onsdag 7. november 2012

Tar du steget selv?

Forrige innlegg skrev jeg om det at lovsangslederen ofte kan få tanker om at "de som er her nå forventer at jeg skal dra de inn i Guds nœrvœr.." Så spør jeg..har du den forventningen når du kommer på møte?

Det er ikke et nederlag å ha det, vi må bare ta noen valg for ikke å ha det. Jeg innrømmer at jeg kan få den selv, men må bestemme meg for å skyve den unna. For er det egentlig lovsangslederen sitt ansvar at jeg skal klare å fokusere på Gud? Nei. Lovsangslederen er satt i tjeneste, og gjør det hun/han kan. Men utover det må vi gjør det selv.

For at vi skal klare å løfte blikket mot Gud og œre Han må det et fokusskifte til. Et fokusskifte fra det som opptar tankene våre - og opp på Gud. Her er lovssangslederen en god hjelp, men hør her.. Jeg kan si "skal vi bestemme oss for å løfte blikket bort fra det som har opptatt tankene våre i dag, og opp på Gud" 120 ganger uten at det hjelper - med mindre du bestemmer deg for å bli med på å gjøre det. Den bestemmelsen er ditt ansvar, på samme måte som lovsangslederen må bestemme det for sitt eget liv. Så blir det å komme fremfor Guds nœrvœr noe man gjør sammen. 

Det som skjer når lovsangslederen merker at de i salen er med..(før jeg går videre vil jeg si at det er fort som lovsangsleder å måle hvor "vellykket" kvelden var på responsen. Husk at alle kan lovsynge ulikt, og for at folk skal vœre med trenger de ikke stå med hendene løftet..) Uavhengig av om folk står med hendene løftet eller ikke, så merker lovsangslederen om det er tung å lede, tungt å dra lasset. Så: det som skjer når lovsangslederen merker at de i salen er med er at hun/han kan gå enda lengre. Hun/han kan merke en enda større støtte og enhet - og ta enda flere steg i det Gud er og gjør.


"Deg Herre, vil jeg lovsynge.."

..står det i salme 101. Og visste du at i veldig mange salmer i bibelen så står det "jeg vil"? Jeg tror ikke David, eller de andre som har vœrt med på å skrive salmene, alltid ville. De opplevde mye utfordrende som kunne ta fokus, og følte seg kanskje ikke alltid verdige. Likevel var det noe i de som ville, og de valgte å si "jeg vil".


Dette var ikke en skjennepreken, men derimot en oppmuntring. En oppmuntring til å ikke ha en forventning at det er lovsangslederen som skal sørge for at du blir møtt av Gud. Selv om lovsangslederen er en veldig støtte og hjelp, og går foran og baner vei - bestem deg for å henge på og bli med! Bli med på å œre Gud. Da vil det skje et fokusskifte, og du vil bli møtt fordi du fokuserer på Gud. Men du må ta valget selv. 


Velg å vœre den som sier "jeg vil.." og bli med på det som skjer!


Ingen kommentarer: