Sommerhilsen fra meg :)

Det er sommer!!!

Jeg ser mer frem til ferie enn jeg har gjort på lenge, og gleder meg til å slappe av, bruke tid med familien og venner jeg ikke ser så ofte, sommer på sørlandet, bra møter, masse lovsang, kanskje skrive litt mer på boka, og masse henging med Gud! Jeg kommer til å oppdatere bloggen, og dele litt underveis. Kan bare ikke love at innleggene kommer akkurat når jeg vil, for må ta høyde for at internett tilgangen ikke alltid er like stor (noe jeg egentlig gleder meg til, og synes er deilig ved jevne mellomrom!)


Det du kan gjøre er å ta en titt på venstre side av bloggen, der det er en liste med temaer. Kanskje det er noe du ikke har lest, eller noe du trenger å bli minnet på igjen. Ellers skrev jeg i fjor sommer noen tips for å holde livet med Gud i gang gjennom ferien. 

Sommer + liv i lovsang..hvordan??

Selv skal jeg nå på Bibelcamping der jeg har vœrt nesten hver sommer siden jeg ble født, og har masse gode minner fra, sammen Johannes, familien, og gode venner. Visjonen er "Familieferie med mening - ingen åndelig tørkesommer", og jeg gleder meg! Videre derfra drar vi på hytta på fjellet i noen dager, med 100% avkobling fra det daglige livet.

Deretter venter noen dager på Skjœrgårds, der Ungfila skal lede lovsang i Fjellkirka 5. juli kl 23.30. Ta turen! Info? HER.


Så drar jeg og Johannes til Oase, der vi skal vœre med i lovsangsteamet hele uka. Kom om du er i nœrheten, eller ikke er i nœrheten - og si hei om du ser meg! :)

Ha en velsignet god sommer alle sammen! Håper du får tid til akkurat det du vil, og får en sommer der du ikke trenger å stå stille, men kan ta noen nye steg i livet med Gud, i livet som lovsanger - og mot nye drømmer!

Klem fra Ida :)

Ukens lovsang: Blott en dag

Blott en dag

Lina Sandell (opprinnelig svensk)

Blott en dag et øyeblikk om gangen

Hvilken trøst for min forsakte ånd

Skulle da bekymring ta meg fangen

Alltid hviler i min Faders hånd

Han som har for meg et faderhjerte

Av sitt rike forråd Han vil gi

Hver en dag dens fryd og smerte

Hva jeg trenger til all min tid

Selv Han alle dager nœr vil vœre

For hver sœrskilt dag med sœrskilt trøst

Hver en dags bekymring vil Han bœre

Stille stormen med sin allmakts røst

Og sin dyre eiendom bevare

Denne omsorg har Han tatt på seg

Til din dag skal og din styrke svare

Dette løftet gav du meg

Hjelp meg da å hvile trygt og stille

Blott i Dine løfter Herre kjœr

Og ei troens rike trøst forspille

Som i livets ord meg lovet er

Hjelp meg Gud å nynne på den sangen

Så mitt hjerte mer og mer den kan

Blott en dag, et øyeblikk om gangen

Til jeg når Ditt gode land

Skulle da bekymring ta meg fangen.. Kjent? Bekymringer som kan fange oss litt? VI har alle ulike ting vi bekymrer oss for, men en ting har vi felles, som vi må vite og klare å stole på. Alltid hviler i min Faders hånd!

For hver sœrskilt dag med sœrskilt trøst.. Dagene våre er ulike, og vi trenger ulike ting. Noen dager trenger vi en klem, noen dager trenger vi et dytt i rompa, noen dager trenger vi en oppmuntring, noen dager trenger vi å bli satt på plass. Gud gir oss ikke kun en type trøst, som vi må tilpasse dagen vår. Han gir oss sœrskilt trøst, for hver sœrskilt dag!

Til din dag skal og din styrke svare.. En annen ting Han har lovt oss er at vi får den styrken vi trenger, for å gjennomføre hver dag. Igjen - dagene er ulike. Men Gud ser det, og ser hvilken styrke du trenger til hver dag. 5. Mosebok 33:25

Hjelp meg da å hvile trygt og stille.. Jeg har snakket mye og Guds sannheter og løfter, som plantes i oss gjennom at vi f.eks er en Maria. Vi trenger å hvile i disse sannhetene og løftene. Og det er lov å be om hjelp til det. Be Gud hjelpe deg å huske på det, og å klare å slappe av i det, når stormene kan komme. Trakt etter å hvile..Blott i Dine løfter Herre kjœr!

Hjelp meg Gud å nynne på den sangen.. Har du opplevd å få en sang på hjernen? Det har jeg! Og det er ikke alle de sangene som havner der som er like fine, eller jeg egentlig liker. Men de er der, og jeg nynner på de nesten konstant (til manges store fortvilelse når det fører til at de også får den sangen på hjernen..) Men hva om vi kunne på samme måte nynne på sangen av Guds løfter! La det vœre Guds løfter som sitter fast, og vi blir minnet på konstant. Som kan smitte over på de rundt oss. Det vil føre til at vi blir mer plantet i det, og løftene får hvile trygt i hjertene våre. Nynn på den sangen..Så mitt hjerte mer og mer den kan!

Ønsker du blekke på låta kan du følge denne linken

Ta høyde for at teksten opprinnelig er på svensk, og at noen av frasene ikke er helt like. Dette er den teksten jeg fant. Du kan også søke den opp på svensk om du vil det. 

"..den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne"

..leser vi i historien om Marta og Maria i Lukas 10:38-42. Dette er en historie jeg har nevnt mange ganger, og den gir et budskap jeg aldri kommer til å slutte å se verdien i. Budskapet om å bare vœre i Guds nœrvœr, uten å gjøre, der Han får plante sannheter som ikke kan bli tatt fra oss. Jeg kan skrive mye om det, og du kan lese mye om det. Men hvordan ser det ut i dagliglivet vårt? Her får dere en liten historie om hvordan jeg haddde en ny opplevelse med det her om dagen..

Livet jeg lever handler mye om å bruke tid med Gud. Om dagene nå så leser jeg alltid (nesten hvertfall) litt i bibelen før jeg drar på jobb. Jeg er på møter. Jeg har samtaler der Gud og livet med han er et stort tema. Jeg ber, alene og sammen med de rundt meg. Jeg leder lovsang, da søker jeg Gud først, og er sammen med Han underveis. Jeg skriver blogg, og da søker jeg Gud først og er sammen med Han underveis. Jeg skriver bok, og da søker jeg Gud først og er sammen med Han underveis.


Jeg kan med ganske stor frimodighet si at jeg lever et liv tett på Gud. Er fortsatt ting jeg kan gjøre annereledes, og jeg lengter etter å leve enda tettere på Han. Men det tar jeg steg i på samme måte som du gjør det.


Her en dag merket jeg at ting gikk litt tungt. Jeg synes det var vanskelig å skrive, jeg mistet perspektivet på hvorfor jeg gjør ting, tvilte på tingene jeg gjør, og synes det var vanskelig å se hvorfor jeg gjorde alt jeg gjør, se meningen i det. Hele greia gjorde at jeg ble litt frustrert. Jeg hadde jo brukt mye tid med Gud? Jeg satt meg ned på sofan og spurte hvorfor ting var så vanskelig, og ble ganske fort minnet på.. "Hvor har det blitt av Ida og Gud kveldene dine.."


Jeg har tidligere snakket om "Ida og Gud" kveldene som den kvelden som betyr mest for meg, og det er det! Det er en kveld der jeg bare er, bare meg og Gud. Der jeg får vœre en Maria, og han planter sannheter i meg, planter drømmer i meg, og vi bare er sammen. Men jeg innså også at det har sklidd litt ut. Ikke med vilje, fordi jeg bruker fortsatt tid med Gud. Jeg har bare endret litt på når på dagen jeg gjør det, ift jobb. Men så innså jeg også at hvis jeg begynner seint på jobb en dag, så klarer jeg likevel ikke slappe helt av. Jeg har ting i hodet jeg må gjøre, og tiden med Gud blir ikke så avsalppet, og så hengitt. Jeg tror fortsatt Gud kan tale til meg, og Han er like tilstede på dagtid. Men det handler om at jeg ikke klarer å vœre like hengitt. Kveldstid funker bedre, der jeg kan legge fra meg det som har vœrt,og vet jeg ikke skal noe etterpå. Det jeg da gjorde var å ta frem kalenderen å plotte det inn! Kvelder som var satt av til "Ida og Gud".


Johannes ringte meg før jeg skulle legge meg etter "Ida og Gud" kvelden min og spurte meg hvordan jeg hadde hatt det.. Helt fantastisk! Jeg snakket lenge om alle sannhetene Gud hadde minnet meg på. Alle de tingene Han har sagt til meg som hjelper meg å løfte blikket, se meningen med ting, og vite at jeg har noe å komme med.

"den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne"

Jeg vet godt at kveldene kan fylle seg opp, og vi sjonglerer med flere ting for å få det til å gå opp. Og jeg vet godt at det er mulig å bruke mye tid med Gud og i utgangspunktet tenke at det er bra, men komme til et punkt der noe fortsatt mangler. Jeg har også da opplevd viktigheten av det å gjøre det ganger der du er helt hengitt! Om det for deg er på morgenen, dagen, eller kvelden vet jeg ikke - det vet du. 

For din egen del - sett av tid til det! Sett av tid til Gud der du er helt hengitt, og Han kan si Deg akkurat det du trenger. Jeg vet at det gjorde mine dager mye enklere, og jeg tror Gud vil gjøre det samme med deg. Det ser ikke alltid likt ut, men Han vet akkurat hva vi trenger der og da, han ser hjertene våre!

Ukens lovsang: Saviour King

Saviour King

Hillsong

Let now the weak say I have strength

By the spirit of power that raised Christ from the dead

Let now the poor stand and confess

Taht my portion is Him, and I'm more than blessed

Let now our hearts burn with a flame

A fire consuming all for Your Sons Holy name

And with the heavens we declare You are our King

We love You Lord

We worship You

You are our God

You alone are good

Let now Your church shine as the bride

That You saw in Your heart as you offered up Your life

Let now the lost be welcomed home

By the saved and redeemed, those adopted as Your own

I love You Lord

I worship You

Hope which was lost

Now stands renewed

I give my life 

To honour this

The love of Christ

The Saviour King

Let now Your church shine as the bride.. En vakker brud, skrev jeg om i forrige innlegg. Les det, og bli minnet på måten Gud ser på deg når du kommer fremfor Han i lovsang.

Let now the lost be welcomed home.. Husker du historien om den bortkomne sønn? Der viser Gud tydelig at Han ønsker sønnen sin, som har vært borte en stund, velkommen hjem. Det står i bibelen at om 1 av 100 sauer blir borte, så drar gjeteren for å finne den ene. Gud har samme kjærlighet til alle mennesker, og det Han vil er å ønsker hver og en enkelt velkommen hjem!

Så kommer vi inn i bildet også. For at disse menneskene skal finne veien trenger de kanskje hjelp? Jeg tror Gud kan steppe inn i menneskers liv, og forandre de. Men jeg tror også vi skal leve et liv der vi viser hvem Gud er. Der vi kan lede vei, og gjøre det enkelt for folk å komme som de er fremfor Gud, og bli ønsket velkommen hjem. By the saved and redeemed, those adopted as Your own.. 

We love You Lord! Det er en kraft i å sammen synge dette. Sammen som menighet eller vennegjeng. Sammen synge at "vi elsker Deg Gud", uavhengig av hva hver enkelt av oss går gjennom. De tingene endrer ikke den kjærligheten, og det er en bestemmelse vi sammen kan ta!

I give my life to honour this.. Videre synger vi det som enkeltpersoner. Vi kan synge det som miljø, men det holder ikke. Det må også gjelde i ditt hjerte og ditt liv. Du elsker, fordi Han elsket deg først. Man kan ikke bare slenge seg med mengden, og satse på at det holder - la det være noe du velger selv, og velger å gi livet ditt for. Videre derfra gir vi livet vårt. Og hva lever vi for å ære?

The love of Christ

The Saviour King

Ønsker du blekke på låta kan du følge denne linken

En vakker brud

Bryllup er vakkert! Noe av det jeg liker ved det er ofte blikket til brudgommen når bruden kommer gående. Et blikk som beundrer. Et blikk som sier "du er den vakreste som finnes". Et blikk som sier "tenk at du er min". Et blikk som sier "jeg elsker deg". Et blikk som ikke rikker seg fra bruden som kommer gående mot han.

Let now Your church shine as the bride

That You saw in Your heart as You offered up Your life

..synger vi i sangen Saviour King. Det står også flere plasser i bibelen, at vi er en brud, menigheten er en brud. 

"Og jeg, Johannes, så den Hellige Staden, Det nye Jerusalem, komme ned fra Gud ut fra Himmelen, gjort i stand som en brud smykket for sin brudgom."

Joh Åp 21:2

Det jeg vil du skal gjøre nå er å sette deg selv i brudens situasjon. Gutter det gjelder dere også, heng med på bildet i det.. Den som står foran og beundrer deg er Gud. Og situasjonen dere er i er ikke nødvendigvis et bryllup, men når du kommer fremfor Gud i lovsang. 


Når du kommer fremfor Gud i lovsang beundrer Han deg på samme måte som en brudgom beundrer bruden sin. Han ser ikke etter feil og mangler, han synes du er perfekt. Han vet kanskje at du har ting du trenger å ta noen steg i, og du trenger å jobbe med - som alle andre. Men han gir de ikke fokus. Han ser det at du har sagt ja til Han, og at du velger å si ja til å gå veien videre sammen med han - tross at du fortsatt har ting å jobbe med.


Han ser alle de bra tingene, som vi ikke alltid ser selv. Og kanskje du trenger nettopp det å komme fremfor Han sånn at Han kan hjelpe deg å se det. Hjelpe deg å se alle de bra tingene ved deg selv, som Han ikke klarer å ta blikket fra.

Gå frimodig og vit at du har en Gud som ikke klarer å ta blikket fra deg når du kommer fremfor han. Når du kommer, til din melodi, er det eneste Han vil å være sammen med deg!

Ukens lovsang: Remind me who I am

Remind me who I am

Jason Gray

When I loose my way

And I forget my name

Remind me of who I am

In the mirror all I see

Is who I don't wanna be

Remind me of who I am

In the loneliest places

When I can't remember what grace is

Tell me, once again

Who I am to You, who I am to You

Tell me, lest I forget

Who I am to You, that I belong to You

To You

When my heart is like a stone

And I am running far from home

Remind me who I am

When I can't receive Your love

Afraid I'll never be enough

Remind me who I am

If I'm Your beloved, can You help me believe it

I'm the one You love, I'm the one You love

That will be enough, I'm the one You love

And I forget my name.. Jeg tror vi tilhører en Gud som kaller oss ved navn, og vet akkurat hvem vi er. Noen ganger kan vi glemme det litt. Vi glemmer ikke vårt eget navn, men vi glemmer kanskje den Gud har sagt vi er, fordi vi blir påvirket av forventninger og press rundt oss. Ikke glem det navnet Gud har gitt deg, og det Han sier at du er!

In the mirror all I see, is who I don't wanna be.. Det er ikke alltid vi har lyst til å gjøre de tingene vi gjør. Det er ofte vårt eget ansvar, fordi vi velger å gjøre det. Men kanskje du innerst inne ikke ville gjort det. I de situasjonene - la Gud minne deg på hvem du er!

Afraid I'll never be enough.. Kjenner du til den følelsen? Redslen for ikke å strekke til, eller vœre nok? I de situajsonene - be Gud mine deg på hvem du er. For den følelsen skal ikke få hindre deg, fra å leve fullt ut, eller å la Han elske deg bare av nåde.

Can You help me believe it.. Det er lov å be Gud hjelpe deg. Be Han hjelpe deg å skjønne det at Han elsker deg!

Tell me, once again.. Once again. Guds ord står fast, og de tingene Han sier til deg står fast. Det er noe vi av og til må velge å tro, fordi følelsene svinger. Midt i det at vi må velge og bestemme oss, så ikke vœr redd for å be Han si det igjen. Vi trenger ofte å høre det om og om igjen. Hvem setter ikke pris på det å bli fortalt ofte hva de betyr? Det gjør jeg! Selv om Johannes har fortalt meg hva jeg betyr for Han flere ganger, kan jeg trenge det igjen. Be Gud fortelle deg igjen..who I am to You

Og en sannhet vi må skjønne midt i alt..som du kan si til deg selv

I'm the one You love, that will be enough!

Ønsker du blekke på låta kan du følge denne linken

En ny drøm settes ut i livet..

Flere ganger har jeg skrevet om drømmer, og det å ta steget inn i noe nytt. Jeg tror ikke dette er noe vi gjør en gang i livet, men flere. Noen ganger oftere enn andre, men vi skal hele tiden få lov til å gå inn i ny ting, og se flere av drømmene våre bli satt i livet. Da jeg for 1 år siden nå – hjelp! – bestemte meg for å flytte til London fortalte jeg etter hvert en del av prosessen rundt det, og hvordan det å ta et steg inn i noe nytt kan se ut.

