mandag 29. oktober 2012

Husker du å synge og spille for Gud..?

"Jeg står i tjeneste, så da skal jeg lede de andre fremfor Gud.."

"De kom på møtet i dag, og de kom for å høre meg synge/spille.."

"De som er her har en forventning til at jeg skal dra de inn i Guds nærvær, 
så det er min oppgave.."

Er dette kjente tanker? Det er det for meg!

..og dette er tanker jeg har kjent på spesielt i det siste. Stemmer de? Noen av de stemmer faktisk, men så må vi huske på at det er flere sider av saken. Hvis ikke holder vi ikke ut lenge! Vi mister hjertet vårt i det vi gjør, for fokuset blir på mennesker og oss, i stede for Gud.

Det er sant at om du en kveld er med og spiller/synger, leder lovsang, så står du i tjeneste. Og tjenesten din er å lede andre fremfor Gud. Da kan vi ikke alltid sette oss selv og vår egne ønsker først. Men; du kan ikke ta med deg andre et sted du ikke er selv. Du kan ikke skulle ta andre med deg, bane vei inn i Guds nærvær, dersom du ikke går dit selv. Så selv om du står i tjeneste, og skal lede, så holder det ikke å gjøre alt riktig for å lede! Du må også selv søke Gud. Minn deg selv på det når du går inn i dagen/kvelden..at du skal lede andre gjennom å søke Gud selv.

Ja, det kan hende det kommer noen på møte for å høre på deg.. Det opplevde jeg senest for noen dager siden. Og det kan gjøre noe med fokuset vårt, hvis vi ikke er obs på det. Vi kan få en frykt for at de ikke skal synes det er bra nok. Vi kan få en frykt for at de ikke skal få det de forventet.. Men hva har skjedd her? Fokuset er på å synge for menneskene. Jeg må minne meg selv på ved jevne mellomrom hvem jeg synger for..gjør det du også! Det er ikke menneskene du presterer for, du øser ut hjertet ditt til Gud.

Forventninger fra de andre som er tilstede er reell. Og sannheten er at ofte så legges veldig mye av "ansvaret" på lovsangslederen..noe jeg mener er feil. Ja, lovsangslederen skal lede, baner vei ved å gå foran, og skal gjøre det enklere for de andre å lovsynge. Men det betyr ikke at de bare kan sitte på rompa og ikke gjøre noe. Det krever faktisk litt av hver enkelt. Dette kommer jeg til å skrive mer om en annen dag..men lovsangsledere: husk at det er ikke ditt ansvar at alle skal bli møtt av Gud. Du gjør din del av jobben, som fremfor alt er å søke Gud, så blir det opp til hver enkelt å tillate Gud å vise at Han er tilstede og vil røre ved livene deres.

Noen tips fra meg - som det ikke er et nederlag
 å måtte bli minnet på. 
De er med å bevare hjertet ditt i lovsang og i tjenesten din!



tirsdag 23. oktober 2012

Holder du opp skjoldet ditt?


Dette er den del av innleggene jeg skriver om Guds rustning

"Ta derfor Guds fulle rustning på, for at dere kan vœre i stand til å stå imot på den onde dag og bli stående etter å ha vunnet seier i alle ting. Stå derfor fast, med sannheten bundet om livet, iført rettferdighetens brynje og ombundet på føttene med den beredskap til kamp som fredens evangelium gir. Ta framfor alt troens skjold: med det er dere i stand til å slokke alle de brennende piler fra den onde. Og ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds Ord."
Ef 6:13-17

"Ta framfor alt troens skjold: 
med det er dere i stand til å slokke alle de 
brennende piler fra den onde."

På nettsiden Bibelsk tro sier de dette om skjoldet.. "Når pilene traff dette, prellet de av, og falt til jorden og sloknet. På samme måte skal troen beskytte en kristen mot djevelens fristelser til frafall".
Jeg tror vi skal vœre obs på at djevelen er ikke for at vi skal bli sterkere i Gud. Han er ikke for at vi skal leve et liv tett på Gud, der vi får vœre Guds vitner for alle rundt oss. Det betyr også at pilene kommer, noen ganger oftere enn andre. Det som er utfordrende er at vi kanskje ikke alltid skjønner hva som er piler fra djevelen?

