Et miljø som oppmuntrer hverandre

Når du stiller deg frem som lovsanger og lovsangsleder handler det ikke om at du skal måtte prestere. Gud måler ikke prestasjonen din opp mot noe eller noen, og fokuset skal ikke være på deg. Dette er helt sant, men; du stiller deg samtidig frem og gir noe av deg selv. Når man står f.eks på en scene og spiller eller synger, kan man fort bli mer sårbar. Som menneske vil man gjerne ha bekreftelser på at det man da gir av seg selv, er noe som andre liker. Er du enig?

Her tror jeg det er viktig at vi tar en runde med oss selv på hvor vi henter bekreftelsene våre. Jeg har mange ganger opplevd å få kommentarer etter at jeg har ledet lovsang, der mennesker har bekreftet at de gjennom lovsangen har klart å løfte blikkene sine mot Gud. Men jeg har like mange ganger opplevd å ikke få kommentarer på det i det hele tatt. Betyr det at det ikke var bra lovsang? Betyr det at menneskene der ikke har klart å lovsynge? Betyr det at ikke Gud har rørt ved mennesker? Betyr det at det jeg gjør ikke er bra? Nei.

Vi trenger å grunnfeste oss i noe annet. Vi trenger å grunnfeste oss i sannheter som "Gud er for meg" når vi står frem og leder lovsang. Sannheter om at når vi velger å stille oss frem bruker Gud oss, at vi er utvalgt, at Gud har gitt oss noe å formidle. Vi trenger å være plantet på fjell! Dette er noe jeg har måttet ta flere steg i å gjøre - og jeg har også opplevd viktigheten i det. Jeg har opplevd en at Gud legger et tykt lag av beskyttelse rundt hjertet mitt etter at jeg har ledet lovsang, der han viser meg at uavhengig av kommentarene fra andre ser Han til hjertet mitt i det jeg gjør, og Han fryder seg over det.

Ja, vi skal være grunnfestet i dette. Men betyr det igjen at vi skal slutte å oppmuntre hverandre? Nei - tvert imot! Jeg synes vi skal bli flinkere på det! Jeg kan ofte ting mennesker rundt meg gjør er bra. Hvorfor sier jeg det da ikke til denne personen? Er det fordi vi da heller sammenligner oss med den personen? Jeg vet selv hvor mye det kan bety å få en kommentar etter at man har stilt seg frem og gjort noe som kan koste litt - og ønsker derfor å være en som oppmuntrer de rundt meg.

Det blir din oppgave å grunnfeste deg i noe annet enn det menneskene rundt deg sier, det er en bestemmelse du må ta. Det er ting du må gjøre til sannheter i deg selv. Men så blir det også din oppgave å oppmuntre de rundt deg. Hvis du tenker noe bra eller fint - ikke bare tenk det, si det! Det kan være nettopp det den personen trenger for å våge å ta det neste steget i Guds plan for dens liv. Og jeg tror at om du gjør det kan du være med å skape et miljø der man oppmuntrer hverandre og løfter hverandre frem. Det handler ikke om å rangere hverandre og måle seg opp mot hverandre - men om å gjenkjenne Gud i de tingene som skjer, og gjenkjenne hvordan Gud bruker både deg og menneskene rundt deg.

"Derfor må dere oppmuntre og oppbygge hverandre,

som dere også gjør"

1. Tess 5:11

Ukens lovsang: God I look to You

God I look to You

Bethel Church

God I look to You

I won't be overwhelmed

Give me vision to see things like You do

God I look to You

You're where my help comes from

Give me wisdom, You know just what to do

I will love You Lord my strength

And I will love you Lord my shield

And I will love You Lord my rock

Forever all my days I will love you God

Hallelujah our God reigns

Hallelujah our God reigns

Hallelujah our God reigns

Forever all my days Hallelujah

Give me vision to see things like You do.. Noen ganger blir måten vi ser ting på veldig preget av det vi står I akkurat der og da, og hvordan vi opplever det. Vi klarer ikke å se langt frem i tid, eller vi klarer ikke se de tingene som har ledet opp til det. Jeg tror Gud ser ting på en helt annen måte enn det vi gjør. Jeg tror Gud ser på ting med evighetsperspektiv, der vi kun ser her og nå.

