Oppdatering 1: Bok

For en stund siden nå fortalte jeg dere at jeg skrive bok! Og det stemmer, det gjør jeg fortsatt. Så tenkte jeg skulle komme med en liten oppdatering..

Før sommeren hadde jeg fri fra jobb en dag i uka, noe som da gjorde at jeg hadde mYE tid til å skrive. Da fikk jeg gjort masse, og er godt over halvveis med manus. Nå ser hverdagen min litt annerledes ut, og jeg har ikke har like mye tid til å skrive. Det betyr ikke at prosessen har stoppet opp, den går bare ikke like raskt. Men dette ser jeg ikke på som negativt i det hele tatt! Jeg har bestemt meg for at det å skrive bok ikke er noe som skal gå på bekostning av tiden min med Gud, tiden min med de rundt meg, og det som utgjør livet. Livet skal leves helhetlig - det er når man gjør det at man kan klare å leve et ekte liv i tilbedelse. Tilbedelse som springer ut i fra hjertet. Jeg får tid til å tenke og reflektere mellom hver gang jeg skriver, og jeg opplever mer - som gir meg et større grunnlag for å skrive ut i fra erfaring. Og jeg slipper å streve for å gjøre ting i egen kraft, og prøve å produsere frem noe som ikke kommer av et overskudd, og noe som springer naturlig frem fra et liv med Gud.

Midt i dette opplever jeg en enorm følelse av å gå i ferdiglagte gjerninger. Ting som jeg ikke har hatt en anelse om hvordan skal løse seg tidligere - får plutselig en mulighet. Og jeg finner meg selv i settinger jeg ikke hadde sett for meg for noen mnd siden. Jeg tror det er en stor kraft og velsignelse i det å gå på det Gud legger på hjertet ens, selv om man ikke ser hvordan det skal løse seg. Jeg opplever selv hvordan jeg i denne situasjonen har gjort det, og ja: ting løser seg på helt uventede måter!

Noe som igjen fører til at jeg skjønner at jeg er fullstendig avhengig av Gud i det, det er noe Han legger i meg, det skal skje i Hans timing..og det gir drømmen nytt liv.

Jeg kommer til å holde dere oppdatert videre også, og gleder meg til å ta steg videre i å se drømmen bli realisert! Oppmuntringen i dag er nettopp det å gå, selv om du ikke ser helt løsningen! 
Gå, ta de første stegene, gjør det du kan. Så legger Gud til rette for resten når han ser villigheten din - og du vil se at du går i ferdiglagte gjerninger!

"Legg alt du gjør i Herrens hånd, 

så skal dine planer lykkes"

Ords 16:3

Ukens lovsang: Du er vår Far Gud

Du er vår Far Gud

Du er vår Far Gud, og vi elsker Deg

Vi løfter opp Ditt navn på jorden

La ditt rike bli synlig ved vår lovsang

Og dine mektige ord i blant oss bo

Ære være Gud, den allmektige

Som var, og er, 

og som skal komme

Ære være Gud, den allmektige

Som rår til evig tid

Gammel lovsang? Ja. Jeg husker den fra en kassett jeg hørte litt på da jeg var ganske liten, og kanskje den ble brukt litt i menigheten jeg vokste opp. På tirsdag ble den sunget på bønnemøte, og det var deler av teksten som fanget meg litt..

La ditt rike bli synlig ved vår lovsang.. Når vi lovsynger retter vi blikk og fokus mot Gud og den Han er. Midt i det vi opplever og går i daglig gjør vi Gud og hans rike synlig - ved å gi det ære. La det være en bønn og en lengsel - at Guds rike skal bli synlig på jorden ved at vi lovsynger og ærer Hans navn!

Og dine mektige ord i blant oss bo.. Det med å tale sannhet, fokusere på Guds ord og Guds løfter, er noe jeg har fokusert mye på det siste året. Og at det er en kraft i det kan jeg bekrefte! Guds ord er mektige og kraftfulle. Ha det også som en bønn og lengsel, at du skal la Hans ord bo blant deg og dine. Bo? Det vil si at du våkner opp i det og legger deg i det. Du slapper av og finner trygghet i det..

Ære være Gud, den allmektige

Som var, og er, 

og som skal komme

Ære være Gud, den allmektige

Som rår til evig tid

Ønsker du blekke på låta kan du følge denne linken

Hvor henter du påfyllet ditt?

Om du har lest bloggen min litt, så har du kanksje fått med deg at det å vœre en Maria, det å trene kjernemuskulaturen din, er noe jeg er opptatt av. Hvorfor? Fordi jeg selv har erfart hvor viktig det er at jeg bruker tid med Gud alene, der det ikke forventes noe av meg, der jeg ikke står i tjeneste. Der er der jeg skal ha mine sterkeste møter med Gud - der han gir meg det jeg trenger, og noen ganger det jeg kanskje ikke visste at jeg trengte.

Men hva med når du leder lovsang da, møter du ikke Gud da? Jo, men med et annet fokus. Dette har jeg skrevet om før, men vil bare minne oss på det i dag..

Når vi står i tjeneste, da handler det ikke om oss. Da handler det om at vi har blitt gitt et mandat, og skal tjene Gud og andre. Når jeg leder lovsang står jeg i tjeneste for å lede andre i lovsang, og det er det som skal vœre hovedfokus. Ikke at det er det eneste stedet jeg skal få det jeg trenger, og det jeg lengter etter. Og vi har ledere over oss igjen som vi skal støtte, og vi skal følge de retningslinjene de sier. Se for deg dette:

"Vi vil at dere kun skal bruke norske sanger, fordi vi vet at det er en del eldre i menigheten som ikke kan engelsk.." Så er det en låt du virkelig connecter med Gud gjennom..på engelsk! Tar du den da på møtet likevel - fordi at du gjerne vil ha det sterke møtet med Gud?

"I dag er det litt mange ting som skal skje på møtet, så vi har satt av 15 min til lovsang før talen.." Men du elsker å bruke den tiden i lovsang, for der møter du virkelig Gud. Drar du det ut sånn at lovsangen før talen varer i 30 min?

Når det er sagt: jeg mener at vi skal våre åpne for det Gud vil gjøre i møtene våre. Vi tjener en levende Gud! Og noen ganger kan det da hende du likevel skal ta den engelske sangen - fordi noen trenger å høre den. Men poenget er dette; ikke baser dine møter med Gud på tiden da du står i tjeneste. Ha dine sterkeste møter med Gud der du bare kan vœre, uten å gjøre. 

Se på den tiden du står i tjenste som en unik mulighet til å få lede andre dit du allerede har vœrt, sånn at de kan bli møtt av Gud på samme måten som deg da du var der. Og får du bare 15 min til det? Javel, da velger du å gi Gud rom i de 15 min, og vit at han gjør det han skal i menneskers liv. Velg å bruke de 15 min for alt det er verdt til å lede andre mennesker fremfor Gud - ved at du med alt du er søker han og går etter Han selv!

"Gjør ikke noe ut fra ønske om egennytte eller lyst til tom œre, men enver skal med ydmykt sinn anse de andre høyere enn seg selv. Ingen av dere må bare trakte etter det som er best for en selv, men også etter det som ganger andre."

Fil 2:3-4

Dette var bare en liten påminnelse. Jeg har skrevet det før, og vi vet det kanskje veldig godt. Likevel lever vi livene våre, og midt i alt som skjer og alt vi blir opptatt av kan vi trenge å bli minnet på det. Det er ikke et nederlag - men helt naturlig!

Ha en velsignet god dag alle sammen :)

"Link til film"

Før sommeren var jeg så heldig å bli kontaktet av en hyggelig fyr, som skulle lage noen filmer til sommerens stevne på Hedmarktoppen. Der spurte han om jeg kunne tenke meg å dele litt om hjertet mitt bak lovsang, bloggen og boka. Jeg sa ja, takknemlig og litt satt ut over forespørselen. Noen dager senere fikk jeg besøk, og prøvde å sette litt ord på de tingene jeg skriver om og tenker på - på et par minutter!

Tenkte jeg skulle dele denne med dere i dag. Kos dere med sørlandsdialekt og en Ida som måtta ta en del "takes" fordi det å bli filmet på denne måten var litt skumlere enn jeg hadde trodd :)

Av: Alexander Botn

En hel verden som seiler mot det samme målet..

Anbefaler å lese forrige innlegg hvis du ikke har gjort det allerede

Har du tenkt igjennom spørsmålene..? 

Hvilken epoke er du i, var du i en annen epoke for noen år siden?

