"Det finnes ikke dårlig vœr, bare.."

Når vi skal på stranda tar vi på oss lette klœr, for at ikke varmen skal slå oss ut. Når vi skal på fjelltur tar vi på oss klœr som kan stå imot det av vœr vi kan møte der. Når vi skal ut i kulden på vinteren tar vi på oss varme klœr, for at ikke vi skal fryse. Hva tar vi på oss når vi skal lede lovsang? Her snakker jeg ikke om vœre vanlige klœr, men...

"Ta derfor Guds fulle rustning på, for at dere kan vœre i stand til å stå imot på den onde dag og bli stående etter å ha vunnet seier i alle ting. Stå derfor fast, med sannheten bundet om livet, iført rettferdighetens brynje og ombundet på føttene med den beredskap til kamp som fredens evangelium gir. Ta framfor alt troens skjold: med det er dere i stand til å slokke alle de brennende piler fra den onde. Og ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds Ord."

Ef 6:13-17

Det å lede lovsang er et enormt privilegium, og en œre. Samtidig som det er det, må vi også huske på at vi som lovsangsteam går foran, vi skal bane vei. Og vi er i kamp. Det står også i Efeserne at "vår kamp er ikke mot kjøtt og blod..men mot åndelige hœrskarer i himmelrommet". Ef 6:12. Det kan høres skummelt ut, hvis vi ikke husker på at vi er på lag med Han som alt har vunnet. Men jeg tror ikke vi skal droppe å snakke om det. Kanskje vi heller skal våge å si det, og vœre bevisst på det - sånn at vi kan forberede oss på det som kan komme ved å ta på hele Guds rustning?


Jeg skal love deg at den åndelige kampen er noe jeg har erfart mange ganger. Den kan oppleves ulik, samtidig som jeg også kan oppleve den på samme måte flere ganger, rett og slett fordi jeg ofte blir angrepet på de tingene jeg kanskje er litt svak på. Jeg sier ikke at det er enkelt, men jeg sier at det er fullt mulig å klare å stå i den kampen. Det handler om å kle seg riktig - våre forberedt på det vœret du kan møte på.


Så hva vil det si å ha på seg Guds rustning når du står lovsangstjenesten? Dette kommer jeg til å ta for meg litt bit for bit. Vi tar en del av rustningen av gangen, så vil vi om litt ha vœrt gjennom hele - og er klare til kamp!

Sannheten bundet om livet

På nettsiden "Bibelsk tro" sier de dette: Når det tales om "sannhetens belte," så menes det at en skal vœre sannferdig og oppriktig i sin ferd, både i ord og gjerning. 


Jeg tror ikke dette betyr at du må leve et feilfritt liv for å lede lovsang eller lovsynge - heldigvis!! Jeg tror likevel det er noe vi skal strebe etter. Hvorfor?  Når du leder lovsang skaper du kontakt med de i salen, og du får de med deg fremfor Guds trone i tilbedelse. I det er det litt viktig at det skapes en tillit. Jeg tror ikke det å leve et liv det man sier en ting, men gjør noe annet, er noe som fører til at menneskene rundt deg får tillit til deg. Jeg tror de i salen ville hatt litt problem med å tro på det jeg sier fra scenen, hvis livet mitt viser noe helt annet. Jeg skrev for litt siden om 22. juli 2011, og hva jeg opplevde rundt det. Og her er noe annet som skjedde rundt det.


Den fredagen ble hele landet rystet, og jeg skulle lede lovsang på kvelden. Det jeg gjorde på dagen (uten at det egentlig var et veldig bevisst valg ift at jeg skulle lede lovsang) var å skrive på facebook "Our God is greater, our God stronger, God You are higher than any other". Dette skapte noe i meg, for det minnet meg på det. Og jeg tror også det gjorde det enklere for de rundt meg (som hadde sett det på facebook) å få tillit til det jeg sa på kvelden når jeg snakket om at den Gud vil tilber er mye større enn alt annet, og Han endres ikke av det som skjer rundt. Det betyr ikke at jeg ikke kunne vise at jeg ble berørt av det som skjedde, men jeg valgte å midt i det prøve å fokusere på det jeg ville leve.


Selv om jeg skrev det på facebook, og sa de tingene senere på kvelden betyr det ikke at jeg trenger å late som det er lett å alltid fokusere på at Gud er større. Jeg har lov til å vœre œrlig i at det kan vœre utfordrende, og igjen - vi trenger ikke vœre supermennesker! Men vi må vise at det er noe vi prøver å leve etter, og ønsker å leve etter. Det handler ofte om å ta visse valg. Vi må velge å leve 120% etter det vi sier vi tror på, ikke i en gråsone.

Velg å leve i sannhet og œrlighet - også i lovsangstjenesten din. Det er en av tingene som gjør det enklere for deg å stå i kampen som enkeltperson, og det er en av tingene som gjør det enklere for deg å bane vei i det åndelige for de rundt deg, de du har med deg!

Ukens lovsang: Verdig er Guds lam

Verdig er Guds lam

Darlene Zschech (orginal språk)

Jesus takk for korset

Takk at Du betalte alt

Du bar all min synd og skam

Din kjœrlighet har gitt meg nåde stor

Takk for denne kjœrlighet

Og for Dine naglesår

Du renset meg i nådens flod

Og gav til meg Din tilgivelse og fred

Verdig er Guds lam

Opphøyd over alt

Kroner Deg med verdighet, Du evig seier vant

Œre vœre Deg, Jesus Du Guds sønn

Himmelens yndling korsfestet

Verdig er Guds lam

Du bar all min synd og skam.. Noe av det jeg tror ofte hindrer oss fra i å komme fremfor Gud, er at vi ikke føler oss verdige. Vi ser på ting vi kanskje har gjort, og blir fylt av skam. Men det er sant som vi synger her: Gud bar all vår synd og skam! Så de tingene er ikke noe som skal få hindre oss i å komme fremfor Han!

Din kjœrlighet har gitt meg nåde stor.. Den kjœrligheten Gud har til oss er overmåte stor, og ikke lett å skulle beskrive. Og i den kjœrligheten ligger en like stor nåde! En nåde som ikke endres av det vi gjør. Så igjen: ikke se på det som fyller deg med synd og skam, når du kan løfte blikket mot en Gud som har tatt, og fortsatt tar all din synd og skam!

Verdig er Guds lam.. Når vi synger dette går det på nytt opp for meg at Gud er verdig! Gud er verdig all vår œre langt forbi alle de tingene som prøver å stoppe oss. Jeg vet det kan føles stort, men hvis vi ser på et enda større bilde, med et enda større perspektiv er Gud s uendelig mye større, og så uendelig mye mer verdt oppmerksomheten vår.

Kroner Deg med verdighet, Du evig seier vant.. Vi kroner Gud med verdighet, i det vi løfter blikket vårt mot Han. Og den seieren Han har vunnet er evig - husk det. Evig.

Himmelens yndling korsfestet.. Disse ordene er beskrivende og fine, uten at jeg vet hva jeg skal legge til for selv å beskrive det. Men de gjør noe med meg. Himmelens yndling.

Verdig er Guds lam

22. juli 2011

"Mitt ord står fast og Jeg er den samme.."

For et år siden på denne tid var jeg i Telemark. Jeg skulle lede lovsang på et stevne der, og hadde med meg en god gjeng som jeg sto sammen med. Jeg hadde brukt tid på å forberede meg, og tankene jeg fikk fra Gud var ordene over. Dette valgte jeg å gå på, så sangene jeg hadde valgt handlet om dette, bibelvers jeg valgte handlet om dette, og ting jeg sa handlet om dette. Jeg skjønte kanskje ikke helt hvor viktig det kom til å vœre..


Fredagen satt vi og spiste lunch, da jeg plutselig fikk en mld av Johannes. "Har du fått med deg at det har gått av en bombe i Oslo?...." Vi var på et leirsted med lite dekning og hadde ikke fått med oss noe. Før da. Det spredde seg, og alle som var der var på nett for å følge med, ringte kjente og kjœre - alle ble påvirket av det. Det var ingen av de i lovsangsteamet som ble nœrt berørt av det, men likevel er det noe som påvirket oss alle. Hele nasjonen.


Og jeg.. Jeg skulle lede lovsang. Tror du det var en utfordrende oppgave? Ja. Jeg var følelsesmessig påvirket av det som hadde skjedd selv, og alle som var der var følelsesmessig påvirket av det. En litt fortvila Ida brukte tid med Gud og snakket med de rundt seg. Og ble da minnet på det jeg hadde fått av Gud som hadde satt fokus for alt jeg gjorde.

"Mitt ord står fast og Jeg er den samme.."