Give me wisdom, You know just what to do. I dagliglivet, og I menighetssammenheng kommer jeg ofte over spørsmål jeg trenger svar på. Situasjoner jeg ikke vet helt hvordan jeg skal løse. Her har Gud svaret! Enkelt og greit. Han gir oss selv valget om hva vi vil gjøre. Men jeg tror at hvis vi ber Gud om å gi oss visdom til å ta de riktige valgene, så gjør han det. Våg å be Han om det, og våg å gå på det du da føler er riktig.

Strength, shield, rock.. Hvor mye kraft er det ikke i disse ordene? Si det høyt, og la det bli en sannhet i deg at Gud er alle disse tingene. Da står du mye bedre rustet i alt du møter, og gleder og kamper blir møtt på en helt annen måte.

Our God reigns! Visste du det? Du vet det kanskje, men har du skjønt hva det betyr? Det betyr at de tingene du går i daglig som utfordrer deg – Gud regjerer over de. Det betyr at det du skal gjøre neste uke som du kanskje gruer deg litt til – Gud regjerer over den situasjonen. Det betyr at det som skjedde for litt siden, som er vanskelig for deg å komme videre fra – Gud regjerer over det. Velg å synge over situasjonen ”Our God reigns”, så vil du se tydeligere og tydeligere at DIN Gud regjerer (ikke bare 90% - men 120%) over situasjonen!

Og så til det hele låta starter med; God I look to You! Velg å løfte blikket ditt. Velg å løfte blikket ditt bort fra de tingene som ikke er verdt oppmerksomheten din, de tingene som prøver å sette deg ut av spill - og opp på Gud.

Ønsker du blekke på låta kan du følge denne linken

Vet du hvilken autoritet du har blitt gitt?

Visste du at den tjenesten du står i - som lovsanger, musiker, lovsangsleder, forbeder - hva enn det måtte være - den har Gud utvalgt deg til?

"Dere har ikke utvalgt Meg, men Jeg har utvalgt dere 

og satt dere til å gå ut og bære frukt."

Joh 15:16

I det å stå i tjeneste i en menighet, og det å stå i tjeneste for Gud, er ydmykhet et stikkord som er viktig. Vi skal ikke fremheve oss selv, og vi skal være ydmyke i det vi gjør. Men midt i det at vi skal være ydmyke - skal vi også våge å bruke den autoriteten Gud har gitt oss. Som det står i verset over her har Gud utvalgt både deg og meg. I min situasjon vil det si at Han faktisk har utvalgt meg til å være lovsangsleder. Mange ganger skjønner jeg nok ikke det helt, og jeg skjønner ikke hvilken autoritet som faktisk ligger i det. Igjen - det betyr ikke at jeg skal ta over og styre showet, men det betyr at jeg skal tørre å gå på det Gud sier, og bruke de gavene han ar gitt meg for å bryte gjennom noe.

For noen uker siden skulle jeg lede lovsang under "Bønn for Oslo". Her var det bønn og lovsang hele dagen, og vi skulle bare fortsette etter et annet lovsangsteam som allerede sto sammen med hele salen i lovsang til Gud. Vi ba før vi skulle gå på scenen, og da spesielt om det at vi skulle tørre å bruke den autoriteten Gud har gitt oss, for å bryte gjennom og bane vei fremfor Guds trone. Da jeg kom inn i salen ble jeg bombardert med tanker som "se hvor bra dette er Ida, du klarer aldri å bære dette videre. De som leder lovsang nå klarer å lede menneskene her fremfor Guds trone, men du kan ikke måle deg med det de gjør nå, og har ingenting å komme med". Disse tankene ble kjempe reelle, og prøvde å sette meg ut av spill. Men jeg bestemte meg for å ikke høre på de. Jeg bestemte meg for å ta den autoriteten Gud har gitt meg på alvor. Vi gikk opp på scenen - og marsjerte rett inn i Guds nærvær! Vi trengte ikke bruke noen låter på å komme dit, eller komme i gang. Vi gikk foran, og fikk bane vei inn i noe nytt.

