En Gud som ser til hjertene våre

Så alt for ofte får det ytre fokus. Hvordan håret vårt ser ut, hvilke klær vi har, hvordan kroppen ser ut, hvordan vi spiller eller synger, hvor flinke vi er til å be høyt, hvor mange ”likes” vi får på det vi legger ut på facebook, hvor vellykket vi er, hvordan livet alltid smiler og vi ikke har noen utfordringer.

”For mennesket ser på det ytre,

men Herren ser til hjertet”

1. Sam 16:7

Visste du at den Gud vil tilber ikke ser på det ytre – men til hjertene våre? Noe av det beste jeg vet er å være sammen med mennesker som jeg er veldig nær med. Fordi jeg vet at de ser forbi det ytre. De ser ikke på om jeg har tatt på meg en fin genser eller ikke, de ser til hjertet mitt, og hvordan jeg har det. De ser ikke på om jeg klarer å holde maska og være vellykka, de vil at jeg skal dele hjertet mitt akkurat sånn det er. Men som jeg skrev tidligere er det dessverre sånn i den verden vi lever, at det ytre får alt for mye fokus. Og det kan vi lett dra med oss inn i en lovsangs setting.

Vi kan tenke mer på at andre ser på oss, og hvordan vi tar oss ut, enn på Gud. Og hvis vi da ikke føler oss bra nok overfor mennesker, ytre sett, så føler vi oss ikke bra nok til å lovsynge. Det er dessverre sånn, at du vil ikke alltid oppleve å få så mange ”likes” du skulle ønske. Og hva gjør det egentlig med deg? Hvor mange trenger du for at det er nok? Og blir det egentlig noen gang nok? Når det kommer til ytre ting blir vi av en eller annen grunn ikke helt fornøyd, fordi vi ser nesten alltid noe feil, og ser noe hos andre rundt oss som vi liker.

Her vil jeg da bare tale litt sannhet inn i livet ditt, via bibelverset over, og si: Gud blåser i hvilken genser du har på deg – han lengter etter hjertet ditt! Han vil du skal komme fremfor han med et ekte og ærlig hjerte. Det er der livet skal springe ut fra! Det er der lovsangen skal springe ut fra! Ikke fra et ytre som hele tiden kan la seg påvirke av alt og alle rundt. Men fra et hjerte som er grunnfestet i det at Gud ser forbi det mennesker ofte ser på, og til den du er. La lovsangen springe fra hjertet ditt, uten at det må gå via alt det ytre.

Du tilber en stor og mektig Gud, som ser

Lengselen i hjertet ditt!

Hvordan du har det i hjertet ditt!

..og ønsker og styrke hjertet ditt sånn at det er

der livet ditt springer ut fra!

Verdien av å være en Maria som lovsangsleder

Noe jeg ofte nevner, og har skrevet om flere ganger, er det å være en Maria. Det å trene kjernemuskulaturen sin. Det å bruke tid alene med Gud uten en agenda, der han får tale sannheter og vi får bli bedre kjent med han. Dette er noe av det viktigste for meg, fordi jeg vet hvor mye det har å si, og hvordan det former meg.

Som lovsangsleder er jeg veldig privilegert, og får lov til å være en av flere som er med og baner vei, og leder andre fremfor Guds trone. Jeg sier ikke om meg selv at jeg gjør alt riktig, og at jeg kan gi deg ”10 tips for å bli den perfekte lovsangsleder”. Jeg går fortsatt på en vei selv, og lærer stadig. Men; jeg vil fortelle deg litt rundt hvordan det at jeg bruker så mye tid med Gud alene gjør at jeg står stødigere, kan ta andre steg enn vi kanskje hadde planlagt, og lede tydelig.

Gud har plantet sannheter i meg

Når jeg leder lovsang kan det hagle av løgntanker. Det kan i forkant hagle på området ”du er sliten nå, og klarer ikke å gi det som skal til..” Det kan underveis være ”nå sang du skikkelig dårlig, og du leder ikke bra nok. Husker du at du gjorde den feilen der? Du er ikke verdig å stå her ..” Dette er bare eksempler, og det kan være forskjellig fra gang til gang. Og tanker som dette kan få knekke oss. Hvis ikke Guds sannheter har blitt plantet. Jeg kan med stor frimodighet sende de tankene bort. Jeg sier ikke at det alltid er like enkelt, men det er lettere å gjøre det når jeg har en visshet om noe helt annet – som Gud har plantet og ingen kan røve fra meg. Lukas 10:42.

Jeg kjenner Guds stemme

For at jeg skal kjenne igjen Johannes sin stemme må jeg snakke med han. Enkelt, men sant. For at du som lovsangsleder skal kjenne igjen Guds stemme må du snakke med han. Snakke med han uten at det er masse andre stemmer og lyder rundt. For et par uker siden ledet jeg lovsang. Vi hadde en setliste, og jeg hadde tankene klare om hvilke låt vi skulle ta etter talen. 1 min før talen var ferdig var det noe som sa ”Hjerteslag” inni hodet mitt. Jeg kjente igjen stemmen. Vi hadde ikke øvd på låta, den var ikke planlagt. Men jeg snudde meg til Johannes og sa ”Hjerteslag i C-dur”. Vi gikk på, tok den, før vi gikk videre i de låtene vi hadde øvd på. I det at vi sang den skjedde det noe, og Gud forløste mer av den Han er. Jeg hadde aldri tatt den om jeg ikke på forhånd hadde lært meg å kjenne Guds stemme. Ofte kan jeg underveis i en låt høre noe i hodet mitt som sier f.eks: minn de på at når de synger til meg ”Jeg tror at dine løfter står fast” så betyr det at løftet om at det er ingen fordømmelse står fast. I det at jeg sier det gjør Gud noe, men jeg kunne ikke sagt det hadde jeg ikke på forhånd lært meg å kjenne Guds stemme.

Jeg våger å bruke autoriteten Gud har gitt

Gjennom å leve et tett liv med Gud, og bruke mye tid med Han, så ser jeg tydelig hvordan Han leder. Hvordan han kan styre skrittene mine, åpne dører, og vise meg at Han har kalt meg til blant annet å være lovsangsleder. Han kan gi meg bilder og gi meg opplevelser der Han minner meg på det, og tar meg inn i nye ting. Gjennom det blir jeg også mer frimodig i å faktisk ta min plass. Som lovsangsleder baner man vei, og da må man våge å ta den plassen Gud har gitt en, og våge å bruke den autoriteten Gud gir oss. Bruke den autoriteten vi har fått i navnet Jesus. Bruke den autoriteten Han har gitt i det å tale sannheter inn i menneskers liv, og få fokusere på det i lovsang. Det er gjennom å være en Maria at jeg blir utrustet til det, og sterk nok til det.

Nå kan det høres ut som jeg synes det å lede lovsang er veldig enkelt. At jeg klarer å takle alt av løgntanker, at jeg alltid går på det Gud sier, og ikke lar noe stoppe opp for det vi kan gjøre i lovsang, og den kraften som ligger i det. Det stemmer nok ikke helt, for jeg også opplever det utfordrende. Jeg kan underveis la fokus falle på ”det der låt ikke bra Ida..” Jeg kan bli usikker på om det er mine tanker eller Guds stemme. Men jeg er fortsatt veldig sikker på at jeg står stødigere gjennom å være en Maria. Jeg kan ta flere steg. Så er det hele tiden noe man må vokse videre inn i, og bli enda tryggere i.

Det jeg vet er at om hjertet mitt er hos Gud,

og fylt opp av Hans sannheter, så er det trygt..

”Mitt hjerte er trygt, Gud, mitt hjerte er trygt.

Jeg vil synge og lovsynge.”

Salme 57:8



Release av Ungfila EP i dag

..Så vil jeg bare (i tillegg til innlegget jeg nettopp postet) si til de som er i Oslo og omegn at i dag kl 11.00 er det release av den nye Ungfila EP'en i Filadelfia Oslo. Det samme skjer i kveld kl 19.00.

Ta deg veldig gjerne turen og lovsyng en stor og mektig Gud sammen med oss! 

Og ha en velsignet søndag uansett hvor i landet du befinner deg :)

En Gud som bor i oss..

Dette er en del av innleggene jeg skriver om hvem ”Den Gud vi tilber” er

”Jesus bor i hjertet ditt” - fikk du kanskje høre på søndagsskolen. Og synes det er litt banalt å tenke på? Noen ganger trenger vi at det er enkelt. For klarer du å skjønne hva det betyr? Hva betyr det at den Gud du tilber bor i hjertet ditt?

Når vi en fredag, lørdag, søndag, eller hvilken dag det måtte være, kommer på møte og skal lovsynge kan vi ofte hindres gjennom tanker som ”jeg må bare finne ut av hvordan jeg skal løse det jeg opplevde på onsdag.. Jeg gjorde det på mandag, og det på tirsdag – det blir for mye pes å komme fremfor Gud med det i bagasjen”.  Så glemmer vi det helt banale.. Jesus bor i hjertet ditt.  Når du kommer på møte, når du skal lovsynge og rette blikket mot Gud – så retter du blikket mot en Gud som bor i deg. Han flytter ikke ut når du drar fra møtet, og kommer tilbake når du drar på møte igjen. Han bor der – så lenge du har sagt ja til det. Det betyr at det du opplevde på onsdag, det har Gud vært med på. Det du gjorde på mandag og tirsdag, det vet Gud.

Lovsang springer fra hjerte. Et lovsyngende hjerte. Et hjerte som oppriktig og med en lengsel vil løfte blikket bort fra alt som prøver å ta oppmerksomheten, og se på Gud. I det hjerte; bor Jesus. Det kan høres så enkelt ut, men jeg tror det er en kraft i å forstå det.

Når vi lovsynger kommer vi fremfor en Gud 

som har vært med på alt vi står og går i.

Når vi lovsynger kommer vi fremfor en Gud 

som ikke er fjern og langt borte.

Når vi lovsynger kommer vi fremfor en Gud 

som bor i deg.

Når vi lovsynger kommer vi fremfor en Gud 

vi kan komme fremfor å si 

”langt bortefra kjenner Du mine tanker..” Salme 139:2

Han bor i deg, og du kan derfor med stor frimodighet komme fremfor Han akkurat der du er nå. Vi tilber ikke en Gud som stiller seg langt borte og distanserer seg fra det du gjør – selv om vi noen ganger ikke alltid gjør det som er best for oss.

Vi tilber en Gud som bor i det hjertet 

som lovsangen springer fra!

”Jeg hørte stemmen din i bakhodet hele veien Ida..”

..har jeg fått høre flere ganger. Som jeg har nevnt før jobber jeg daglig som personlig trener, og det er i denne sammenhengen jeg har fått høre det. En del av jobben min er å trene folk som f. eks. skal løpe et løp. En stund før starter de å ha time hos meg 1 gang i uka, der vi trener til det de skal, og pusher grenser. Underveis i timen er det flere ganger at motet kan forsvinne litt. Kroppen kan føle seg sliten. Hodet kan si ”nå klarer du ikke mer”. Det som skjer er at der kommer jeg med andre sannheter. Der det er kroppen som svikter sier jeg hva som trengs for å klare det. Der hvor hodet sier at du ikke har mer å gi sier jeg det motsatte. Jeg ser det utenfra. Jeg står kanskje med pulsklokke i hånden, og vet at personen som løper har mer å gå på – maks er ikke nådd.

Den første timen vi har etter løpet kommer kommentaren.. ”jeg hørte stemmen din i bakhodet hele veien Ida..”

Livet ditt i lovsang, når du leder lovsang, kan du se på som et løp. Og du trenger en personlig trener som kan plante noen sannheter i deg! Noen ganger blir kroppen sliten, og du føler du fysisk ikke har mer å gi. Noen ganger sier hodet stopp, og tankekjøret kan prøve å plante løgner i deg. Du trenger å ha en stemme i bakhodet som da sier; nei – ikke gi deg her! Du har mer å gå på! Løfte blikket! Se mot målet! Et minutt av gangen!

Og hvem er den personlige treneren din? På samme måte som disse personene har satt av tid til å bruke med meg jevnlig, må du sette av tid til Gud jevnlig. Det er når du gjør det at sannheter blir talt. Sannheter som ligger i bakhodet ditt. Sannheter som du kan høre om kroppen plutselig skulle bli sliten, eller tankene sier: du klarer ikke mer. Som i historien om Marta og Maria.. ”Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.” Luk 10:42. Maria valgte å bruke tid i Guds nærvær der Han kunne plante sannheter.

Gjelder dette bare når jeg står i lovsang? Nei, det gjelder også dagligdags hendelser. ”Jeg hørte stemmen din som sa du har sterke bein da jeg skulle gå opp trappa til 7 etasje for å komme hjem fra jobb”.

Akkurat som at treningsøktene jeg pusher disse personen gjennom ofte er tøffe, og krever ekstra – kan det faktisk noen ganger kreve litt å bruke tid med Gud, fordi det er så mye annet som tar oppmerksomhet, tid og fokus. Og det kan være en kamp, for jeg tror ikke djevelen er fornøyd med at du bygger et sterkere forhold med Gud og at du blir sterkere.

Men stå i kampen! Bestem deg –

la Guds sannheter få være det som plantes,

og ligger der når kampene kommer og løpet blir ekstra tøft!

En Gud som ikke ser etter feil

Dette er den del av innelggene jeg skriver om hvem "Den Gud vi tilber" er

Er du som meg - at når du ser på deg selv om dine egne prestasjoner, så er det ofte feilene du henger deg opp i? Du ser ikke de tingene som er bra, eller som du gjorde bra - du ser feilene? Vi ser kanskje de gode tingene også, men av en eller annen grunn gir vi ikke de noe fokus. Visste du at den Gud vi tilber; Han ser ikke etter feil? Den Gud vi tilber; Han er ikke ute etter å finne noe han kan rakke ned på, eller ta oss på. Han er ikke ute etter å pirke, for å oppnå det feilfrie.

For en stund siden skulle jeg lede lovsang. Noen dager før kjente jeg ganske tydelig at vi skulle synge en låt vi ikke hadde sunget før, og det var en låt som kom til å kreve ganske mye mer av meg vokalmessig enn jeg hadde turt å ta steget ut i tidligere. Kvelden var over. Klarte du å synge den Ida? Vet du, det gjorde jeg faktisk. Ja, jeg klarte den låta der. Men; jeg sang feil på flere andre låter. En låt sprakk stemmen min på, og en låt skulle jeg synge noen lyse toner, så kom det plutselig ikke noe lyd ut.

Det som var annerledes da jeg dro hjem den kvelden var at de tingene jeg ikke hadde fått til fikk ikke noe fokus. Det eneste jeg satt igjen med var følelsen av at Gud var stolt av meg. Han så ikke de tingene jeg hadde bommet på, Han så det at jeg hadde prøvd på noe nytt, som krevde litt mer av meg.

"Han grunnfestet fjellene med sin kraft, 

omspent med velde"..

..står det i salme 65:7. Jeg hadde i tiden før leste dette og hengt meg litt opp i det, uten å skjønne det helt. Men det var den følelsen jeg satt med. Hjertet mitt var omspent med velde. Det som vanligvis ville trengt seg på for å ødelegge traff ikke, fordi hjertet mitt var omspent. Det eneste som traff meg var; du prøvde på noe nytt Ida - det er det jeg ser!

Den følelsen der har jeg en bønn om at du også skal få oppleve, og at jeg selv skal få oppleve fremover; uavhengig av om jeg føler jeg feiler eller ikke. Du klarte det jo Ida - da er det ikke rart du følte det! Ja, jeg klarte det den gangen der. Men jeg lover det motsatte har skjedd mange ganger også. Noen ganger prøver vi på noe nytt, og klarer det ikke. Noen ganger prøver vi på noe nytt, og klarer det. Men Gud er ikke ut etter å peke på det vi da kanskje gjorde feil, eller ikke følte vi klarte. Det er ikke verdt fokus! Jeg tror at neste gang fokuset mitt beveger seg over på de tingene jeg ikke fikk til, kan jeg si takk Gud at du omspender hjertet mitt med velde, og at du ikke ser etter feil - og vite at det er sant! Det er ikke alltid lett å tro at det er sant hvis du ikke har opplevd det selv, men tro på meg - det er sant! Be om at du skal få oppleve det.


Nå snakket jeg om når vi leder lovsang, men det kan handle om andre ting i livet også. Det kan handle om at du bestemte deg for å bruke 10 min med Gud før du dro på jobb om morgenen, men ikke rakk det. Det kan handle om at du skulle velsigne noen rundt deg, men glemte det. Det kan hende du skulle fortelle sannheten, men klarte det ikke.  

Den Gud vil tilber er ikke ute etter å gi deg dårlig samvittighet, 

eller peke på det du føler som feil. Han er ute etter å vise deg at 

Han ser hjertet ditt bak, og det at du prøvde. 

Selvfølgelig, Han har lyst til at du skal få det til. 

Da sier Han heller; 

Prøv en gang til! Ikke la det stoppe deg!

Jeg er stolt av deg!