Nå har det igjen kommet til at jeg skal ta steget ut i noen nytt, uten at jeg skal flytte på meg. Og selv om jeg ikke aner enda hvordan dette helt kommer til å se ut, eller når jeg kommer i mål, har jeg lyst til å fortelle dere det..

..jeg er i gang med å skrive bok!

Tror du jeg hadde sett for meg det for noen år siden? Nei. Jeg, som sikret meg god karakter i norsk gjennom at jeg var litt flink i nynorsk. Som såvidt husker noe av det som kjennetegner sjangeren eventyr og at en novelle er ganske kort – that’s it. Som for noen år siden hadde som en av de største utfordringene at jeg ikke klarte å sette ord på det som foregikk inni meg, og derfor valgte å ikke si så mye. ..jeg er i gang med å skrive bok. Uten at jeg vet hvordan man skriver en bok. Hva boken skal handle om er mye av det jeg skriver om her. Hjertet bak den er det med et lovsyngende hjerte. Hvordan ser det ut i hverdagen vi lever? Hvilke steg kan vi ta for å komme nærmere det? Og flere andre ting. Drømmen og lengselen min er at Gud gjennom det jeg skriver kan få vekke opp flere hjerter til å leve et liv i lovsang, og også gjennom det jeg skriver kan vise oss nye ting av hva det betyr å leve et liv i tilbedelse.

Jeg tror Gud har en plan med det, og jeg tror han gir meg noe å formidle. Gud bruker oss ofte på de områdene der vi ikke selv føler vi strekker til. Jeg er ydmyk i det, og gleder meg til å se hvordan den skal ta form. Det har lagt i meg en stund, og først nå føles det riktig. Jeg har fri fra jobb en dag i uka, og ser på det som en mulighet Gud har gitt meg til å skrive, i stede for å bli bekymret over at jeg ikke jobber fullt (selv om bekymringen kan snike seg på den også!) Det jeg gjør om dagen er å skrive ned alle tankene jeg får og skape ryggraden i boka..så får alt det andre praktiske (som jeg ikke aner hvordan jeg skal gjøre enda..) få fokus når det skal det.

Som sagt; jeg vet ingenting om når den blir ferdig. Jeg tar det steg for steg, og tar det i Guds og mitt tempo. Det siste jeg vil er at det skal bli noe som er et stress, og noe som jeg blir sliten av. Trenger jeg å fokusere på noe anna en periode, så gjør jeg det. Men jeg kommer til å oppdatere dere litt på hvordan det går underveis, sånn at dere kan følge med. Jeg tar i mot all forbønn med takk – og kommer absolutt til å fortsette med bloggingen ved siden av.

Om ikke du skal skrive bok – kanskje det er på tide at du også skal ta steget ut i det Gud legger foran deg? Gå inn gjennom den døren han har åpna? Det vil alltid være noe som forteller oss at vi ikke trenger å gjøre det nå, vi kan vente. Men jeg tror at på et punkt må vi ta steget – i tro.

Gå på de drømmene Gud har lagt i deg, og..

”..overgi dine gjerninger til Herren, 

så skal dine planer blir virkelighet”

Ords 16:3

Ukens lovsang: Initimacy

Intimacy

Jonathan David Helser

These hands You made, to hold Yours my love

These feet You shaped, to walk with You in our garden

These eyes You placed, to gaze upon Your face

These lips lips You formed, to kiss my Beloved

I was made, I was made

for intimacy

These ears You made, to hears Your rhythms of love

This voice You placed, to sing You songs of grace

This hair You wove, You've numbered every strand

This gaze You love, it captures You with one glance

Intimacy, is what I need

Intimacy, is calling me

Forrige helg var jeg og min kjære så heldig å få synge denne i et bryllup. Den var ny for meg, men falt veldig for teksten. Sannheter om den vi er. Hvor enkelt er det ikke å se på ting ved oss selv som feil, fordi vi sammenligner oss med andre? Her ser vi at Gud hadde en plan med hele oss, hver enkelt av oss. Det kan hende en av de tingene som blir nevnt taler ekstra til deg, ta det til deg! Så utdyper jeg noen av de..

These eyes You placed, to gaze upon Your face.. Gud har gitt oss øyne. Jeg tror Han har gitt oss øyne for å se alt han har skapt, se hverandre.. Men jeg tror også han har gitt oss øyne for at vi skal se den han er. Øyne som kan festes på Han midt i alt annet som prøver å ta fokuset vårt. Øyne som kan festes på han, når reklamen sier at vi burde se sånn og sånn ut.