Jeg tror ting som får deg til å miste frimodighet fremfor Gud, tanker som tar fokuset ditt fra han, ting som stjeler tiden din - der du kanskje ikke akkurat fyller deg med det som bringer liv, noe du blir avhengig av..denne type ting kan vœre piler. Og jeg tror det nettopp fordi at det kan vœre med å føre til at du distanserer deg fra Gud. Pilen virker kanskje ikke veldig drastisk ved første øyekast, men den kan likevel bli en tydelig pil i lengden. Og jeg tror også disse pilene skytes ekstra ofte når du står i tjeneste. Når du leder lovsang skal du gå foran, og bane vei. Da er du i en utsatt posisjon. Tanken min er ikke å skremme deg, men heller kanskje hjelpe deg å skjønne hvorfor f.eks tankene om fordømmelse blir ekstra sterke når du skal lede lovsang? Piler som vil prøve å stoppe deg..

Men her holder vi troens skjold foran oss. Troen på en Gud som har seiret over det onde. Troen på en Gud som er sterkere. Troen på en Gud som omringer oss med kjœrlighet og passer på oss. Troen på en Gud som går sammen med oss, og ikke setter oss over større ting enn Han vet vi klarer. Troen på en Gud som vil vi skal gi opp alt, og stole på Han.

Be om at Gud skal hjelpe deg å kjenne igjen pilene - og bestem deg for at du skal holde troens skjold høyt. På den måten kan du gå foran og bane vei med en visshet og sikkerhet på at Gud har kalt og utvalgt deg - og han kjemper med deg! Og pilene ikke har noe å komme med..når de møtes av troens skjold vil de bli slokket og falle til bakken!


fredag 19. oktober 2012

Ukens lovsang: Yahweh

Kari Jobe

From the first break of light
to the last days
Every ocho of time
Every evening fades
You've always been there

From a baby's first cry
to the last breath
Every fight in our minds
Every victory ends
You've always been there

Ancient One, so amazing
unfailing You are
Holy One, overwhelming
my heart with Your love

Yahweh, Yahweh
Faithful God, You're here to stay
Yahweh, Yahweh
Forever and always the same

Where the sky meets the sea
and breaks free
Where compassion and love
are meet with Thee
You've always been there

All consuming
Everlasting
God almighty
Lord of glory

You've always been there.. Vi trenger å bli minnet på det! Fra begynnelsen til slutten, alt vi møter. Det er ikke alt vi skjønner, men en ting er sikkert; Gud har alltid vœrt, og kommer alltid til å vœre der. Han er tilstede - selv om vi ikke skjønner alt. 

Every fight in our minds.. Jeg liker spesielt denne! Hvor mange kamper har vi ikke med oss selv i tankene - som kanskje fører til at vi ikke alltid gjør det som er optimalt, som vi skulle ønske vi gjorde? Så synes vi det er skummelt å komme til Gud med det. Men vi må huske at de kampene - han var og er midt i de!

Overwhelming my heart with Your love.. Sånn føles det. Ikke alltid, men noen ganger. Hjertet mitt blir helt overveldet - på en måte der jeg ikke har så mange ord som kan beskrive det. Men overveldet av Guds kjœrlighet, som overgår all kjœrlighet. Den er bare ikke alltid like lett å legge merke til - fordi vi er så vant til å forholde oss til kjœrlighet fra mennesker. Men Guds kjœrlighet er der - la Han vise deg det!

Faithful God, You're here to stay! Vi møter på mennesker i livet vårt som kanskje er der en liten periode. Noen er der hele tiden, eller store deler av tiden, mens andre kommer og går. Dette er naturlig, ettersom man går gjenom ulike epoker, og kanskje bor på forskjellige steder. Men uavhengig av hvor i verden du er, eller hvilken epoke du er i - så har Gud kommet for å bli, så lenge du tillater Han det! Han har kommet for å bli, og trekker seg ikke unna.