"De har sett Dine seierstog, Gud, min Guds seierstog, 

min Konges, inn i helligdommen. 

Sangerne gikk foran, 

de som spilte på strengeinstrumenter fulgte etter. 

Midt blant dem var jomfruer som spilte på tamburiner."

Samle 68:25-26

Jeg rangerer ikke sangere over musikere på, noen måte! Det jeg synes er så bra her er at i Guds seierstog, i toget som marsjerer inn i helligdommen - der går sangerne og musikerne foran. De går taktfast, med en autoritet, og baner vei! Og det er en så enorm kraft i det. Det er mye som vil prøve å sette deg og meg ut av spill i en situasjon der Gud har utvalgt oss til å gjøre noe for Han, som er med på å lede andre fremfor Han og inntil Han. Midt i det - bestem deg for å bruke den autoriteten Gud har gitt deg! Du har fått den for å bruke den.

Vær ydmyk i det at det handler ikke om deg, 
og du skal ikke gjøre noe i egen styrke. 

Guds kraft skal bli synlig gjennom deg og dine svakheter. 

Men tørr å gå foran, tørr å bane vei med det Gud har gitt og gir deg! 

Da vil du innta nytt land, 
og få lov til å lede andre inn i ny ting med Gud!

Ukens lovsang: In Christ alone

In Christ alone

In Christ alone my hope is found
He is my light, my strength, my song
This Cornerstone, this solid ground
Firm through the fiercest drought and storm
What heights of love, what depths of peace
When fears are stilled, when strivings cease
My Comforter, my All in All
Here in the love of Christ I stand

In Christ alone, who took on flesh
Fullness of God in helpless Babe
This gift of love and righteousness
Scorned by the ones He came to save
Til on that cross as Jesus died
The wrath of God was satisfied
For every sin on Him was laid
Here in the death of Christ I live, I live

There in the ground His body lay
Light of the world by darkness slain
Then bursting forth in glorious Day
Up from the grave He rose again
And as He stands in victory
Sin's curse has lost its grip on me
For I am His and He is mine
Bought with the precious blood of Christ

No guilt in life, no fear in death
This is the power of Christ in me
From a life's first cry to final breath
Jesus commands my destiny
No power of hell, no scheme of man
Could ever pluck me from His hand
Til He returns or calls me home
Here in the power of Christ I stand

What heights of love.. Jeg tror ikke vi helt skjønner høyden av Guds kjærlighet til oss. Jeg tror ikke vi helt skjønner hva det vil si at Gud elsker oss så høyt at Han gav sin egen sønn. La det være en bønn; at du skal være grunnfestet i det at Gud elsker deg med en uendelig, ubeskrivelig kjærlighet!

Here in the love of Christ I stand! Når vi står i denne kjærligheten - da står vi trygt. Vi kan gå med frimodighet når vi vet det er i Guds kjærlighet, og være sikre på at den har vunnet over alt. Ingenting, eller ingen, når høyere enn den - uansett hvor mye livet kan storme i perioder!

For every sin on Him was laid.. Vi gjør alle ting som kanskje gir oss dårlig samvittighet. Det trenger ikke være en stor greie, men kanskje noe vi skulle ønske vi i utgangspunktet ikke gjorde. Selv om vi vet at Gud tilgir oss, fører det ofte med seg et slags lokk som legges på frimodigheten vår. Vi tørr ikke komme så frimodig fremfor Gud. Når Jesus døde på korset tok han på seg alt. Punktum. Here in the death of Christ I live! I live!


And as He stands in victory.. Gud seiret over døden. Og Han står fortsatt. Han står i seier, over alt det som kan prøve å hindre oss i fra å komme til Han, eller leve det livet Han ahr for oss fullt ut. Nettopp fordi at han har seiret over alt, kan vi frimodige si sin's curse has lost its grip on me!