Ukens lovsang: Flags

Flags

Brooke Fraser

Come, tell me your trouble
I'm not your answer
But I'm a listening ear
Reality has left you reeling
All facts and no feeling
No faith and all fear

I don't know why a good man will fall
While a wicked one stands
And our lives blow about
Like flags on the land

Who's at fault is not important
Good intentions lie dormant
And we're all to blame
While apathy acts like an ally
My enemy and I are one and the same

I don't know why the innocents fall
While the monsters still stand
And our lives blow about
Like flags on the land

I don't know why our words are so proud
Yet their promise soothing
And our lives blow about
Like flags in the wind

You who mourn will be comforted
You who hunger will hunger no more
All the last shall be first
Of this I am sure

You who weep now will laugh again
All you lonely be lonely no more
Yes, the last will be first
Of this I'm sure
I don't know why the innocents fall
While the monsters stand
I don't know why the little ones thirst
But I know the last shall be first

I know the last shall be first
I know the last shall be first

Dette er ikke en lovsang i den forstand vi tenker det, men jeg vil likevel anbefale den. Et spørsmål man mange ganger kan få er "Hvis Gud bare er god - hvorfor er det så mye vondt i verden?" Jeg, som mange andre, synes det kan være vanskelig å svare på. Jeg synes denne låta beskriver det fint, der mange av Guds sannheter kommer frem. You who mourn will be comforted! You who hunger will hunger no more! You who weep now will laugh again! All you lonely be lonely no more!

Sett den på, les teksten, og kos deg! Nytt innlegg om "Den Gud vi tilber" kommer i løpet av helgen
 

Ellers ønsker jeg deg en god helg,

og håper livets velsignelser får fokus og kan være med

å gi deg energi og liv!

Frihetens Konge!

Dette er en del av innleggene jeg skriver om hvem "Den Gud vi tilber" er

I tilbedelse og lovsang går vi inn i det som vi er. Det handler ikke om oss, vi vender blikket mot Gud. Likevel er det lett å bli påvirket av den vi er, og mest kanskje det vi er bundet av. Hva vi er bundet av kan være så mye. Du kan være bundet i bekymring - noe som kan være utfordrende og krever en bestemmelse noen ganger daglig på at det ikke skal binde deg. Du kan være bundet av dårlig selvbilde. Du kan være bundet av en følelse av at du må være vellykket. Du kan være bundet av forventninger rundt deg. Du kan være bundet av at du går i noe som du kun går i fordi du alltid har gjort det - men du vil egentlig noe annet.


Tror du Gud vil at du skal være bundet til disse tingene? Nei!

"Herren setter fri dem som er bundet"

Salme 146:7

Skjønner du hva det betyr? Det betyr de tingene som kan binde deg - de kan Gud sette deg fri fra. Det er ikke alltid vi ser det selv, fordi vi har vårt syn på det. Vi skaper oss løsninger på utfordringene i hodet vårt, og ser kanskje ikke alltid måten Gud løser det - fordi det ikke var det vi forventet. Det endrer ikke det at Gud er frihetens Konge. Det er en lovsang som går..

For Du er Frihetens Konge

Frihetens Konge

Det er en makt og kraft i lovsang som går langt forbi det vi kan se, mye fordi vi gir Gud fokus. Og da tror jeg også det er en makt i det å gjennom lovsangen synge ut at Gud er frihetens Konge. Du kan med frimodighet synge ut at det som binder deg, det kan Gud sette deg fri fra.

Bildet er lånt fra google.no

Du er ikke skapt til å leve et liv der ting skal få binde deg, 

hindre deg fra å leve livet fullt ut, 

eller hindre deg fra å løfte blikket mot Gud og den Han er. 

Så husk på at den Gud du tilber, Han er frihetens Konge - 

og ønsker å få sette deg fri!

Ny side!

Øverst til høyre vil du nå finne en ny side som heter "Seminar"

Klikk deg inn og les - og ha en fin kveld videre!

Ukens lovsang: Opphøyd Gud

Opphøyd Gud

Opphøyd Gud, Majestet

Himlens Herre, Du bur i meg

Milde frelsar, kjærast ven

Sterk forløysar som var og som er

Alt eg er, Gud, fell for Din fot

Å Majestet, eg bøyer kne

Eg legg mitt alt, mi ære, ned

I opphøyd prakt, går ei min veg

Mitt liv for Deg, min Majestet

Himmel, jord, lovar Deg

Evig kjærleik, min himmelveg

Vann nasjonar, kvar ei sjel

Til Din trone drog Du meg sæl

Alt eg er, Gud, lovsyng Ditt navn

Himlens Herre, Du bur i meg.. Vet du det? Han som skapte himmel og jord, han som vant over døden, han som bare er god, han som gjør alle ting mulig - han bor i deg! Vi hørte kanskje som barn det at Jesus bor i hjertet vårt. Så glemmer vi det av og til, vi glemmer storheten og kraften som er i det. Himmelens Herre bor i meg!  