Forever and always the same.. På samme måte som Han har kommet for å bli, så er han alltid den samme. Han endrer seg ikke, og har like stor kjœrlighet til deg uansett hvor i livet og hvor i verden du er. Vit det!

All consuming
Everlasting
God almighty
Lord of glory




tirsdag 16. oktober 2012

"Link til tale"

Hei alle sammen!

På fredag var jeg så heldig å få tale på Ungfila! Det blir lagt ut på podcast, så tenkte jeg ville dele linken med dere.

Klikk deg inn og hør om du har tid og lyst! :)

Ida Jacobsen;

fredag 12. oktober 2012

Det sterkeste treet..

Opplever du at det stormer? Det gjør jeg også ved jevne mellomrom. 
Er det tøft der og da? Ja. 
Men hva gjør det med oss i lengden?

Dette fine skiltet, og flere andre, får du kjøpt på Bok&Media

Når vi går gjennom utfordrende perioder tvinges vi til å grunnfeste oss enda dypere i den Gud er, og Hans sannheter for oss. Noe som gjør at vi står enda stødigere videre. Jeg står enda sterkere i det å leve et liv som œrer Gud for den Han er, og det å leve livet mitt i den tjenesten han har kalt meg til - gjennom å ha gått gjennom noen stormer. 


Ta det med deg som en liten oppmuntring 
fra meg i dag :)


Så vil jeg også nevne at jeg er så heldig å få tale på Ungfila i kveld. Tema blir "Tilbedelse". Ta deg gjerne turen til St.Olavs gate 24 kl 20.00 om du er i nœrheten!


onsdag 10. oktober 2012

"The crowd, the critic and the muse: A book for creators"

Som jeg såvidt nevnte for litt siden jeg har jeg vært så heldig å få tilsendt pre-release av boka til Michael Gungor som kom ut i USA i går! Min kjære Johannes har lest hele. Han har drevet med musikk, og det å skape musikk, siden før han kunne snakke reint! Johannes jobber daglig som musikk produsent, der han både produserer ting for andre, og jobber med egne ting. Jeg ser på han som en som virkelig kan snakke ut i fra hjerte, og egne erfaringer når han snakker om boka! 

Selv har jeg kommet et stykke på vei, men er ikke i mål. Det jeg kan si foreløpig er at jeg gjennom å lese boka har blitt minnet på en del viktige ting i de prosessene jeg går gjennom når det kommer til å skape ting. Jeg har blitt minnet på ting som hjelper meg å bevar mitt hjerte i det. Og jeg har fått utfordret tankegangen min på noen områder. Jeg gleder meg til å lese videre!!

Kanskje du er i sammen båt som Johannes, eller kanskje du skaper noe på ett annet plan, sånn som meg. Om det du skaper føles "lite" eller "stort" - jeg tror uansett du får noe ut av å lese!

..og jeg anbefaler på deg sterkeste å lese anmeldelsen 
fra Johannes med hjertet og hodet :)

-----------------------------


The crowd, the critic and the muse: A book for creators

Bokanmeldelse av: Johannes Groth

Forfatter: Michal Gungor
Utgivelsesår: 2012


Den ferske boka til Michael Gungor er full av egen opplevde situasjoner, filosofier, avslørende fakta og innsikt i livet til en stor kunstner. Den tar for seg temaer som kreativitet, motivasjon, selvtillit, stolthet, karakter, tvil og tro.  Fra å vokse opp i et fundamentalistisk kristent miljø der alle svar blir servert som bastante fakta til å selv åpne øynene for realitetene i livet. Fra å spille gitar hjemme på gutterommet til å være nominert til grammy for 2 av bandets plater. 

