onsdag 28. november 2012

Ukens lovsang: Jesus, det eneste

Jesus, det eneste

Jesus, det eneste, helligste, reneste
Navn som på menneskelepper er lagt
Fylde av herlighet, fylde av kjærlighet
Fylde av nåde, og sannhet og makt

Motganger møter meg, aldri du støter meg
Bort fra din hellige, mektige favn
Mennesker glemmer meg, Herre du gjemmer meg
Tett til ditt hjerte og nevner mitt navn

Herre du høre meg, Herre du føre meg
Hvordan og hvor hen det tjener meg best
Lær meg å bøye meg, lær meg å føye meg
Etter din vilje, mens her er jeg gjest

Du er den eneste, helligste, reneste
Gi meg ditt rene og hellige sinn
Frels meg fra snarene, fri meg fra farene
Ta meg til sist i din herlighet inn

Her var det vanskelig å velge ut noe å skrive litt mer om..FOR en salme! Du får dykke litt i teksten selv, så sier jeg litt mer om noe av det.

Jesus, det eneste, helligste, reneste.. Det er noe ved navnet Jesus. Det er mer enn bare et navn. I går var vi på bønnemøte i Filadelfia. Johannes stoppet en plass å spille, og ble sittende helt stille. Han sa bare "Jesus"..så var stille i en lang periode. "Jesus" sa han en gang til, og det var på nytt stille lenge. Og uavhengig av om det ble sagt fordi det boblet over, eller fordi ting var utfordrende, så merka jeg hvor mye det hadde å si bare at navnet Jesus ble nevnt. Det er noe ved det..herlighet, kjœrlighet, nåde, sannhet og makt!

Her sier de at motganger møter oss - noe som er helt sant. Men de fortsetter med en enda viktigere sannhet.. Aldri du støter meg, bort fra din hellige, mektige favn! Og jeg liker måten de sier det rett frem. Gud støter deg aldri fra seg, han ønsker bare å holde deg enda tettere.

Tett til ditt hjerte og nevner mitt navn.. Først; visste du at Gud vet navnet ditt? Jeg vet at jeg tar ting ekstra godt til meg om de blir sagt i sammenheng med navnet mitt, det blir mer personlig. Gud glemmer det ikke bort, uavhengig av hva som skjer rundt deg, og hvordan du kan oppleve måten andre kanskje behandler deg på. Og han ønsker å bruke det, for å fortelle deg ting. Han ønsker å si til meg "Ida, ......" Og han ønsker å gjøre det samme til deg. Han ønsker å vise deg at det er deg personlig han vil møte og fortelle ting. Bare hør stemmen hans..

Lær meg å bøye meg, lær meg å føye meg.. Gud vet best. Punktum. Det er veldig lett å tro at vi vet best. Men hvis vi da husker at Gud skapte oss - og vet alt ved oss, at Gud har skapt hele universet - og kjenner alt sammen, at Gud er overalt - og vet alt som skjer.. Er det ikke da helt klart at han vet best hva vi burde eller ikke burde gjøre..? Og jeg tror også han vet godt hva det gjør med oss å bruke tid med han, og han ønsker å bruke tid med oss for å fortelle oss alt det han har å si. Det er en bestemmelses-sak å ta valg som gjør at du følger Gud, men samtidig noe vi går en vei i, og lœrer. Så når det er vanskelig (og når det er lett), be Gud om å gi deg visdom og lœre deg det å bøye deg og føye deg..

Gi meg ditt rene og hellig sinn.. Kan vi få Guds rene og hellige sinn? Det skal ikke jeg komme med et svar på, men jeg tror det er mye vi kan gjøre for å strebe etter det. Det er mange småting vi kan gjøre, valg vi tar bevisst, som kan ta oss nœrmere Guds rene sinn. Bli obs på hva du fyller deg med, tenk litt ekstra over teksten på den sangene du hører på på vei til jobb, still et ekstra spørsmål til hva det gjør med tankene dine å se akkurat den filmen - og våg å stole på det hjertet ditt sier. Be om visdom til å komme nœrmere Guds rene og hellige sinn!

Ha en velsignet dag alle sammen!


onsdag 21. november 2012

Blikket på en Gud som har evighetsperspektiv

I går leste jeg om Abraham.. Abraham fikk et løfte av Gud, Abraham hadde en drøm. Visste du at selv om det Gud lovet han skjedde, så fikk aldri Abraham oppleve det selv?