Jeg måtte ta et valg, jeg måtte velge å gå på det. Jeg måtte velge å formidle til alle de som var der at Gud er den samme - på tross av alt som skjer. Jeg mente ikke at vi ikke skulle vise at det var noe som påvirket oss, det er sunt å la følelser få komme frem. Men det skulle ikke la oss endre syn på hvem Gud er.

"Vœr med nådig, Gud, vœr meg nådig! For min sjel tar sin tilflukt til Deg. Og i Dine vingers skygge tar jeg tilflukt, inntil ulykkene er gått over. Jeg vil rope til Gud, De Høyeste, til Gud osm fullfører verket i meg. Han skal sende hjelp fra himmelen og frelse meg. Den som vil gripe meg, tukter Han. Sela. Gud skal sende sin miskunn og sannhet.. 

..Jeg vil prise Deg, Herre, blant folkene. Jeg vil lovsynge Deg blant folkeslagene. For Din miskunn er stor og når til himlene, og Din sannhet til skyene. Vœr opphøyet, Gud, over himlene! Må Din herlighet dekke jorden!"

Salme 57

Denne salmen leste jeg lørdag kveld, før vi begynte, og jeg snakket om at Guds ord står fast, og Han er den samme. Om at vi skulle velge å løfte blikket på Han, og œre Han for den Han er midt i alt. Gud troner på vår lovsang, og når vi da lovsynger Han troner Han på den med alt Han er! Det ble en sterk lovsangsstund, der Gud møtte mange av de som var der på den måten de trengte. Det var flere som kom bort til meg i etterkant, og takket meg for måten jeg hadde fokusert på Gud, og klart å hjelpe de å rette blikket mot Gud, i en situasjon som var både vanskelig og utfordrende. Jeg sier ikke at jeg gjorde alt riktig, og det er formelen på hvordan man alltid skal gjøre det. Men jeg tror det var riktig der og da. Og jeg sier heller ikke at det er jeg som skal ha œren for det. Men som leder valgte jeg å gå på det Gud hadde sagt til meg. Jeg måtte ta autoriteten min, og i ydmykhet lede folk til et trygt sted. Og hvordan klarte jeg det? Ved hjelp av Gud, og ved at jeg velger å vœre en Maria.

Jeg vet at i dag er det mange som har en utfordrende dag, og hele landet vårt er igjen berørt av det som skjedde for et år siden. Det er lov å vise at man er følelsesmessig berørt, det tror jeg man skal. Jeg har medfølelse med de som har opplevd dette på veldig nœrt hold - og ber om at Gud virkelig skal vise sin beskyttelse, nœrhet, kjœrlighet og omsorg. For jeg tror vi skal huske på nettopp det at Gud er den samme. Gud er like stor, like kjœrlig, og like full av trøst og omsorg. Vi må bare velge å se til det - se til den Han er - uten å la alt det andre få prøve å endre det. 

"Herren er nœr hos dem som har 

et sønderbrutt hjerte,

og den som har en sønderknust ånd, 

frelser Han"

Salme 34:19

Føler du at du burde respondere annerledes i lovsang?

Lovsang er en respons..

En respons på den Gud er. 

En respons på Hans kjœrlighet. 

En respons på Hans omsorg og omtanke. 

En respons på Hans rettledning. 

En respons på Hans glede. 

En respons på Hans trofasthet, selv om vi ikke alltid skjønner det. 

Er det sånn at vi alltid responderer likt 

på det vi møter i hverdagen?

Noen ganger tror jeg vi tenker mye på at vi burde respondere sånn og sånn i lovsang. Vi burde løfte hendene på den måten der, eller vi burde felle en tåre. Så gjør vi kanskje ikke det, og føler oss litt mislykket. Men hør her; om du blir møtt av rettledning fra noen, respondere du på samme måte som om du blir møtt av glede?


Johannes følger meg i det jeg går gjennom. I det møter han meg også med forskjellige ting, ut i fra hva slags situasjon vi er i. Noen ganger trenger jeg at han rettleder meg, at han sier ting til meg som jeg ikke helt ser selv. Selv om jeg vet så inderlig godt at han er like glad i meg når han sier det, så kan responsen min vœre at jeg blir litt irritert. Da sier han ofte "ble du sint nå?" Fordi han har forståelse for at jeg blir provosert, samtidig som vi begge vet det ligger kjœrlighet bak. 


Noen ganger (spesielt i disse dager..) er vi skikkelig forelska! Jeg kan se på han og smelte, bare fordi han er den han er. Og det at jeg vet at han er min og jeg er hans. Responsen min blir et blikk som sier mer enn mange ord.


Noen ganger er han kjempe glad over noe som kanskje har skjedd, og møter meg med en enorm glede. Eller han har noe til meg, og viser en stor glede i det. Da blir responsen min en like stor glede.


Noen ganger (av og til ganske ofte..) kan jeg ha tanker om ting, bekymringer og utfordringer som gjør at følelsene min går opp og ned, og jeg trenger omsorg. Når han da viser den omsorgen kan responsen min vœre at tårene renner, bare fordi han bryr seg som han gjør.


Det er ikke alltid jeg vet hvordan jeg skal løse ting jeg møter, og kan si til Johannes at jeg vil han skal avgjøre det for meg. Jeg vet at han kjenner meg, og kan gjøre det som er best for meg der jeg ikke ser det selv. Responsen min blir at jeg velger å stole på han selv om jeg ikke skjønner alt.


Akkurat sånn er det med Gud også kjœre deg! Jeg sier ikke at Johannes er Gud, men her blir han et bilde på Gud (for meg hvertfall..) På samme måte som jeg nå fortalte om meg og Johannes, er jeg sikker på at du har mennesker i ditt liv som møter deg på disse måtene. Mennesker som viser deg både kjœrlighet og omsorg, som rettleder, og gir deg glede. Uavhengig av hvordan de møter deg, så er det kjœrlighet som ligger til grunn for det. Og jeg er også ganske sikker på at du responderer ulikt på de forskjellige tingene. Det vil jeg du skal huske på i lovsang.


Lovsang er en respons på den Gud er. Gud er den samme, uansett. Men vi går gjennom ulike ting, og Gud møter oss da i det vi går gjennom. Om det er rettledning vi trenger, så gir Han oss det. Om det er omsorg vi trenger, så gir Han oss det. I lovsangen gir vi respons til Han for den Han er, i de forskjellige situasjonene. Og det betyr også at responsen ikke trenger å se lik ut alltid, og den trenger ikke se lik ut som sidemannens respons. Jeg er så takknemlig for at jeg kan bringe min lovsang til Gud, og den kan se ulik ut hver gang. Jeg er så takknemlig for at jeg kan vite at kjœrlighet er grunnlaget i alt, og derfor respondere på den måten jeg gjør. Jeg er så takknemlig over å få tilhøre en Gud som elsker når jeg kommer fremfor Han i lovsang, uavhengig av hvordan det ser eller høres ut.

Gud vil at du skal vœre œrlig i responsen din, på samme måte som menneskene rundt deg vil det. Velg å vœre helt ekte i responsen din til Gud - på samme måte som du fremfor mennesker kan respondere med både et forelska blikk, tårer og frustrasjon. Midt i responsen din kan du vite at alt Gud gjør og er, er grunnlagt i kjœrlighet. Hans ord og løfter står fast, Han er den samme. Vœr trygg i det, og la responsen vœre ekte. 

..og jeg sa selvfølgelig..

I dag har jeg en ny liten nyhet jeg vil fortelle dere.. Den har ikke så mye med lovsang å gjøre,  og bloggen kommer til å forbli en lovsangsblogg. Men har lyst til å rope det ut over alt hvor jeg er!

Min kjœre Johannes har gått ned på kne..

..og jeg sa selvfølgelig JA

Så om dagen nyter vi livet som nyforlovet, og jeg føler meg som en prinsesse. Jeg er rørt, takknemlig, lykkelig og stolt over at jeg skal få gifte meg med min største helt, oppmuntring, trygghet og kjœrlighet. (Ja, det er lov å si det uten å bli i tvil om man har Jesus som #1..)

Ellers har jeg opplevd mye gjennom de tingene jeg har vœrt med på de siste ukene,

 som jeg nå har fått litt tid på å fordøye. 

Og jeg gleder meg til å dele mer med dere!

