onsdag 14. november 2012

"Gå gjennom Hans porter med takkesang.."


"Rop av glede for Herren, hele jorden..
..Gå inn gjennom Hans porter med takkesang,
og Hans forgårder med lovprisning!
Pris Ham og lov Hans navn!"
Salme 100:1-4

Hva forteller denne salmen oss? Gå. Det står ikke "lovsangsleder; gå og husk at det er ditt ansvar at alle andre skal gå". Det står ikke "alle andre; bare stå stille og la lovsangslederen gå for deg.." Salmen er skrevet til hele jorden! Det vil si alle og enhver. Og vi skal alle gå.

Jeg har studert idrett i 3 år, og gjennom det vært på noen lange turer i Jotunheimen. De turene har til tider vært ganske krevende. Spesielt da vi gikk i plaskeregn i nesten 5 dager i strekk, 6-8 timer daglig, med 20 kg på ryggen - og både sko og klær var gjennomvåte.  En ting som var reelt var at for å komme frem, så måtte vi gå! Ja, det krevde masse - og en veldig bestemmelse. Men vi fikk beskjed om å gå, og vi gikk. Vi var en stor gruppe - og vi måtte alle gå sammen. Vi måtte sammen bestemme oss for et tempo for å komme frem der vi kunne hvile. For å holde humøret oppe måtte man jobbe med seg selv, for det fantes nok av ting å miste motet for, og nok av ting som gjorde at man fikk mest lyst til å sette seg ned og grine. Plutselig var det en som tråkket over. Hva skjedde da? En del andre tok noe av vekten fra sekken hans over i sin sekk, sånn at han kunne gå videre sammen med oss.

Hvordan kan vi sammenlikne dette med lovsang? Læreren var der og kunne lede an, vise oss vei, hjelpe å holde humøret oppe, hjelpe å fokusere på andre ting enn utfordringene. Er det litt som en lovsangsleder? Men han kunne ikke bære oss alle sammen, vi måtte også gå. Vi må sammen gå, akkurat som hele klassen vår måtte gå sammen. Vi må jobbe med oss selv underveis, og ta bestemmelser for ikke å fokusere på sekken som føles veldig tung! Hun/han som er litt irriterende.. Skoene som begynner å gnage fordi alt er klissvått. Vi måtte se på målet! Det må vi i lovsang også. Vi må bestemme oss for ikke å la noe annet ta fokus - men se mot målet - mot Gud som er større og mektigere enn alt annet. Og kanskje vi må hjelpe hverandre og bære litt vekt dersom det trengs?

I etterkant synes jeg det er kjempedeilig å ha vært på de turene. Ja, tungt der og da, men jeg lærte masse. Og vi kom frem til målet. Vi kom frem til en hytte med peis og potetgull (som kosta 100,- kr vel og merke..men det var verdt det!) Og jeg vet at i etterkant av en stund i lovsang der jeg har bestemt meg for å gå - så angrer jeg ikke etterpå. 

"Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting.
Han lar meg ligge på grønne enger.
Han leder meg til hvilens vann."
Salme 23:1-2

Enten du leder lovsang, eller står i salen - bestem deg for å gå. Gå med blikket festet mot målet, og vit at du vil komme til et sted der du finner det du trenger. Vit at det krever litt bestemmelser fra deg på hvor du har fokus, men det er verdt å gjøre det for å komme frem. Og du går sammen med en gjeng som har det samme målet, sammen med en gjeng som ønsker å hjelpe deg, ønsker å ta litt av vekten din dersom du trenger hjelp for å gå videre. 

"Hele jorden.."


1 kommentar:

Spirea sa...

Kjære fine deg!
Nå er det lenge siden jeg har vært innom - det innrømmer jeg glatt - men det handler ikke om at jeg ikke vil lese bloggen din (for det vil jeg!) men om at jeg har hatt en røff tid....og ikke hatt overskudd til å lese alle blogger jeg har ønsket, og det å lese litt lengre stykker (som jeg selv skriver - og som du skriver) har krevd litt mer i denne perioden. Er helt ekstremt sliten...og har mange ganger hatt lyst å legge meg ned og bli der. Men neida, jeg skal gå videre ;) den oppmuntringen fikk jeg tilogmed her nå, og det takker jeg deg for.
Så håper jeg dine dager er gode, kjære deg - at du har dager fulle av glede :) det ønsker jeg for deg! Må Gud velsigne deg videre. klem klem