Visste du at Moses ikke var den som fikk lede Israelsfolket inn i det lovende land - selv om han ledet de ut av slaveriet og inn i en lang vandring? Det var det en som kom etter han som gjorde.

Hva drømmer du om - 
som noen andre kommer til å måtte fullføre?

En drøm vi har handler ikke om drømmen i seg selv, den handler om Gud i og gjennom drømmen. Den handler om hvordan vi opplever å se mer av den Han er, og komme tettere han, gjennom å gå etter en drøm. 

En drøm bør gå i trå med det Gud ønsker for deg, fremfor hva du kanskje selv hadde sett for deg.

En drøm må ofte få tid til å vokse frem, og vi tar det steg for steg videre..

En drøm skal være større enn det vi selv tror er mulig. Da tillater vi Gud å vise at Han er allmektig, og at han gir oss det vi trenger for å gå i det Han har kalt oss til.

Tror du Abraham så på det som mulig å bli far til så mange som det Gud sa? Tror du Moses så på det som mulig å lede folket ut av fangenskap og inn i det lovende land? Ser man på de tingene med våre menneskelige øyne er det ganske umulig. Men gjennom Gud sine øyne - langt i fra umulig. I det samfunnet vi lever handler mye om oss selv. Finne vårt eget senter, vi står i fokus. Er det ikke da naturlig at vi fort tenker hva vi selv klarer når det kommer til drømmer også? "Jeg klarer ikke det, jeg kommer ikke til å fullføre det før min tid her er over, da trenger jeg ikke ta valg og jobbe mot det. Jeg har så mange andre ting å gjøre, så den drømmen får bare vente. Den lille tingen der har ingen betydning uansett.." Visste du at Gud har evighetsperspektiv - og ser et litt større bilde enn du gjør? Og nettopp fordi at drømmen handler om det han gjør gjennom den - og ikke drømmen i seg selv - så virker han før drømmen er nådd. Han virker, og jobber i deg og menneskene rundt deg, underveis. Gjennom de små tingene du gjør - samtidig som du gjør alt det andre du må.

Hør her.. Tenk om de tingene du gjør - er noe som noen andre skal ta videre.. Noen av drømmene vi får tror jeg vi skal oppleve at skjer. Men noen drømmer tror jeg også at andre skal ta videre. Og skjønner du da også at det er viktig at du ikke ser til dine egne egenskaper, og gir opp, fordi du ikke ser målet? Gjør det du kan - ban vei så langt du klarer - og gjør det klart for nestemann til å ta stafettpinnen! 

Her kommer vi fort tilbake til det jeg sa tidligere. Drømmen handler om Gud. Hvis du husker det, så er det enklere å fortsette selv om det kan se ut som det ikke kommer til å gå. Kanskje du i dag må minne deg selv på de tingene du en gang drømte om, og fortsatt drømmer om. Kanskje du må la Gud minne deg på det han sa til deg, og det han viste deg. Kanskje du må tillate at drømmen blir vekket opp igjen - og ta noen valg for å plassere deg et sted der du kan få se den vokse. Og i det - bestemme deg for å søke Gud først, og la han vise deg hvordan han virker i deg og de rundt deg gjennom veien du går for å komme videre.

Og; husk at det du gjør kan ha større betydning for de som kommer etter enn du tror! 
Du er kanskje med på noe som er større enn du tror 
- noe der en Gud som har evighetsperspektiv og kom 
til jorden for å gi deg og meg evig liv  - 
får vise hvem han er!

"Stol på Herren og gjør godt!
Bo i landet og lev av Hans trofasthet!
Og gled deg stort i Herren,
så skal Han gi deg etter ditt hjertes ønsker.
Overgi din vei til Herren, stol på Ham,
Han skal gjøre det.
Han skal føre din rettferdighet fram som lyset
og din rett som en høylys dag.
Vær stille for Herren og vent med lengsel på Ham."
Salme 37:3-7





lørdag 17. november 2012

Ukens lovsang: Love came down

Brian Johnson

If my heart is overwhelmed
and I cannot hear Your voice
I hold on to what is true
Though I cannot see

If the storms of life they come
And the road ahead gets deep
I will lift this hands in faith
I will believe

I'll remind myself of all that You've done
And the life I have because of your son

Love came down and rescued me
Love came down and set me free
I am Yours, I am forever Yours
Mountains high or valley low
I sing out and remind my soul
I am Yours, I am forever Yours

When my heart is filled with hope
Every promise comes my way
When I feel Your hands of grace
rest upon me

Staying desperate for You, God
Staying humble at Your feet
I will lift these hands in praise
I will believe

Dette er en nydelig lovsang av Brian Johnson. Jeg har ofte satt den på når jeg bare slapper av med Gud - og jeg nyter det hver gang!