No power of hell, no scheme of man.. De tingene vi møter som prøver å sette oss ut av spill tror jeg ofte er djevelen som sniker seg inn, akkurat på de punktene han vet vi er litt svake. Han vet hvilke knapper han skal trykke på! Vi møter også på utfordringer fra menneskene rundt oss. Ting blir sagt og gjort, som kan såre oss, og få oss til å holde tilbake frimodigheten.. Men husk dette; ingen av disse tingene could ever pluck me from His hand. 


Når vi går gjennom livet, og møter på både gleder og utfordringer, kan vi vite en ting. Dette er ikke alltid like lett å husk på, og lett og tro. Men la det bli en sannhet i deg, og velg å si midt i det du møter..

..Here in the power of Christ I stand!

Ønsker du blekke på låta kan du følge denne linken (ikke samme som lydfilen..)

Spread your wings and fly..

I lovsang, og ellers i livet, går jeg ofte med et ønske og et bilde på situasjoner der jeg kan få lov til å bare spre vingene mine og fly.. Nå har jeg ikke fysisk vinger, men det handler mer om det virkelig kjenne at Gud bærer meg, og tar meg til nye høyder. Kanskje høyere enn jeg hadde forestilt meg, og høyere enn det jeg kanskje ser som en mulighet. Det handler om at jeg ikke trenger å streve selv, men kan hvile på at Gud bærer meg i det jeg gjør.


Her en dag var jeg på trening. En øvelse jeg gjorde heter "fly", og er en balanse øvelse. Skal ikke gå dypere inn i å beskrive den øvelsen enn; for å klare å gjennomføre den best mulig må man koble inn kjernemuskulaturen, og ha den på plass. (Flere innlegg med temaet "kjernemuskulatur finner du HER).

Skjønner du da hvor jeg vil..?

Bildet er lånt fra google.no

Grunnlaget i det å spre vingene sine og fly, er ditt personlige forhold med Gud. Ja, man kan prøve seg på øvelsen, men det er lettere å falle om man ikke har kjernemuskulaturen på. Om du ønsker følelsen av det å la Gud bære deg, det at du skal få ta nye steg inn i noe nytt - uten at du må streve for det..velg å jobbe med kjernemuskulaturen din. Velg å bruke tid sammen med Gud der det er bare dere to, uten noen annen agenda. 

Der lærer du deg selv å kjenne, og du lærer Gud å kjenne. Gjennom det vil du lære å stole på Gud på en helt annen måte, noe som resulterer i at du faktisk våger å spre vingene dine. Fordi du vet at Gud vil gi deg luft under vingene, du vet han er der, du vet han har lyst til å se deg blomstre, og du vet han har lyst til å ta deg til nye høyder.

La grunnlaget være ditt personlige forhold med Gud - og videre derfra vil du se at du skal få mot til å ..

..spread your wings and fly!

Oppdateringer

Hei alle sammen!

Jeg har gjort noen små oppdateringer på de forskjellige sidene, og lagt inn alle låtene på "Ukens lovsang" siden. Planen er å gjøre en litt større oppfriskning på bloggen, og sortere "Ukens lovsang" på nytt, da det har blitt en del sanger etterhvert, og jeg må endre på kategoriene. Dette tar jeg når jeg finner noe ekstra tid til det, i mellomtiden håper jeg dere kan finne litt hjelp og inspirasjon i det som står der nå, og i det jeg ellers skriver om.


Ønsker dere alle sammen en god dag, og minner om "Bønn for Oslo" i Filadelfia denne uken. Trykk HER og se et lite glimt av lovsang tirsdag kveld!