Som sagt; jeg er i en annen epoke. Hvordan da? Noen ting er de samme. Jeg bor fortsatt i Oslo, jeg har den samme familien, mange av de samme vennene, hjertet mitt for lovsang er der - jeg har bare tatt noen steg videre, jeg tjener i den samme menigheten. Likevel har noen ting forandret seg. Som det at jeg ikke er student, men jobber fulltid. Jeg er ikke singel, jeg skal faktisk gifte meg, og har ikke bare meg selv å ta hensyn til. Jeg har blitt noen år eldre, og kjent på kroppen og hodet mer av hva livet kan by på av gleder og utfordringer. Dette er ikke alt, men et noen av tingene som har endret seg. Med disse endringene kommer også ulike følelser, som fører til hvordan man prioriterer. Og vet du hva..det er ikke et nederlag!

Siden jeg var ganske ung har jeg vœrt med som lovsangsleder, og de siste fem årene (hjelp - 5 år er mye!) har jeg vårt med i lovsangstjeneste i Ungfila. For å si det helt enkelt: jeg har brukt mye tid på dette! Mye. I den epoken jeg var i da, så var det helt naturlig og riktig for meg å gjøre dette, det funka og jeg trivdes godt med det. I forhold til hvilke steg jeg hadde tatt, og hvor jeg var på reisen, var dette riktig. Jeg er fortsatt lovsangsleder i Ungfila, og står i tjeneste der. Men jeg bruker langt i fra så mye tid på det nå. Det handler ikke om at jeg har blitt utlœrt, og ikke trenger å bruke så mye tid på det - utlœrt blir jeg aldri! Men jeg er et annet sted på reisen. Ja, jeg jobber fulltid, og tiden strekker ikke til. Jeg har kommet dit at jeg trenger noen kvelder i uka for å slappe av, for ikke å bli utslitt. Jeg har blitt tatt med bort i fra flåta, for å se at det er mye større. Jeg har ikke fysisk vœrt oppi verdensrommet, men jeg har sett det at å stå i lovsangstjeneste, og det å leve et liv i lovsang handler om veldig mye mer. Betyr det at det jeg har brukt tiden på de siste årene har vœrt feil? Eller at det jeg gjør nå ikke er bra nok, fordi jeg ikke ofrer like mye tid på det? Nei. Og her er det så viktig å få frem at vi er i forskjellige epoker, og bruker da tiden forskjellig. Men ingen av delene er feil! 

Det kan hende du nå er der jeg var for noen år siden.. Kos deg og ta de stegene du skal mens du er der! Du gjør ingenting galt - jeg er veldig takknemlig for alt jeg har lœrt, og måten jeg har vokst nœrmere Gud gjennom det. 

Det kan hende du er der jeg er nå; at det kan føles som et nederlag å ikke skulle gi tjenesten like mye tid på den samme måten du har gjort en stund.. Ikke se på det som et nederlag! Vit at det er helt naturlig å prioritere litt annerledes. Det betyr ikke at du har mistet hjertet ditt i det du gjør, det betyr bare at du har kommet et sted der man ser hvordan flere ting i livet utgjør den man er, og det er flere ting som sammen skal skape et liv som i helhet lever for Gud - i de situasjonene man er i. Gud har skapt familien og relasjoner som noe viktig, og dette skal vi ta vare på, ved siden av det å stå i tjeneste.

Og det kan hende du har kommet enda lengre enn meg på veien.. Jeg vet ikke hvordan det er, der har jeg fortsatt noen steg igjen å gå. Men jeg kan se for meg det at ting fortsatt kommer til å endre seg, og jeg har mange steg igjen, og ting å lœre. Midt i det har jeg et ønske og en bønn om å bevare hjertet mitt i lovsang. Bevare lengselen etter å kunne lede andre til en tettere relasjon med Gud i hverdagen, som hjelper oss å leve et liv der vi œrer Gud, i lovsang til Gud. 

Det er kanskje det som er viktig midt i dette.. Uavhengig av hvor du er; bevar ektheten og kraften din i det du brenner for. Bevar den gjennom å hele tiden ha fokus på Gud i det du gjør, og hele tiden søke den han er midt i det du går og lever i. Jobb med det som trengs på din flåte, og ta del i det å løse de utfordringene dere møter. Men husk på at det er en hel verden rundt; som kanskje er en annen plass - der du har vœrt eller kommer til - og alle seiler mot det samme målet!

"Men jeg vil alltid håpe, og stadig mer vil jeg prise Deg.
Min  munn skal fortelle om Din rettferdighet, ja,
om Din frelse hele dagen. 
For jeg kjenner ingen grense for dem.
Jeg vil gå i Herren Guds styrke.
Jeg vil minne om Din rettferdighet, bare Din.
Gud, Du har undervist meg fra jeg var ung, 
og til denne dag forkynner jeg Dine underfulle gjerninger"
Salme 72:14-17

På vår egen lille flåte..

Forrige helg så jeg og Johannes "Kontiki". Jeg likte filmen jeg! Har ingen planer om å fortelle hva som skjer, men heller fortelle om en liten scene. Et stykke uti filmen, mens Thor Heyerdal og de andre er på flåta, blir det filmet på den måten at vi stiger høyere og høyere, og flåta bli mindre og mindre. Plutselig ser vi den ikke. Vi ser hele jordkloden, og universet, før vi etterhvert kommer nærmere og nærmere, og er helt tilbake på flåta. (Skjønner nå at jeg ikke var så flink på å forklare det..) Men denne scenen brukte Gud til å minne meg på en ting..

Dette kommer jeg til å skrive noen innlegg om fremover. 

Så i dag skal jeg bare sette tankene litt i gang.

Visste du at vi går igjennom ulike epoker i livet? Noen ganger ut i fra hvor gammel man er, og andre ganger ut i fra hvilke livssituasjon man er i. I det siste har jeg innsett at jeg er i en annen epoke nå enn det jeg var i for 4 år siden, noe som gjør at det jeg bruker tiden min på, og det jeg ser på som viktig, har endret seg. Det handler ikke om at det ikke er viktig å stå i tjeneste, men kanskje hvordan man legger opp alt rundt. Men så husker jeg også at jeg for 4 år siden så på det jeg brukte tiden min på da som veldig riktig. Og ikke bare riktig for meg, men for mange andre også. Jeg innrømmer at jeg kunne tenke "Hæ, ser du ikke hvor viktig og riktig DETTE er å bruke tid på?" Og nå er jeg der at de tingene ser jeg ikke på som like viktig å bruke tid på, fordi det er andre ting som er viktigere. Igjen; det handler ikke om å ikke stå i tjeneste - for det mener jeg er viktig! Men kanskje det ser litt annerledes ut.

Da Thor og de andre var på flåta så de ikke så mye annet enn seg selv. De var alene på en liten flåte, midt på havet, og det de gjorde der var det som var i fokus. Og når vi satt og så på  var vi tilstede nesten kun på denne flåta, og det som skjedde der ble det eneste som skjedde. og var viktig. Før vi steg opp i verdensrommet, og ble minnet på at selv om disse menneskene var alene på denne flåta midt på havet, så var det en hel verden rundt. En hel verden som Gud har skapt, midt i et univers som gjør meg målløs! En hel verden full av mennesker som levde sine liv, og måtte ta andre valg en disse mennene, fordi de var i en annen situasjon. Betyr det at det var det disse mennene gjorde som var mest riktig? Hvor vil du med dette Ida?

Som sagt; i dag vil jeg bare sette tankene dine litt i gang..fordi vi ofte kun ser den epoken og situasjonen vi selv er i.

Hvilken epoke er du i nå? 

Er du i en annen epoke enn du var i for 2 år siden?

Hvor er du om 2 år?

Hva bruker du tiden din på? 

Hva er viktig? 

Tenk litt over disse tingene, så tar vi det videre en anna dag :)

God fredag alle sammen!

Lovsangene vi synger eller hører..er de levende?

Antallet forskjellige sanger jeg hører eller synger i løpet av et år begynner å bli en del. Jeg har mine favoritter, som i en kort eller lang periode går litt på repeat, men er samtidig en variasjon. Det er flere sanger jeg kan synes er veldig bra, både teksten og melodien. En av de er "Beautiful things" som jeg skrev om for et par uker siden.. Det er ganske lenge siden første gang jeg hørte den, og jeg har sunget den noen ganger. For en liten stund siden var vi i Bergen med Ungfila, og skulle synge denne. Johannes snakket litt før sangen, der han satt sine ord på hva han opplever gjennom denne sangen, og hva teksten kan bety i livene våre. Der ble sangen plutselig noe helt annet for meg.