I hold on to what is true though I cannot see.. Det er ikke alltid vi ser månen, men det betyr ikke at den er borte. Klassisk eksempel, men like sant. Det er ikke alltid vi klarer å høre Guds stemme, fordi det er så mye annet som surrer rundt. Det betyr ikke at han er borte. Det betyr ikke at det han sier, løftene hans er borte. Vi må bare bestemme oss for å holde fast ved det. Holde fast ved troen, og det vi egentlig vet - uten å stille spørsmål ved om vi vet det..selv om vi ikke ser det.

I will lift this hands in faith, I will believe. Velg å løfte hendene dine mot Gud, selv om du ikke ser løsningen. Jeg vet at for min del så kan jeg ofte synes det er utfordrende å tro, selv om det er noe i meg som så gjerne vil tro. Gå etter det i deg som vil tro - og la det få seire. Løft hendene dine i tro.

I'll remind myself of all that You've done.. De gangene det er vanskelig å tro trenger vi kanskje å minne oss selv på hva Gud har gjort. Eller kanskje vi trenger å la andre minne oss på det, hvis vi ikke klarer å se det selv? Det er lettere for meg å tro at Gud vil gripe inn i situasjonene hvis jeg har opplevd noe lignende før, der han virkelig har vist at Han er tilstede. Minn deg selv på alt han har gjort, fra den minste til den største ting. Så vil du gjennom det også se at Han alltid har vœrt tilstede, og kommer alltid til å vœre det.

Men hva med de gangene alt går veldig bra? Klarer vi å huske at vi trenger Gud? Staying desperate for You, God.. Her tror jeg det handler mye om å leve så tett på Gud at uavhengig av om livet er utfordrende eller ikke - så trenger du Gud. Han er en så stor del av deg, at du trenger Han. Det vet jeg at jeg gjør. I de utfordrende periodene trenger jeg han, og om jeg ikke søker han i de litt enklere periodene blir det et tomrom. Og her også: husk på alt Gud har gjort. Staying humble at Your feet!

Midt i alt: vit at du tilhører Gud! Du er hans.

I am Yours, I am forever Yours


Ønsker du blekke på låta kan du følge denne linken

onsdag 14. november 2012

"Gå gjennom Hans porter med takkesang.."


"Rop av glede for Herren, hele jorden..
..Gå inn gjennom Hans porter med takkesang,
og Hans forgårder med lovprisning!
Pris Ham og lov Hans navn!"
Salme 100:1-4

Hva forteller denne salmen oss? Gå. Det står ikke "lovsangsleder; gå og husk at det er ditt ansvar at alle andre skal gå". Det står ikke "alle andre; bare stå stille og la lovsangslederen gå for deg.." Salmen er skrevet til hele jorden! Det vil si alle og enhver. Og vi skal alle gå.

Jeg har studert idrett i 3 år, og gjennom det vært på noen lange turer i Jotunheimen. De turene har til tider vært ganske krevende. Spesielt da vi gikk i plaskeregn i nesten 5 dager i strekk, 6-8 timer daglig, med 20 kg på ryggen - og både sko og klær var gjennomvåte.  En ting som var reelt var at for å komme frem, så måtte vi gå! Ja, det krevde masse - og en veldig bestemmelse. Men vi fikk beskjed om å gå, og vi gikk. Vi var en stor gruppe - og vi måtte alle gå sammen. Vi måtte sammen bestemme oss for et tempo for å komme frem der vi kunne hvile. For å holde humøret oppe måtte man jobbe med seg selv, for det fantes nok av ting å miste motet for, og nok av ting som gjorde at man fikk mest lyst til å sette seg ned og grine. Plutselig var det en som tråkket over. Hva skjedde da? En del andre tok noe av vekten fra sekken hans over i sin sekk, sånn at han kunne gå videre sammen med oss.

Hvordan kan vi sammenlikne dette med lovsang? Læreren var der og kunne lede an, vise oss vei, hjelpe å holde humøret oppe, hjelpe å fokusere på andre ting enn utfordringene. Er det litt som en lovsangsleder? Men han kunne ikke bære oss alle sammen, vi måtte også gå. Vi må sammen gå, akkurat som hele klassen vår måtte gå sammen. Vi må jobbe med oss selv underveis, og ta bestemmelser for ikke å fokusere på sekken som føles veldig tung! Hun/han som er litt irriterende.. Skoene som begynner å gnage fordi alt er klissvått. Vi måtte se på målet! Det må vi i lovsang også. Vi må bestemme oss for ikke å la noe annet ta fokus - men se mot målet - mot Gud som er større og mektigere enn alt annet. Og kanskje vi må hjelpe hverandre og bære litt vekt dersom det trengs?

I etterkant synes jeg det er kjempedeilig å ha vært på de turene. Ja, tungt der og da, men jeg lærte masse. Og vi kom frem til målet. Vi kom frem til en hytte med peis og potetgull (som kosta 100,- kr vel og merke..men det var verdt det!) Og jeg vet at i etterkant av en stund i lovsang der jeg har bestemt meg for å gå - så angrer jeg ikke etterpå. 

"Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting.
Han lar meg ligge på grønne enger.
Han leder meg til hvilens vann."
Salme 23:1-2

Enten du leder lovsang, eller står i salen - bestem deg for å gå. Gå med blikket festet mot målet, og vit at du vil komme til et sted der du finner det du trenger. Vit at det krever litt bestemmelser fra deg på hvor du har fokus, men det er verdt å gjøre det for å komme frem. Og du går sammen med en gjeng som har det samme målet, sammen med en gjeng som ønsker å hjelpe deg, ønsker å ta litt av vekten din dersom du trenger hjelp for å gå videre. 

"Hele jorden.."


onsdag 7. november 2012

Tar du steget selv?

Forrige innlegg skrev jeg om det at lovsangslederen ofte kan få tanker om at "de som er her nå forventer at jeg skal dra de inn i Guds nœrvœr.." Så spør jeg..har du den forventningen når du kommer på møte?

Det er ikke et nederlag å ha det, vi må bare ta noen valg for ikke å ha det. Jeg innrømmer at jeg kan få den selv, men må bestemme meg for å skyve den unna. For er det egentlig lovsangslederen sitt ansvar at jeg skal klare å fokusere på Gud? Nei. Lovsangslederen er satt i tjeneste, og gjør det hun/han kan. Men utover det må vi gjør det selv.

For at vi skal klare å løfte blikket mot Gud og œre Han må det et fokusskifte til. Et fokusskifte fra det som opptar tankene våre - og opp på Gud. Her er lovssangslederen en god hjelp, men hør her.. Jeg kan si "skal vi bestemme oss for å løfte blikket bort fra det som har opptatt tankene våre i dag, og opp på Gud" 120 ganger uten at det hjelper - med mindre du bestemmer deg for å bli med på å gjøre det. Den bestemmelsen er ditt ansvar, på samme måte som lovsangslederen må bestemme det for sitt eget liv. Så blir det å komme fremfor Guds nœrvœr noe man gjør sammen. 

Det som skjer når lovsangslederen merker at de i salen er med..(før jeg går videre vil jeg si at det er fort som lovsangsleder å måle hvor "vellykket" kvelden var på responsen. Husk at alle kan lovsynge ulikt, og for at folk skal vœre med trenger de ikke stå med hendene løftet..) Uavhengig av om folk står med hendene løftet eller ikke, så merker lovsangslederen om det er tung å lede, tungt å dra lasset. Så: det som skjer når lovsangslederen merker at de i salen er med er at hun/han kan gå enda lengre. Hun/han kan merke en enda større støtte og enhet - og ta enda flere steg i det Gud er og gjør.


"Deg Herre, vil jeg lovsynge.."

..står det i salme 101. Og visste du at i veldig mange salmer i bibelen så står det "jeg vil"? Jeg tror ikke David, eller de andre som har vœrt med på å skrive salmene, alltid ville. De opplevde mye utfordrende som kunne ta fokus, og følte seg kanskje ikke alltid verdige. Likevel var det noe i de som ville, og de valgte å si "jeg vil".


Dette var ikke en skjennepreken, men derimot en oppmuntring. En oppmuntring til å ikke ha en forventning at det er lovsangslederen som skal sørge for at du blir møtt av Gud. Selv om lovsangslederen er en veldig støtte og hjelp, og går foran og baner vei - bestem deg for å henge på og bli med! Bli med på å œre Gud. Da vil det skje et fokusskifte, og du vil bli møtt fordi du fokuserer på Gud. Men du må ta valget selv. 


Velg å vœre den som sier "jeg vil.." og bli med på det som skjer!