Ida :)

Ukens lovsang: Inn i Din nærhet

Inn i Din nærhet

Går inn i Din nærhet nå med lovsang i min munn

Ved Din nåde kan jeg frimodig gå

Inn på hellig grunn

Kneler for Din fot i ærefrykt for Deg

Og min lovsang vil Du ta imot

Jesus jeg priser Deg

Du er Konge kronet med verdighet

Ditt ansikt lyser som solen

Dine øyne stråler av kjærlighet

Der du sitter på tronestolen

Jesus, Jesus

Jeg ærer og priser Deg nå

Denne låta har noe ved seg. Noe av Guds storhet kommer frem, selv om den er vanskelig å skulle beskrive eller sette ord på. Jeg synes de klarer det fint her, og når jeg synger den gjør den at jeg skjønner mer av storheten i det å lovsynge og det å komme inn i Guds nærvær

Går inn i Din nærhet nå.. Det å starte en lovsang med å si dette gjør noe med bevisstheten vår rundt hva vi faktisk gjør. Når vi lovsynger får vi komme inn i Guds nærvær, fremfor Hans trone. Noen ganger tror jeg vi glemmer det litt, fordi vi er så vant med å lovsynge, at det er en del av f.eks et møte. Husk på at du får ta steget inn i Guds nærhet!

Ved Din nåde.. Her minnes vi på at det er ikke noe vi kan gjøre, eller ikke gjøre, som gjør oss mer verdige å lovsynge. Det er ved Guds nåde. Guds nåde som er uendelig, og kanskje litt vanskelig å forstå. Kanskje vanskelig å godta, fordi det virker så fjernt? Ved Guds nåde kan vi..frimodig gå inn på hellig grunn!

I ærefrykt for Deg..  Ærefrykt er ikke et skummelt ord, men et ord som sier mer om måten vi kommer fremfor Gud på. Jeg har noen ganger opplevd at det er det eneste ordet som klarer å beskrive den tanken og følelsen jeg har, er nettopp dette ordet. Ærefrykt!

Konge kronet med verdig! Gud er konge. Kongenes konge hører vi fra vi er små. Jeg liker måten vi her synger at han er kronet med verdighet. Det er også med på å få frem noe av storheten.

Dine øyne stråler av kjærlighet.. Helt fra første gang jeg hørte denne låta, som er ganske mange år siden, så har akkurat denne setningen betydd noe spesielt. Den har gjort at jeg har løftet blikket mitt, og sett for meg noen øyne som stråler av kjærlighet når jeg velger å lovsynge Gud, og mitt hjerte møter Hans. Se for deg de øynene som stråler av kjærlighet til deg, så vil det gjøre noe med deg!

Jeg følte ord ble fattige da jeg skulle prøve å beskrive det jeg synes denne låta uttrykker. Men det er ikke alt ord skal kunne beskrive, og det er helt greit. Hør på den, og og la Gud få vise deg enda mer av den Han er!

Denne låta har jeg dessverre ikke blekke på

"Jeg synger ikke bra nok.."

Dette er en del av innleggene jeg skrive om "Utfordrende å lovsynge?"


Tanken om at "jeg synger ikke bra nok" tørr jeg nesten si at er den utfordringen som hindrer flest mennesker i fra å løfte stemmen sin og lovsynge Gud. Vi er flinke på å sammenligne oss med hverandre, og vi er flinke på å se det vi synes er bra hos andre, mot det vi synes er negativt med oss selv. Denne tanken er noe som faktisk er utfordrende å skrive om, fordi jeg kjemper med den selv. Hæ? Du som er lovsangsleder? Ja, jeg gjør det. Jeg vet akkurat hvordan det er å synge, men sitte med en følelse etterpå at "det der er ikke pent å høre på i det hele tatt". Jeg vet akkurat hvordan det er å ikke tørre å synge høyt, fordi jeg synes den som står ved siden av meg synger bedre enn meg. Jeg vet akkurat hvor vanskelig det er å skulle snu på den tankegangen. Jeg vet akkurat hvordan det er å vite at Gud ser til hjertet - og ønske å lovsynge, men likevel ikke overgi seg helt fordi at man tenker på hva de rundt en hører og hva de tenker om det. 

For noen uker siden var jeg på møte. På dette møte skulle barnekoret i menigheten synge, og mange av de små skulle få synge solo. Litt små-nervøse, men sikkert veldig stolte, sang de et vers hver. Ei nydelig jente sang det hun skulle, med blikket ned på gulvet. Det var ikke feilfritt. I salen satt pappan hennes.. Rett etter hun var ferdig løftet hun blikket og kikket på pappan sin. Han smilte til henne - og jeg er sikker på at han var kjempe stolt av det hun nettopp hadde gjort. Da hun møtte det trygge blikket hans, og smilet hans, lyste jenta opp.

Dette er noe som virkelig skjedde, og det gjorde litt inntrykk på meg. Jeg tror vi skal se litt på denne historien, midt i det at tanken om at "jeg synger ikke bra nok" prøver å hindre oss i å uttrykke hjertene våre til Gud. Hva skal den historien gjøre med meg Ida?


Neste gang du lovsynger, og den tanken prøver å snike seg på, vil jeg du skal tenke på den historien. Se for deg at Gud ser på deg, og smiler til deg, på samme måte som pappan til denne jenta så på henne. Uavhengig av om du synger feilfritt (tro meg - de færreste gjør det!!) - ser han på deg med det samme blikket.


Et annet tips fra meg er det å tale sannheter. Si til deg selv (kanskje flere ganger om dagen..) "Takk Gud at du ser til hjertet mitt, og du elsker lyden av min stemme når den løftes opp til deg."


Det er en utfordring, men ingen utfordringer er umulige. Og igjen - jeg skjønner (kanskje bedre enn mange) hvor vanskelig det kan være. Ikke la det bli til en sannhet i deg at "jeg kan ikke synge", og la det hindre deg i å lovsynge. Start allerede nå å tale i mot det, og start å tale sannheter i stede. Det er ikke sikkert du ser effekten av det med en gang, men over tid vil det endre måten du tenker og hva slags avgjørelser du tar. Jeg snakker av erfaring!

Men hva med alle menneskene rundt meg?

Kanskje de tenker det samme som deg? Jeg har tenkt det ofte, men det er det ikke sikkert de rundt meg har trodd at jeg har gjort. Kanskje de tenker at "jeg synger ikke like bra som han/henne, og velger derfor å ikke synge". Hva om du skal være den som starter kulturen i din gjeng med å synge og uttrykke hjertet ditt uavhengig av hvordan du føler det høres ut? Det krever litt, men jeg tror det skaper noe i deg, og det skaper noe i de rundt deg.

Noen utfordringer må vi ta konkret tak i, og dette er nok en av de. Prøv de tingene jeg har skrevet, og finn det som funker for deg - i ditt liv og din situasjon. Jeg kommer til å fortsette å skrive om ulike utfordringer ved jevne mellomrom, og minner om at det er fortsatt lov å sende inn noe som er en utfordring for deg. Enten i kommentarfeltet eller på mail, så kan jeg dele min erfaring på det området.

Nyt søndagen din videre!

Takkesang

"Den som ofrer takkesang, ærer Meg.."

..står det i salme 50:23. Jeg skrev for en stund siden et innlegg om takknemlighet, og kraften i det å løfte blikket mot det vi har å være takknemlige for i stede for å gi fokus til utfordringene. I dag vil jeg ta det litt videre til det vi leser i denne salmen.


Lovsang handler om å ære Gud med livene våre, det vi er og gjør. Har du hørt meg si det før? Det å synge sanger, eller la livene våre synge en sang, der vi fokuserer på å takke Gud - det er en måte å ære Han på. La oss si at jeg blir velsignet med å få noe jeg virkelig trenger av en person. Jeg kan velge å si takk til den personen (noe jeg selvfølgelig gjør.) Jeg velger også å si takk til Gud, fordi jeg tror Han er en pappa som ønsker å gi oss gode gaver, og han ser hva vi trenger. Ved at jeg sier takk til Han gir jeg Han ære for det. Henger du med?


Livene våre i lovsang handler ikke bare om å gi Gud det vi har, og å si "jeg ærer Deg Gud". Det handler også om å se Gud i alle de tingene rundt oss vi har å være takknemlige for. Og ved å gjøre det, og å takke Han for det, ærer vi Han.


Se rundt deg i dag, hva du har å være takknemlig for, og takk Gud for det. Ikke sett noen krav til at det trenger å være veldig stort, begynn å takk Gud for de små, helt hverdagslige, enkle tingene. Så vil du gjennom det se mer og mer av Gud i livet ditt, og du vil oppleve det at du tar det å ære Han et steg videre.