Det som skjedde der var ikke at Johannes åpenbarte sangen for meg, men gjennom det han sa åpenbarte Gud sangen for meg. Han gjorde det levende for meg hva den sangen kan bety i mitt liv, og hvordan jeg gjennom å synge den kan œre Gud. Den kvelden sang jeg den på en annen måte enn jeg hadde gjort før, med et enda mer hengitt hjerte. Og plutselig kunne jeg skrive om den som "Ukens lovsang" fordi jeg hadde opplevd noe med den som jeg kunne knytte til mitt eget liv og skrive ut i fra en erfaring.

Jeg skriver ofte om lovsanger her på bloggen, der jeg forteller om mine tanker, og hva jeg opplever med de. Kanskje Gud gjennom det kan åpenbare sangen for deg - og bringe sitt liv inn i det. Eller kanskje det krever noe annet. Jeg tror ikke det er noe fasitsvar på hvordan det skjer, og jeg tror ikke det må skje på samme måte hver gang. Men en ting vet jeg: når Gud åpenbarer noe for oss, om det er en sang eller et bibelvers, så tar vi det til oss på en helt annen måte, og vi œrer Gud gjennom det på en mye mer ekte måte. Det er en helt fantastisk følelse!

Oppmuntringen min i dag er derfor å be om at Gud skal åpenbare seg for deg i de tingene du møter. Be om at han skal åpenbare seg for deg i sangene du synger, og vise deg hvordan det du synger kan vœre fylt av et liv som œrer Gud - fordi du på en nœr måte kan uttrykke det med hele deg, både hjerte og hode!

Hva med føttene våre?

Dette er den del av innleggene jeg skriver om Guds rustning

"Ta derfor Guds fulle rustning på, for at dere kan vœre i stand til å stå imot på den onde dag og bli stående etter å ha vunnet seier i alle ting. Stå derfor fast, med sannheten bundet om livet, iført rettferdighetens brynje og ombundet på føttene med den beredskap til kamp som fredens evangelium gir. Ta framfor alt troens skjold: med det er dere i stand til å slokke alle de brennende piler fra den onde. Og ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds Ord."

Ef 6:13-17

Ombundet på føttene med den beredskap 

til kamp som fredens evangelium gir

De romerske soldatene hadde på seg sandaler eller sko da de skulle ut i kamp. En viktig detalj her var at disse skoene var beslått med nagler for at han skulle få et godt feste. Når vi leder lovsang trenger vi å ha fredens evangelium på føttene, som da vil bli de naglene som holder oss fast. Vi kan gå ut i kamp med en fred i både hode og hjerte på at vi er på den sterkestes side. Vi kan gå ut i kamp med en fred i hjertet på at vi skal gjøre det mulig, så gjør Gud det umulige. Og jeg tror også vi skal gå ut i kamp å forkynne fred.

Det vil si at når vi leder lovsang, så tror jeg vi skal forkynne Guds fred. Ikke gi utfordringer og problemer for mye fokus. Ja, vi kan vœre œrlige på at de er der, men det er ikke de vi skal forkynne. Vi forkynner den Gud er, og hvem Han er midt i de utfordringene og problemene. 

Og disse tingene kan vi vite at står fast. De er nagler på skoene våre som holder oss stødige midt i den kampen vi står vi.

Når du leder lovsang..vit at du står stødig med fredens evangelium som ikke rikkes, og har vunnet. Og ta på alvor det å lede andre i å rette blikket mot denne freden - i stede for alt det andre som blir utfordrende i kampen!

God helg :)

Ukens lovsang: I himmelen

I himmelen

Espen Samuelsen

Eg ska få treffe deg, kjœre Far

I himmelen ska eg få bo

Du har sagt te meg at alt Du har

E te meg og alle som tror

Eg skal nok gje deg ein klem så god

Sei takk for at eg fekk gå inn

Takka for det som du gjorde for meg

Det var kjœrlighet som bandt meg til deg

I himmelen, i himmelen

Der ska me få bo

I himmelen, i himmelen

Der ska me få bo

Samen med Deg

Tenk å få møta de andre igjen

De som døde før meg her på jord

Me ska nok synga den store sang

Og prise Jesus ved Hans bord

Denne nydelige sangen fikk jeg synge i min kjœre mormors begravelse for en stund siden. Har lyst til å dele den med dere i dag, fordi det er en sang full av håp og fremtid, midt i noe som kan vœre vanskelig og utfordrende. Fant dessverre ikke lydfil på den, men den kan kjøpes på iTunes store for 9kr, evt på Spotify.