This voice You've placed, to sing You songs of grace.. På samme måte som Gud har gitt meg min stemme, har han gitt deg din stemme. Det er noen ganger vanskelig å skjønne, men det er sant. Han har gitt meg min lyd, og deg din lyd. Songs of grace. Det handler ikke om at vi skal synge å prestere, men synge ut av nåde. Nåde som handler om at vi trenger ikke å gjøre noe, men får alt ufortjent.

This gaze You love, it captures You with one glance.. Er det lov å si at Gud blir betatt av blikket vårt? Jeg tror det. Når du løfter ditt blikk mot Gud, så blir han helt oppslukt i det. Et lite blikk, og Han er oppslukt!

Hele budskapet i sangen er det at vi er skapt for å leve et liv tett med Gud. Vi trenger intimitet som mennesker, og vi skal leve et liv i intimitet med Gud. Han har skapt alle sidene ved oss, for at vi skal kunne gjøre det, leve i intimitet med Han. Det er der alt kommer til sitt fulle. Der er i Guds hånd min passer best. Det er i Guds hage føttene mine går best..

I was made, for intimacy

Noen til å pushe deg fremover..

Gjennom jobben min som personlig trener er det jeg gjør ofte å hjelpe andre å ta et steg videre. Ikke bli på stedet hvil, men komme videre – gjennom å få nye utfordringer. Men..selv om jeg har en utdannelse innen det, og gjør det ofte mot andre, så betyr ikke det at jeg er like flink til å pushe meg selv. Jeg vet godt hva som skal til, det handler ikke om det. Men jeg klarer det ikke på sammen måten. 

En gang var jeg og Johannes på løpetur, og vi løp en runde jeg ofte løper alene. I løpet av runden er det en veldig bratt bakke, og jeg har fortalt han om hvordan jeg presser meg til å løpe så og så mange lyktestolper før jeg går resten av bakken, og øker av og til. Da vi kom til denne bakken sa han ”i dag skrur vi opp tempo, og løper litt på her”. Jeg hang meg på, og vi løp med et høyere tempo opp bakken enn det jeg hadde gjort før.

Jeg er så heldig å få være lovsangsleder i et stort miljø, der jeg da får utfordre andre på å ta nye steg. Betyr det at jeg klarer å utfordre meg selv på samme måten? Nei. Uavhengig av hvor gammel du er, og hvor mange du får være leder for, så trenger du noen til å pushe deg litt. Noen som kan spørre deg hvorfor du gjør som du gjør, noen som kan oppmuntre deg, og noen du vet støtter deg i bønn. Vi trenger alle generasjonene i menigheten, vi trenger fellesskapet, og vi trenger å se hverandre. Jeg har tidligere skrevet om hvordan lovsang går på tvers av generasjoner, og om det å ha noen skuldre å stå på. (Du vil finne link til disse innleggene ved å trykke på tittelen..) Og det er en viktighet i det, som vi trenger å bli minnet på.

Bildet er lånt fra google.no

Det går mot sommer.. Kanskje du gjennom sommeren skal bruke litt ekstra tid sammen med noen som du vet kan gjøre nettopp dette? Pushe deg, og gi deg et dytt videre? Det er ikke et nederlag å trenge det, jeg trenger det. Det trenger ikke være vanskelig, det handler om å bare dele litt hjerte med noen som har gått foran meg. Noen som har litt mere livserfaring enn meg, og kanskje har vært gjennom akkurat det jeg bruker masse krefter på å prøve å skjønne eller finne ut av. Noen som jeg vet vil møte meg åpent og ærlig når jeg våger å være litt sårbar. Rent praktisk må jeg avtale å treffes, eller avtale en skypedate. Men det er så verdt det! Det gjør mye meg i livet mitt som lovsanger, og som lovsangsleder, fordi jeg får leve enda tettere på Gud, og får leve enda ærligere med Han.

Ikke la tanken om at du har kommet så og så langt, eller har den og den utdannelsen fortelle deg at du ikke trenger det. Vi trenger alle noen til å pushe oss til å komme frem til den neste lyktestolpen, og det vil gjøre at du kommer lengre og lengre opp i bakken, steg for steg. Plutselig er du mye lengre opp enn du trodde..