Hans egne filosofier rundt kreativitet/kunst/uttrykk er intet annet en fascinerende og nøye gjennomtenkt. Han knytter alt opp i mot sin kristne tro der Gud står som den øverste og Ultimate kunstner. Målet bak boken er å minne kunstnere/låtskrivere/artister om hvorfor de i første omgang ønsket å bli en "Creator". Like mye ønsker han å hjelpe mennesker å holde gløden i arbeidet sitt, og ikke selge sjelen sin til en korrupt bransje. Boken er en øye åpner og belyser aktuelle og viktige temaer som kreative personer vil ha stor nytte av.

Jeg ble oppslukt av boken fra første stund, og klarte ikke legge den fra meg. Den minnet meg på viktige ting ift min egen kurs som låtskriver, musiker og produsent og gav meg innsikt i ting jeg aldri har vært klar over. Jeg er enig i veldig mye av det Gungor skriver, men vil ikke si meg enig i alle teologiske uttalelser. Der jeg personlig velger å tro at Bibelen er 100% korrekt, velger Michael Gungor å kalle skapelsesberetningen for poesi. Han kan på den måten bortforklare vanskelige spørsmål relatert til hva Bibelen sier om hvordan jorden og universet ble til. 

Jeg velger likevel å se forbi de teologiske uenighetene og anbefaler boken på det sterkeste for de som selv kategoriserer seg som en kunstner i en eller annen form. Michael Gungor oppfordrer også leserne i aller høyeste grad til å tenke selv og la Gud åpenbare sannheter om alle disse temaene.

Denne boken er et "must" for de som ønsker 
å skape ekte og ærlig kunst/musikk!


-----------------------------

Foreløpig kan boken kjøpes HERJeg jobber med å få inn boka på Bok&Media, og håper vi etterhvert kan selge den der. Skal holde dere oppdatert :)

fredag 5. oktober 2012

Min første kjœrlighet..

..nei, det er ikke Jan Teigen sin låt jeg skal snakke om :)

Jeg er så heldig å få lese pre-release av en veldig bra bok om dagen (som jeg skrev på facebook siden min..) Skal fortelle dere mer om den om noen dager - men vil bare dele noe jeg synes var veldig bra.

"Like an old married couple that needs to remind themselves of why they fell in love, ask yourself what it is about your craft that made you fall in love with it. Why do you do what you do and make what you make?"

Jeg synes det er helt fantastisk å se et gammelt ektepar som holder hender mens de går bortover.. Eller å høre bestefar omtale bestemor som "jenta si".. Det forfatteren skriver om her er rettet mot det å som kunstner skape noe. Ettersom tiden går kan det skje at man glemmer hvorfor man forelska seg i det fra start av. Ting kan føles dødt, og man kan ta ting forgitt. Det gir en ikke så mye, fordi man ikke tar var på følelsene rundt det. Skjønner du hvorfor han bruker "et gammelt ektepar" som eksempel? (Jeg sier ikke at alle ektepar er sånn!)

Oppmuntringen min nå som vi går inn i helg er rett og slett å bruke litt tid å minne deg selv på, og la Gud minne deg på hvorfor du forelska deg i utgangspunktet. Hvorfor du begynte i lovsangsteam..hvorfor du begynte å lage sanger..hvorfor du begynte å skrive..hvorfor du begynte å skape noe..

Kanskje spesielt hvis du er der som jeg skrev om i det forrige innlegget mitt nå? Og ellers også, vi trenger alltid å bli minnet på det. La Gud minne deg på det magiske..som i starten av et forhold når alle historiene som blir fortalt blir hørt for første gang.

Som vi synger i sangen "Oh Lord, You're beautiful":

Oh Lord, please light the fire
That once burned bright and clear
Replace the lamp of my first love
That burns with Holy fear

Bildet er lånt fra google.no


Be Gud på nytt vise deg kjœrligheten i det du gjør!


God helg fra meg :)


onsdag 3. oktober 2012

Lengte etter liv..


Har du opplevd å stå i tjeneste, og føle at ting er litt dødt? Føle at du gjør det bare fordi du alltid har gjort det, men du ser ikke lengre fruktene av det? At du ikke klarer helt å kjenne selv at det skjer ting verken før, underveis, eller etter - og at du ikke møter Gud gjennom det på samme måte som du kanskje har gjort før? Det har jeg!

Det første jeg vil si er at du er ikke alene om det, og det er normalt å oppleve det sånn i perioder. Noen korte, og noen som føles som uendelig lange.

Så kommer det som vi kanskje vet godt, men glemmer litt fordi er så vant med å føle ting. Vi kan ikke basere tjenesten vår på følelser. Å hei - da skal jeg love tjenesten min hadde gått opp og ned!!! Vi må basere tjenesten vår på at vi vet Gud har kalt og utvalgt oss, og at vi vet at når vi stiller oss fram og lar Han bruke oss, så gjør han det. Jeg sier ikke at det er enkelt, for jeg vet godt hvordan man kan lengte etter det å føle noe. 

Samtidig.. midt i det at jeg kan lengte etter å føle noe, så klarer jeg å bestemme meg for å fortsette å gå. Fortsette å stå i tjeneste. Enkelt? Nei; fordi vi som mennesker lengter etter liv. Og ting som føles dødt bringer ikke med seg følelsen av liv. Men samtidig ja; fordi jeg vet så godt hva hjertet mitt vil, og hva hjertet mitt lengter etter. Og jeg vet at selv om ting ikke alltid føles like levende, så er det livet i Gud som gir meg det virkelige liv! Det er en, noen ganger daglig, bestemmelse. Hvorfor gjør jeg det? Fordi jeg har erfart og vet at Guds kall over livet mitt og ditt er det samme i de periodene også. Man føler det ikke så sterkt, men blir sterkere i at vi vet med hjertet vårt at det stemmer. 

Og hjerte og følelser er to forskjellige ting.. Hjerte er ditt indre deg, der livet ditt springer ut fra. Hjertet ditt vet sannheter om hvem du er, og hvem Gud er. Følelsene skal man absolutt ta på alvor - for de påvirker oss! Og de er faktisk ikke alltid til å spøke med. Men følelsene kan reagere på ting hjertet vårt vet at ikke stemmer. Hjertet har som regel rett.

Og hva skjer når vi fortsetter å gå? Gud bruker oss! Det har skjedd flere ganger at jeg kan ha ledet lovsang. I etterkant snakker jeg med Johannes, og forteller kanskje da om hvor dødt det føltes for meg. At jeg kanskje ikke følte Guds nœrvœr i det hele tatt. Ja, jeg snakker om det selv om jeg vet at det ikke handler om at jeg skal føle så mye, men jeg står i tjeneste for Gud. Så kan det gå noen dager, og det tikker inn mld fra personer som virkelig har opplevd Guds nœrvœr gjennom det. Hva betyr det? At selv om ikke jeg føler noe, så går jeg likevel på det Gud sier - og da gjør han ting. Så om ikke følelseslivet mitt blir pleiet gjennom det, så vokser jeg i det å vite at når jeg går på tross av hvor dødt og tungt det kan føles - så gjør Gud sitt. Jeg gjør min del, og Han sin.

Igjen; jeg sier ikke at det er veldig gøy å oppleve det sånn, at jeg innrømmer lett at jeg kan bli frustrert til tider. Men da blir det desto viktigere å ta den bestemmelsen daglig, og minne seg selv på at kallet over livet mitt er ikke basert på følelseslivet mitt - men på en Gud som er tilstede. At det handler om noe mye større enn hva jeg føler her og nå. Og at vi tjener en Gud som er mye større enn hva jeg føler her og nå. Igjen; en Gud som er tilstede uansett!


Ha din lyst og glede i Herren, 
så gir Han deg alt ditt hjerte ber om!
Legg din vei i Herrens hånd,
stol på Ham så griper Han inn!
Han lar din rettferd stige opp som lyset,
din rett som høylys dag!
Salme 37:4-6