Takka for det som du gjorde for meg.. Noen ganger blir vi så opptatt av alle de tingene vi skulle ønske var litt annerledes, at vi glemmer å takke. Og noen ganger føler vi kanskje ikke vi har noe å takke for - fordi vi ser bare utfordringene? Start med å takke for at Jesus døde og stop opp igjen: for deg!

Det var kjœrlighet som bandt meg til deg.. Det er Guds kjœrlighet som binder oss til Han. Kjœrlighet ser ikke alltid lik ut, noen ganger viser den omsorg, andre ganger rettleder den. I alt er grunnlaget kjœrlighet. Og det er denne kjœrlighet, måten Gud alltid er der, passer på oss, gir oss det vi trenger, og rettleder oss - som binder oss til Ham.

Me ska nok synga den store sang.. Jeg synes dette er så fint! Tenk når vi kommer til himmelen, og skal slenge oss på det himmelske koret. Sammen med alle skal vi få synge, og..og prise Jesus ved Hans bord!

I himmelen, i himmelen.. Et bibelvers som betyr mye for meg er salme 27:4. "En ting lengter jeg etter: at jeg kan få bo i Herrens hus alle mitt livs dager.." Der vi kan skue Guds skjønnhet, og vœre i Hans nœrvœr..der ska me få bo.

Det største av alt er dette: at vi skal få bo der sammen med Gud. Sammen med alle de andre også, men sammen med Gud! Vi skal få treffe vår kjœre Far.

I himmelen, i himmelen

Der ska me få bo

Samen med Deg

Fant dessverre ikke blekke på låta

Ikke av gjerninger..

I det siste har jeg lest i Romerbrevet - og der står det veldig mye bra! Jeg har endt opp med å lese noen av kapitlene tre ganger før jeg har kunnet gå videre, fordi jeg ville få med meg alt. En av de tingene jeg stoppet opp ved var dette..

Og ikke bare dette, men da Rebekka også var svanger ved en mann, ved vår far Isak - for barna var ennå ikke født og hadde verken gjort godt eller ondt, for at Guds plan etter utvelgelsen skulle stå fast, ikke av gjerninger - men ved Ham som kaller..

Rom 9:10-11

Det er helt sikkert mye man kan si om det å vœre kalt av Gud, og det å leve det livet vi er kalt til. Jeg tror Gud har et kall til hver av oss, men det er ikke alle som har fått samme kall - heldigvis! Vi er bare som mennesker så fryktelig flinke på det å rangere, og etter vår egen bedømmelse avgjøre hva som er viktigst og hva som betyr mest. La oss se bort i fra det - og se storheten i at Gud, som skapte himmel og jord, har et kall til hver og en av oss. Et kall der Han vil vise mer av den Han er til menneskene han skapte i sitt bilde.

Det jeg la mest merke til i disse versene var dette: ikke av gjerninger - men ved Ham som kaller. Her viser Gud tydelig at Han hadde kalt dette barnet som ikke var født enda en gang til store ting. Dette barnet kom til å gjøre gode ting, og ting som kanskje ikke var like lurt. Men det forandrer ikke det at barnet var kalt. Og Gud fastsatte det kallet før barnet kom til, kanskje for å vise oss det at det handler ikke om gjerninger.

Det handler ikke om at vi verken kan eller skal gjøre noe fra eller til. Selvfølgelig; vi skal gjøre vårt beste for å følge de retningslinjene Gud gir oss ift hvordan vi lever livene våre. Og noen ganger må vi ta valg om f.eks å sette av tid til forskjellige ting for å tre inn i kallene våre. Men Gud vet hva som rører seg, og han vet hva som skjer. Han åpner og lukker dører i rett tid - og han sender de rette personene i vår vei. 

Mest av alt tror jeg det handler om å søke det intime livet med Gud, og lengte etter det. Fremfor alt har Gud kalt oss til å leve et liv tett på Ham, på tross av alle de tingene vi til daglig gjør eller ikke gjør. Der blir vi formet, der blir sinnet vårt fornyet. Videre derfra vil vi vokse inn i de andre tingene Han har kalt oss til. Og dette kallet er..

..ikke av gjerninger - 

men ved Ham som kaller