søndag 16. september 2012

En hel verden som seiler mot det samme målet..

Anbefaler å lese forrige innlegg hvis du ikke har gjort det allerede

Har du tenkt igjennom spørsmålene..? 
Hvilken epoke er du i, var du i en annen epoke for noen år siden?

Som sagt; jeg er i en annen epoke. Hvordan da? Noen ting er de samme. Jeg bor fortsatt i Oslo, jeg har den samme familien, mange av de samme vennene, hjertet mitt for lovsang er der - jeg har bare tatt noen steg videre, jeg tjener i den samme menigheten. Likevel har noen ting forandret seg. Som det at jeg ikke er student, men jobber fulltid. Jeg er ikke singel, jeg skal faktisk gifte meg, og har ikke bare meg selv å ta hensyn til. Jeg har blitt noen år eldre, og kjent på kroppen og hodet mer av hva livet kan by på av gleder og utfordringer. Dette er ikke alt, men et noen av tingene som har endret seg. Med disse endringene kommer også ulike følelser, som fører til hvordan man prioriterer. Og vet du hva..det er ikke et nederlag!

Siden jeg var ganske ung har jeg vœrt med som lovsangsleder, og de siste fem årene (hjelp - 5 år er mye!) har jeg vårt med i lovsangstjeneste i Ungfila. For å si det helt enkelt: jeg har brukt mye tid på dette! Mye. I den epoken jeg var i da, så var det helt naturlig og riktig for meg å gjøre dette, det funka og jeg trivdes godt med det. I forhold til hvilke steg jeg hadde tatt, og hvor jeg var på reisen, var dette riktig. Jeg er fortsatt lovsangsleder i Ungfila, og står i tjeneste der. Men jeg bruker langt i fra så mye tid på det nå. Det handler ikke om at jeg har blitt utlœrt, og ikke trenger å bruke så mye tid på det - utlœrt blir jeg aldri! Men jeg er et annet sted på reisen. Ja, jeg jobber fulltid, og tiden strekker ikke til. Jeg har kommet dit at jeg trenger noen kvelder i uka for å slappe av, for ikke å bli utslitt. Jeg har blitt tatt med bort i fra flåta, for å se at det er mye større. Jeg har ikke fysisk vœrt oppi verdensrommet, men jeg har sett det at å stå i lovsangstjeneste, og det å leve et liv i lovsang handler om veldig mye mer. Betyr det at det jeg har brukt tiden på de siste årene har vœrt feil? Eller at det jeg gjør nå ikke er bra nok, fordi jeg ikke ofrer like mye tid på det? Nei. Og her er det så viktig å få frem at vi er i forskjellige epoker, og bruker da tiden forskjellig. Men ingen av delene er feil! 

Det kan hende du nå er der jeg var for noen år siden.. Kos deg og ta de stegene du skal mens du er der! Du gjør ingenting galt - jeg er veldig takknemlig for alt jeg har lœrt, og måten jeg har vokst nœrmere Gud gjennom det. 

Det kan hende du er der jeg er nå; at det kan føles som et nederlag å ikke skulle gi tjenesten like mye tid på den samme måten du har gjort en stund.. Ikke se på det som et nederlag! Vit at det er helt naturlig å prioritere litt annerledes. Det betyr ikke at du har mistet hjertet ditt i det du gjør, det betyr bare at du har kommet et sted der man ser hvordan flere ting i livet utgjør den man er, og det er flere ting som sammen skal skape et liv som i helhet lever for Gud - i de situasjonene man er i. Gud har skapt familien og relasjoner som noe viktig, og dette skal vi ta vare på, ved siden av det å stå i tjeneste.

Og det kan hende du har kommet enda lengre enn meg på veien.. Jeg vet ikke hvordan det er, der har jeg fortsatt noen steg igjen å gå. Men jeg kan se for meg det at ting fortsatt kommer til å endre seg, og jeg har mange steg igjen, og ting å lœre. Midt i det har jeg et ønske og en bønn om å bevare hjertet mitt i lovsang. Bevare lengselen etter å kunne lede andre til en tettere relasjon med Gud i hverdagen, som hjelper oss å leve et liv der vi œrer Gud, i lovsang til Gud. 

Det er kanskje det som er viktig midt i dette.. Uavhengig av hvor du er; bevar ektheten og kraften din i det du brenner for. Bevar den gjennom å hele tiden ha fokus på Gud i det du gjør, og hele tiden søke den han er midt i det du går og lever i. Jobb med det som trengs på din flåte, og ta del i det å løse de utfordringene dere møter. Men husk på at det er en hel verden rundt; som kanskje er en annen plass - der du har vœrt eller kommer til - og alle seiler mot det samme målet!

"Men jeg vil alltid håpe, og stadig mer vil jeg prise Deg.
Min  munn skal fortelle om Din rettferdighet, ja,
om Din frelse hele dagen. 
For jeg kjenner ingen grense for dem.
Jeg vil gå i Herren Guds styrke.
Jeg vil minne om Din rettferdighet, bare Din.
Gud, Du har undervist meg fra jeg var ung, 
og til denne dag forkynner jeg Dine underfulle gjerninger"
Salme 72:14-17


Ingen kommentarer: