva dagen inneholder så skal du ved slutten av dagen likevel synge. Likevel lovsynge Gud og œre han for den han er.  Let me be singing when the evening comes!

For all Your goodness I will keep on singing.. Visste du at uansett hva vi går gjennom så er Gud den samme, og han er like god? Kanskje du visste det men trengte en liten påminnelse om det. Den godheten er verdt at vi fortsetter å synge, uavhengig av hva vi går gjennom. Sangen høres kanskje ikke alltid lik ut, men syng likevel! Finn 10 000 grunner til å lovsynge Gud - og da kommer det til å ta fokuset ditt bort fra det som prøver å stjele det! Ten thousand reasons for my heart to find

Still my soul will sing Your song unending.. Unending. I evighet. Uten stopp. Tenk på det da, vi skal få synge og tilbe Gud i all evighet. Vi skal få œre han og takke han i all evighet. Ikke se på noe som slutten. Se på det starten på noe nytt, og at du skal fortsette å synge. Ten thousand years and than forever more

Sing like never before, oh my soul! Jeg liker denne setningen! Syng som aldri før! Kanskje du har prøvd å rette blikket mot Gud og se til Han i en vanskelig situasjon, men ikke følt at det har hjulpet deg? Vel, gjør det igjen! Ikke gi deg, syng som aldri før! Det har en kraft og verdi større enn du tror. Syng som aldri før!

Ønsker du blekke på låta kan du følge denne linken




onsdag 13. februar 2013

Guds trofasthet

Gud er trofast. Dette er noe jeg har hørt så mange ganger at jeg vet det. En sannhet som har blitt plantet i meg fordi ord skaper.. Men betyr det at jeg har skjønt det? Har det blitt levende for meg?

Her om dagen hadde jeg Ida&Gud kveld - som er noe av det beste jeg vet! De kvelden gjør noe med meg som ingenting anna kan! Og jeg tør påstå at det er de kveldene som gjør meg rusta til å gå den veien jeg gjør, og ta de stegene jeg tar. Men; her om dagen tok Gud meg med på en liten reise, kan jeg kalle det.. Den begynte i gamle testamentet. Jeg så for meg Abraham - og det han gikk gjennom. Jeg så for meg Moses - og det han gikk gjennom. Og jeg skjønte; Gud er trofast.

Helt fra den tiden har mennesker gått gjennom ting som har vœrt utfordrende, der de har måttet velge å tro. Det startet med de som levde da, videre til mennesker som levde litt nœrmere vår tidsalder, videre til oss. Oss. Jeg kan noen ganger lese i gamle testamentet og tenke at "der var Gud så veldig tilstede". Så har jeg skjønt mer og mer (Gud har åpenbart mer og mer for meg) at Han er den samme, og han er like tilstede nå som da.

"Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid"
Heb 13:8

Disse menneskene var utvalgt av Gud, på samme måte som vi utvalgt til forskjellige ting, og har ulike kall. På samme måte som Gud var tilstede i disse menneskenes liv er han tilstede i våre liv. Og han er den samme. Det betyr at når du lever i tro på de ordene Gud har sagt, så kommer det til å skje, uansett hvor lenge du må vente, og selv om du kanskje prøver litt å fikse opp underveis selv - akkurat som Abraham. Det betyr at om du følger Guds kall for livet ditt og tar steg ut i ting der du møter problemer du ikke aner hvordan du skal komme forbi eller gjennom, og kanskje du til og med i menneskelige øyne ikke er den best utrustede til å klare oppgaven, så deler Gud hindringen som ligger foran deg (i dine øyne..) i to - akkurat som Moses.

Jeg vet ikke helt akkurat hvilke ting du går gjennom, men jeg vet at vi som mennesker møter på ting som prøver å sette oss ut av spill. Spesielt når vi tar bevisste valg for å følge Gud. Og jeg vet at Gud er trofast. Akkurat like trofast som han alltid har vœrt, og alltid kommer til å vœre. Jeg kan se tilbake på mitt eget liv, og se det kjempe tydelig! Alle tingene jeg har vœrt gjennom, utfordrende og bra, Gud har vœrt trofast. Uansett hvor i verden jeg har befunnet meg, uansett hvordan jeg har taklet det - om jeg har vœrt frustrert eller veldig gira - Gud har vœrt trofast. Jeg må bare holde meg nœr til Ham samtidig som jeg går og lever i tro, med alt det innebœrer.

"Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. 
Og Gud er trofast, Han vil ikke la dere bli fristet over evne. 
Nei, når dere blir fristet vil han vise en utvei 
slik at dere kan holde ut".
1. Kor 10:13

"Gud er trofast, Han som har kalt dere til fellesskap med sin sønn, 
Jesus Kristus, vår Herre".
1. Kor 1:9

Be om at Gud skal åpenbare for deg sin trofasthet. Sånn at du ikke bare vet det, men faktisk skjønner det. Og ta det med deg inn i alle tingene du står og går i, valgene du har tatt og skal ta, og tingene du skal få ta del i og utrette.

Gud er den samme som han alltid har vœrt, og han er like tilstede, med like mye rettledning, kraft, visdom, kjœrlighet og nåde som han alltid har vœrt!

Gud er trofast.


tirsdag 12. februar 2013

Tverrkirkelig lovsangskveld!

Om du er i Oslo området og ikke har planer for kvelden har jeg en anbefaling!

Tverrkirkelig lovsangskveld 
kl 19.00 i Trefoldighetskirken!

David Andre Østby, som virkelig er en som har gått - og går - foran for å bane vei i lovsangsmiljøet i Norge leder oss i lovsang. Jeg gleder meg! I tillegg kommer Håkon Fagervik for å si noen velsignede ord.

Kjenner du dette ville vært bra, eller kanskje ikke kjenner at det ville vært bra men vet det ville vært bra - ta turen!

Vi blir masse mennesker som er samlet med en hensikt, å løfte opp Guds navn og gi han ære og takk!

Syng for Gud!
Lovsyng Hans navn!
Rydd vei for ham som rir gjennom ødemark!
Herren er Hans navn.
Juble for Ham!
Salme 68:5




søndag 10. februar 2013

Klarer du deg alene?

Det gjør ikke jeg. Men vi (hvertfall jeg) trenger å bli minnet på det noen ganger!

I helgen har jeg vœrt så heldig å få vœre med på LED13, som er en nasjonal konferanse for ledere i pinsemenigheter i hele landet. Og vet du hva? Det er SÅ mange fantastiske lovsangere og lovsangsledere i landet vårt! Jeg var på seminar der det var flere som delte av sine opplevelser, erfaringer, tanker og meninger. Jeg er veldig inspirert. Vi trenger hverandre.

Vi trenger hverandres styrker, vi trenger hverandres påminnelser om hva vi gjør og hvem vi gjør det for. Det er lett å bli opphengt i seg selv, og det kan vœre lett å kristisere det andre gjør, fordi det er ikke sånn "vi" ville gjort det. Tror vi at "vi" har svaret? Jeg sier ikke at du ikke skal drømme stort, for jeg tror absolutt at det du gjør kan ha nasjonal (og internasjonal!) påvirkning! Og jeg tror Gud kan åpenbare noe for deg som andre trenger å høre, og som du skal dele. Men vi trenger hverandre. 

Vi er ikke alene, vi brenner for samme sak - 
plassert forskjellige steder i landet vårt.
Vi konkurrerer ikke mer hverandre, 
vi spiller hverandre gode.
Vi setter oss ikke høyere enn hverandre, 
vi ser styrkene i hverandre og heier på hverandre.
Vi bygger ikke vår egen plattform, 
vi bygger Guds plattform i Norge.

Velg å bli inspirert av de du ser rundt deg, uten at du føler deg truet. Guds kall over ditt liv er det samme, selv om du ser andre rundt deg som også tar steg på sin reise.

Min lille oppmuntring i dag er å oppmuntre de rundt deg. Se verdien i det de legger ned av tid, krefter, og sitt eget hjerte i tjenesten for Gud. Og løft det opp! Tenk hva det kan utrette om vi alle, som brenner for det med lovsang og tilbedelse, kan stå sammen i å bygge Guds plattform i Norge. Tenk for en kraft! 

Gjør det du er kalt til der du er, og bli inspirert og oppmuntret av hva andre gjør i sin del av landet!

Jeg vil love Herren til enhver tid.
Hans pris skal alltid vœre i min munn.
Min sjel skal rose seg i Herren. 
De ydmyke skal høre det og bli glade.
Pris Herrens storhet sammen med meg,
la oss sammen opphøye Hans navn!
Salme 34:2-4


mandag 4. februar 2013

Mulighetene er flere!

Det er rart hvordan vi mennesker gjør noe vi brenner for på en spesiell måte, og glemmer at det er flere måter å gjøre det på.. 

Ved siden av det å lede lovsang i menigheten min, og det å få reise rundt i andre menigheter å lede lovsang, brenner jeg for denne bloggen. Jeg brenner for å kunne formidle tanker og opplevelser innenfor det med tilbedelse. Ikke for at jeg skal få fremme mine tanker, men for at Gud skal kunne møte mennesker, og åpenbare ting. At du skal bli inspirert til å ta valg, kanskje forstå at du er ikke alene om å oppleve det du gjør, og bli utfordret og oppmuntret. Bloggen er en stor del av meg, og noe jeg ser en kjempe verdi i å bruke tid på. 

Men det krever litt tid. Det krever at jeg setter meg ned og bruker tid med Gud, der jeg bare er med han. Det er der jeg henter inspirasjon. Og jeg har også en bestemmelse på at skriving skal ikke bli prioritert foran min tid med Gud. Noen uker dukker det opp ting jeg må, som gjør at jeg derfor ikke får tid til å skrive. Så kan jeg bli kjempe lei meg fordi jeg så gjerne vil! Jeg vil så gjerne ha mulighet til å sette meg ned å skrive. Jeg brenner jo for det, og tror det er noe jeg skal bruke tid på. 

Men..er det å sette meg ned å skrive eneste måten jeg kan formidle ting, og eneste måten jeg kan oppmuntre mennesker til å leve et liv i lovsang? Nei. Det minnet Gud meg på her om dagen, og jeg trengte det! Jeg var bortreist med jobb, og hadde ikke mulighet til å skrive på en stund. Og jeg innrømmer lett at jeg ble både lei meg og litt frustrert, og så ikke helt verdien i det jeg gjorde. Men så glemte jeg at jeg var der med masse mennesker. Hvilke muligheter var det ikke i det? Det var masse mennesker der som jeg kunne bruke tid med, oppmuntre, og dele tanker med. Uten å sitte bak en skjerm å skrive. Se i øynene og si akkurat det jeg tenkte. Vet du hva? Da jeg skjønte det ble jeg mer åpen for å gjøre det. Jeg møtte på mennesker jeg kunne oppmuntre direkte på det med lovsang, og jeg møtte mennesker jeg bare kunne dele tankene mine med, eller formidle noe jeg følte Gud minnet meg på inn i situasjoner. For en verdi det er i det!

"På samme måte skal dere la lyset deres skinne for menneskene slik at de kan se de gode gjerningene deres og œre deres Far, Han som er i Himmelen"
Matt 5:16

Poenget her var ikke nødvendigvis akkurat det jeg opplevde. Men kanskje du gjør det samme som meg? Kanskje du har låst deg litt fast i den ene måten du lever kallet ditt på, og på den måten går glipp av så mange andre ting Gud har lyst til å bruke deg til. Min lille oppmuntring i dag er å prøve å se på ting med et litt større perspektiv. Guds perspektiv. Be om at Gud skal vise deg alle de forskjellige måtene du kan leve det du er kalt til. Og ofte handler det om mennesker. Om å se menneskene rundt deg. Oppmuntre, vœre et eksempel for, dra frem det beste i.

Ønsker deg en velsignet uke!

Klem fra Ida
..som gifter seg om kun 3 mnd i dag!