Ukens lovsang: Setter min lit til Deg

Setter min lit til Deg

Arvid Pettersen


Takk for Din store nåde, og Din store trofasthet
Takk at Du alltid er her, det er min sikkerhet
Og når jeg kjenner smerte, takk at Du prøver meg
At Du beskjærer grenen, så den kan bære frukt for Deg

Jeg setter min lit til Deg

Jeg setter min lit til Deg

Jeg setter min lit til Deg

Jeg setter min lit til Deg


Jeg takker for alt som du legger, på den veien jeg skal gå
For hver anledning Du bruker, som hjelper meg å forstå
At det er Deg jeg trenger, du som alle ting vet
Takk at Du lærer meg mer og mer, om denne avhengighet

Og når jeg kjenner smerte, takk at Du prøver meg.. Jeg skal innrømme at da jeg leste dette første gang reagerte jeg på det. Kan vi si at Gud prøver oss? Det vi må se på her, er blant annet at det ligger en velsignelse i det å gå gjennom en prøvelse. Det har jeg erfart mer enn en gang! Man blir sterkere, tryggere, og lærer mer om hvem Gud er og hva vi makter og klarer i Han. Jeg tror Gud er en god Gud, som vil oss godt. Men jeg tror også Han kan prøve oss, for å lære oss noe og vise oss noe. Han kan tillate at prøvelser som kommer fra omgivelsene møter oss, fordi vi kan lære noe av det. Det er lett å skrive sanger om hvor god Gud er, og jeg liker at Arvid her også har satt ord på noe som er like sant, bare ikke så lett å skrive om. Jeg vil legge til at jeg vet dette er et stort tema, og et vanskelig tema. Her har jeg bare fattet meg i korthet, og det er mye mer som kunne vært sagt og utdypet.

At Du beskjærer grenen, så den kan bære frukt for Deg.. Hvis noe blir tatt fra oss, så reagerer vi ofte negativt på det. Om et tre skal bære frukt må det beskjæres av og til, sånn at de grenene som skal vokse frem får rom, lys og næring nok. Ha det i bakhodet når du møter på noe du kanskje føler er urettferdig

For hver anledning Du bruker, som hjelper meg å forstå.. Gud er flink til å bruke de tingene vi går gjennom til å vise oss noe, og lære oss noe. Og igjen, det er ikke alt vi synes er positivt og enkelt. Men likevel noe som gjør at vi skjønner mer av hvordan det å leve et liv sammen med Han, og leve et liv i lovsang ser ut for hver enkelt av oss. Noe vi kan vite er at hver anledning, uansett hvordan den føles, vil hjelpe oss å forstå Guds kjærlighet og omsorg for oss.

Takk at Du lærer meg mer og mer, om denne avhengighet.. Og jeg lærer at jeg er 120% avhengig av Gud! Gjennom ulike anledninger skjønner jeg mer og mer at jeg er skapt for å leve livet mitt sammen med Gud!

Jeg setter min lit til Deg!

Feilinformasjon fra frøken Jacobsen

..etter meldinger fra flere, og en mamma og pappa som har hatt Visjon Norge på noen timer i formiddag, har jeg skjønt at klokkeslettene jeg skrev ikke stemmer. Beklager det veldig! Vi var sikker på at det sendes live, noe det tydeligvis ikke gjør. 


På kvelden tror jeg det sendes kl 20.00, på formiddagen vet jeg rett og slett ikke, så sjekk dette på Visjon Norge sine nettsider eller programoversikt.

Nyt dagen og helgen! :)

Følg Oase på Visjon Norge!

Denne uka er jeg på SommerOase i Fredrikstad, og vi storkoser oss! Jeg og Johannes er så heldige å få stå sammen med en fantastisk gjeng ledet av Marie Hognestad, og lede forsamlingen i lovsang! For et privilegium og en œre! Jeg nyter å vœre rundt mennesker som oppmunterer og ser gullet i hverandre, det er med å gi Gud œre. Og jeg nyter at vi er en gjeng som kan stå sammen og ha det samme hjertet i lovsang, og blikket festet på Gud - selv om vi er på et stort stevne med masse folk, og det er mye som skjer. Vi hadde første møte i går kveld, og gleder oss veldig til fortsettelsen. Jeg kommer til å dele mer av det jeg opplever her etterhvert, det jeg ville si nå er at møtene vises live på Visjon Norge!

Hver dag, kl 10.00 og kl 19.00, kan dere følge det som skjer her, da både lovsang og tale. Dettte stedet er fullpakka av mennesker som virkelig er hengitte, og har masse å komme med! Ta med deg det kan, og om du er hjemme i ferien - bruk tiden til å da få litt påfyll av alt Gud er gjennom det som skjer her.

Eller håper jeg du nyter sommeren, 

og det du fyller dagene dine med :)

Fordømmer vi?