"Den som ofrer takkesang, ærer Meg"

Ukens lovsang: Alt for Jesu fot jeg legger

Alt for Jesu fot jeg legger

Hallgeir Greger

Alt for Jesu fot jeg legger

Alt hva jeg her kaller mitt

Jeg vil elske, jeg vil tro Ham

Følge Ham for hvert et skritt

Jeg vil gi Deg alt

Jeg vil gi Deg alt

Du skal råde, kjære frelser

Jeg vil gi Deg alt

Alt for Jesu fot jeg legger

Gjør meg Frelser helt til Din

La meg høre Åndens stemme

La meg kjenne Du er min

Alt for Jesu fot jeg legger

Ja, jeg gir meg selv til Deg

Fyll meg med Din kraft og nåde

Med Din fred velsign Du meg

Alt hva jeg her kaller mitt.. Noen ganger tror jeg vi må passe på å ikke dele alle tingene livet vårt består av helt fra hverandre. Vi har noen ting vi gjør som vi tenker at "dette er Gud en stor del av, dette gjør jeg for han." Så har vi andre ting vi kanskje tenker at "dette er min greie, dette er noe jeg styrer alene, Gud trenger ikke ha en så stor del i dette". Det kan være hverdagslige ting, som f.eks jobb? Eller skole? Eller økonomien vår? Jeg tror det er en stor velsignelse i det å ikke holde noen ting for oss selv. Være ett med Gud i alt vi gjør, og la Han ta del i alt som vi kanskje kaller vårt!

Jeg vil elske, tro, og følge.. Jeg vil. Jeg tenker ofte at dette er ting jeg vil gjøre, men det betyr ikke at det er like enkelt. Det er ikke alltid like enkelt å tro at Gud har full kontroll. Det er ikke alltid like enkelt å følge det Han sier hvis det ikke passer helt med mine forestillinger eller planer. Da handler det om å bestemme seg, og si at jeg vil, selv om følelsene tilsier noe annet. Sier du jeg vil skaper det noe i deg, og tro det eller ei: det blir enklere.

La meg høre Åndens stemme.. Vi er så omringet av ting som prøver å ta både oppmerksomheten og fokuset vårt! Over alt er det ting som sniker seg inn i tankene, og ofte ting som gjør det vanskeligere å høre det Gud mange ganger prøver å si. Det handler mye om en besvisstgjøring fra min side, og et valg om hva jeg fyller meg med. Jeg har en bønn om at jeg skal klare å høre Åndens stemme enda bedre, for jeg tror Gud har mye bra å si!

Det som går igjen i denne låta, og som kan virke enkelt å si, er de 5 små ordene jeg vil gi Deg alt. Er det utfordrende å si det synes du? Det synes jeg! For alt betyr faktisk alt. Det betyr bekymringer, gleder, planer, økonomi, valg..you name it. Og det er utfordrende å skulle gi alt fra seg. Jeg har mange ganger tenkt at "ja, jeg gir Gud alt". Men når jeg har tenkt litt mer på det har jeg innsett at gjør faktisk ikke det på den måten jeg skulle ønske det. Jeg har mange skritt igjen å gå der selv, og jeg er fullt klar over det. Her er det også en del valg jeg må ta, innenfor bevisstgjøring. Det jeg vet er at jeg tar det skritt for skritt. Noen ganger kan jeg få en tanke om at jeg kan ikke synge denne sangen hvis jeg faktisk ikke klarer å gi Gud alt. Det tror jeg ikke stemmer. Jeg tror at jeg kan synge det med en lengsel og et ønske om å klare å gi Gud alt, og synge det som en bevisstgjøring for meg selv. Jeg vet også at Gud ser til hjertene våre, og da til den lengslen og ønsket om å klare det. Ta noen enkle valg på det daglig, så vil det vokse seg sterkere i deg. Du vil se at du klarer å legge en større og større del av livet ditt i Guds hender.

Jeg vil gi Deg alt!

Jeg har dessverre ikke blekke på denne låta