Alt eg er, Gud, fell for Din fot.. Å legge ned alt for Gud er utfordrende, og må ofte gjøres flere ganger. Det har hvertfall jeg gjort. For det er så mange ting vi styrer selv, som vi ikke skjønner helt selv en gang. Økonomien din? Valgene dine? Velg å si at du legger ned alt for Jesu føtter - det er den tryggeste plassen det kan ligge!

Eg legg mitt alt, mi ære, ned.. Og dette er kanskje det som er vanskeligst å legge ned noen ganger. Mi ære. Meg selv. Hva andre tenker om meg. Om navnet mitt er i fokus. Om jeg ønsker å få masse tilbakemeldinger til det jeg har gjort. Meg. Vet du - lovsang handler ikke om oss! Så da kan vi like godt legge ned vår egen ære med en gang.

I opphøyd prakt, går ei min veg.. Hva personen som har skrevet sangen har ment her vet jeg ikke, men jeg tolker det på denne måten: den veien vi går med Gud handler ikke om at vi skal bli opphøyet av mennesker. Ja, som menneske trenger man bekreftelse når man gir av seg selv. Men likevel; vi skal ikke gå en vei i opphøyd prakt. Igjen, det handler ikke om oss.


Himmel, jord, lovar Deg! Jeg synes det er noe sterkt ved dette, som jeg har nevnt før. Himmel og jord - lover Deg. Vi er ikke alene om å lovsynge. Når vi ærer Gud gjør vi det sammen med englene i himmelen - et stort englekor. Og vi gjør det sammen med alle de andre menneskene på jorda som også lovsynger. Ikke se smått på det, og tenk at du gjør noe alene - se det store bildet. Og midt i det store bildet elsker Gud DIN lovsang!


Alt eg er, Gud, lovsyng Ditt navn.. Igjen bunner det ut i det at alt vi er, er skapt for å ære Gud. Alt. Ære Gud. Det er ikke oss selv, vårt eget navn, det handler om. 

Denne låta fant jeg ingen lydfil på,men er på den nyeste plata til Anders Skarpsno som heter "Ny tid"

Gud forventer ikke mer enn du er

Dette er en del av innleggene jeg skriver rundt teamet om hvem Den Gud vi tilber er.

Gud er en Gud som møter oss der vi er! Dette er en sannhet som jeg vil du skal si høyt til deg selv.. "Gud møter meg der jeg er!"


"Dette har jeg da hørt før.." Ja, jeg er fullt klar over at dette er noe som har blitt sagt flere ganger, også jeg har hørt det mer enn en gang. Men likevel er det ikke alltid vi klarer å huske det og gjøre det til en sannhet når vi lovsynger.


Livene våre går gjennom ulike perioder, og i det periodene kan vi føle oss forskjellig. Noen ganger har vi masse overskudd, og kommer til Gud med stor frimodighet. Andre ganger føler vi at vi ikke strekker til. Vi klarer ikke helt å lovsynge fordi at vi føler ikke vi "er helt der.." Husker du hva du skulle si i sta?

"Gud møter meg der jeg er.."

I nye testamentet leser vi gang på gang om hvordan Jesus gikk rundt og brukte tid med mennesker. 

"Da de gikk videre, kom Han inn i en landsby, 

og en kvinne ved navn Marta ønsket Ham velkommen i sitt hus."

Lukas 10:38

Han kom hjem til husene deres, spiste med de, traff de på gata. Han satt seg ikke på en kongestol i tempelet og sa de som føler seg verdiger kan komme å bruke tid med meg.. Tvert i mot! Og det er så viktig for oss å huske.


Tenker du at du må fikse en greie for å komme et hakk høyere, og da når du opp? Tenker du at du er litt tom for krefter, og orker ikke å gå stegene for å komme fremfor Guds trone? Gud møter deg der du er. Du trenger ikke å fikse noe alene, men komme til Gud med det lasset, så hjelper Han deg å gå. Du trenger ikke gå mange steg for å komme dit - du kan si "her er jeg." HER. Ikke "jeg venter til jeg kommer dit, så skal jeg lovsynge.." 

Når du tilber, retter du blikket mot or ærer, en Gud som har en hånd som er lang nok. Hvis jeg strekker ut min hånd kommer den bare et stykke. Men Gud sin hånd stopper ikke. Gud sin hånd er akkurat passe lang til å ta min der jeg er. Derfor trenger ikke det å være noe som hindrer deg.

Du tilber en Gud som møter deg der du er!