Har du lagt merke til hvor mange 

forskjellige lovsangsstiler det er?

Og hvor mange forskjellige måter det er 

å komme fremfor Gud i lovsang på?

Det har jeg!

De siste ukene har jeg hatt ferie, og vœrt litt rundt forbi (med lite internett tilgang, så derfor litt lite blogging). Da har jeg vœrt på alt fra et veldig enkelt teltmøte med både barn, voksne og eldre til stede - til møte på Skjœrgårds der mange hundre ungdommer fra hele landet er samlet og lovsynger. Skal videre nå til Oase, der det helt sikkert bli annerledes enn begge disse to.

Da har jeg lagt merke til nettopp dette med forskjellene. Jeg har min måte å lovsynge på, som blir preget av hvor jeg er i livet akkurat nå. Ida, 24 år, jobber fulltid, vœrt i overkant sliten en liten periode, går gjennom ting jeg ikke alltid forstår, men elsker likevel måten jeg kommer nœrmere Gud i det, og blir enda sterkere, elsker å vœre en Maria, og å kommer fremfor Gud i lovsang der jeg kan løfte blikket mot Han, og den Han er får trone - på tross av alt som skjer. På samme måte som det var en brøkdel av mitt liv, finnes det like mange andre liv og situasjoner som det er mennesker. Og din lovsang blir kanskje preget av hvordan du har det?

Det er helt normalt! Vi blir preget av de tingene vi opplever. Og det er naturlig at det da finnes flere måter å komme fremfor Gud på. En ungdom på 15 år trenger kanskje å uttrykke seg på en annen mate enn jeg gjør det? Vi blir preget av livet vi lever når vi lovsynger, men så må vi huske en ting.. Mye av kraften i lovsang kommer gjennom nettopp det at vi løfter blikket bort fra de tingene vi opplever, og på Gud som er uendelig mye større.

Men det som for kan skje, når vi treffer på ting som ikke er akkurat sånn vi ville valgt å komme fremfor Gud akkurat der og da - er at vi dømmer. Vi tenker at "det der er ikke riktig, for det er ikke sånn jeg vill gjort det eller jeg trenger akkurat nå". Tror du det er sunt? Tror du det bringer liv? Den tanker der tror jeg er farlig! Og jeg snakker like mye til meg selv her..det er en grunn til at jeg tenker på det, og skriver om det. Det er noe vi alle må passe på!

"Men Du er Hellig, og Du troner på Israels lovsanger"

Salme 22:4

At Gud troner pa Israels lovsanger betyr ikke bare at Han troner på lovsangen til de som bor i Israel. Israel er Guds folk - vi er Guds folk - ergo: Gud troner på vår lovsang!

Og vet du hva? Selv om da lovsangen der du er kanskje er litt annerledes enn du ville valgt - så troner Gud på den lovsangen! Gud troner på lovsangen til hver enkelt. Gud - med alt Han er. Med sin kjœrlighet, sin frihet, sin nåde, sin omsorg, sin glede, sin trøst.

Og hvem er vi til å da dømme noen i tankene våre og tenke at de tar feil eller at det kunne vært bedre hvis det bare ble gjort annerledes? Ikke la fordømmelsestankene om at noen gjør noe feil få prege deg. Vit at Gud har lagt noe ned i hver enkelt, og når de bringer det som ligger på hjertet sitt - så troner Gud på det. Vit at Gud setter folk i tjeneste, og bruker de til å formidle det som trengs for de som er der. Folk som jeg virkelig beundrer for veien de går, det de gjør, og ønsker å lœre av! Folk som Gud har lagt noe ned i, som jeg œrer. Jeg synes det er helt fantastisk når hjertet til de enkelt kommer frem gjennom måten de lovsynger! Velg å se Gud i de rundt deg, og velg å koble deg på fra der du er.

Ikke bli hindret at det som kanskje er litt annerledes, kanskje du bare må godta det uten å dømme? Gud troner på lovsangen til sitt folk - og om ikke alle er på akkurat samme plass i livet, og uttrykker seg på akkurat samme måte så er ikke det feil. Det er helt normalt! Han ønsker fortsatt å møte deg der du er, og har ikke glemt deg. Sett ditt preg på det, bring din lovsang. 

Gud troner på din lovsang, og på lovsangen til alle de rundt deg, uansett! Og igjen: velg å se Gud i det!