onsdag 19. desember 2012

19. des: "Hjelmen og sverdet.."


Dette er en del av innleggene jeg skriver om Guds rustning

"Ta derfor Guds fulle rustning på, for at dere kan vœre i stand til å stå imot på den onde dag og bli stående etter å ha vunnet seier i alle ting. Stå derfor fast, med sannheten bundet om livet, iført rettferdighetens brynje og ombundet på føttene med den beredskap til kamp som fredens evangelium gir. Ta framfor alt troens skjold: med det er dere i stand til å slokke alle de brennende piler fra den onde. Og ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds Ord."
Ef 6:13-17

Da har jeg kommet til de to siste delene av rustningen; frelsens hjelmen og åndens sverd. Hodet vårt er utsatt..på hvilken måte? Tankene. Dette er ikke snakk om en fysisk kamp, men en psykisk. Og derfor er det en kamp vi ofte kan møte på i hverdagen, gjennom tanker som angriper oss. Tanker om vi ikke er bra nok, tanker om at den ene tingen, eller alle tingene, vi gjorde vil skille oss fra Gud. Her må vi ta på oss frelsens hjelm. Hjelmen om sier oss at vi er frelst og lever evig sammen med Gud. Hjelmen som sier oss at vi er i Jesus, når vi har valgt å ta imot han - og da kan ikke djevelen skade oss, fordi Gud har seiret over det onde. Vi kan bli fristet, men Gud har fortsatt seiret.

Sverdet her er heller ikke til en fysisk kamp, men en psykisk. Og på samme måte noe vi da møter i hverdagen. Et sverd er et angrepsvåpen, for å angripe noe som skader en, eller for å stoppe noe som kommer og kan skade en. Sverdet "Guds ord" kan stoppe tanker som alt for lenge har holdt deg bundet, eller tanker kommer og prøver å skade deg. Å bruke Guds ord i mot det som kommer vil stoppe det. Det kan hende du må svinge sverdet mange ganger for at det skal gi seg - og det kan hende du må svinge det flere ganger om dagen i perioder. Men Guds ord er sterkest.."skarpere enn et tveegget sverd.." Heb 4:12. "Den som taler sannhet i sitt hjerte.."

Et liv i tilbedelse, et liv der vi œrer Gud i alle ting - krever også at vi tar på hjelmen, og bruker sverdet. Når vi leder lovsang, eller står i tilbedelse, trenger vi å ha på hjelmen som sier oss at vi er frelst, vi er i Jesus Kristus. Der kan ingenting skade oss, og det er ingenting vi kan gjøre for at han skal elske oss mer eller mindre. Et liv i tilbedelse krever også sverdet. For det første må vi ta det frem, og ikke ha det liggende i en skuff. Og vi må ved jevne mellomrom slipe det - og holde det ved like. Igjen og igjen fylle oss med Guds ord, sånn at vi er klare og kan ta det frem når tankene kommer om at "det du gjorde der var dumt..det er ingen vits i å lovsynge nå..du er ikke bra nok til å lede lovsang.." Frem med sverdet: "derfor er det da ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus". Rom 8:1

Gjør vi dette kan vi klare å œre Gud. Vi œrer han ved å løfte blikket på han selv om vår egen fornuft er litt imot, og vi œrer Gud. Vi œrer Gud ved å si at Han er større og mektigere enn alle ting. Ta på deg hjelmen og sverdet på vei inn i hverdagen - og la det vœre en del av det du gjør for å leve et liv i tilbedelse!




Ingen kommentarer: