fredag 31. august 2012

Hjelp! Tekniske problemer?

Dette er ikke skrevet for å stille teknikere i et dårlig lys - jeg er over-takknemlig for de som står på og gjør sånn at vi får lyd, og monitor, og står i denne type tjeneste! For noen tjenersinn! Likevel kan man oppleve at ting skjœrer seg litt, ikke nødvendigvis på grunn av teknikeren, men teknikken i seg selv..


Har du noen gang opplevd tekniske problemer når du leder lovsang, eller vœrt i salen når lovsangsteamet opplever tekniske problemer?


Det har jeg, opptil flere ganger..

Noe dette kan føre til er at man ikke klarer helt å fokusere. Man kan bli frustrert over det som skjer, og som lovsangsteam kan man føle seg litt hjelpesløs fordi man vet det gjør det mer utfordrende for salen å henge med, og å rette blikket mot Gud. En gang vi som team opplevde dette, og snakket om det etterpå kom det en kommentar om at en positiv ting ved det var at "salen måtte selv velge å slenge seg på, og å rette blikket mot Gud".

Der er det faktisk et godt poeng! Ja, som lovsangsleder står man i tjeneste og skal lede. Samtidig tror jeg vi alle har godt av det å selv måtte velge. Lovsang, og det å rette blikket mot Gud er faktisk veldig ofte et valg, og ikke noe som er basert på en følelse. Jeg mener ikke vi skal oppsøke tekniske problemer, men innse at det kan skje, og det er ikke alltid vi får gjort noe med det. 

Så utfordringen i dag blir det at om du en gang opplever at det er litt tekniske problemer, eller noe annet som gjør det vanskeligere for deg å koble deg på - velg å gjøre det. Vi kan ikke alltid styre teknikken, men det forandrer ikke den Gud er! Det er noe du vil vokse på, fordi du vil bli sterkere i det å ikke la fokuset falle på andre ting enn Gud.

Og som lovsangsleder - ikke bli satt ut av det. Du leder ved å rette blikket ditt mot Gud i stede for det at det kanskje er litt tekniske problemer. Og gi salen den utfordringen at de faktisk må velge selv - og at det er noe de vokser på. Du vil vokse på det selv også, fordi du blir minnet på at det er ikke noe du kan gjøre fra eller til!

Er dette lett? Det kan høres enkelt ut, men er ikke nødvendigvis det. Men det må begynne en plass, og kanskje det nå skal begynne med en bestemmelse på at neste gang det skjer skal vi prøve.. Prøve å ikke la det stjele fokus, og gjøre en bestemmelse for at vi skal koble oss på å rette blikket mot Gud som er den vi lovsynger!




onsdag 29. august 2012

Ukens lovsang: Beautiful things

Gungor

All this pain
I wonder if I'll ever find my way?
I wonder if my life could really change at all?
All this earth
Could all that is lost ever be found?
Could a garden come up from this ground at all?

You make beautiful things
You make beautiful things out of the dust
You make beautiful things
You make beautiful things out of us

All around
Hope is springing up from this old ground
Out of chaos life is being found in You

You make me new
You are making me new


I wonder if my life could really change at all? Vi ser på omstendighetene våre, og på det vi tror ligger foran oss. Så matcher det kanskje ikke helt det vi skulle ønske? Vi ser på ting vi har gjort, og tenker kanskje at "på grunn av dette kan ikke livet mitt forandre seg, jeg står fast i dette.."

Could a garden come up from this ground at all? En vakker hage.. En hage full av blomster som står i stråleglans. Er disse blomstene kanskje drømmene dine? Gode og positive ting, som du ønsker og drømmer om at skal skje, men stiller spørsmålstegn ved om kan skje?

You make beautiful things out of the dust! Gud gjør alle ting nye! Gud skapte det vi ser rundt oss, ut av ingenting! Gud skapte mennesket, himmel, jord, stjerner, blomster, fjell, daler, vann, bekker, fosser - you name it - ut av ingenting! Og de tingene han skapte er vakre. Hva betyr det kjœre deg? Gud skaper vakre ting ut av dine omstendigheter - og det du ser på som håpløst. Gud gjør de tingene du tror du sitter fast i nye, og setter deg fri! You make beautiful things out of us! 

Out of chaos life is being found in You. Dette er en sannhet. Vi kan gå i det som føles som et kaos til tider. Men om vi velger å ta noen bevisste valg i forhold til hva vi tror på, og det å fylle oss med sannheter - så finner vi liv i Gud!

Ta denne sangen med deg inn i uka videre, og vit at Gud gjør ting nye. Det er ikke noe av det du se rundt deg som er for stort eller lite til at Gud kan steppe inn, og skape det til noe vakkert. Gud gjør deg ny, og Han gjør deg ny gjennom de tingene du går i daglig - bare velg å rette blikket ditt mot Han og den Han er!

You make me new
You are making me new




søndag 26. august 2012

Fokuset vårt


For litt siden måtte jeg minne meg selv på noe. Det føltes egentlig som et nederlag å måtte gjøre det, fordi det er noe jeg egentlig vet så veldig godt, og har hørt flere ganger.

Fokuset er ikke alle tingene rundt, men Gud

"Dette har jeg hørt før Ida," tenker du kanskje nå. Det har du lov til å tenke, for jeg kan tenke det selv. Likevel har jeg erfart hvordan jeg, midt i det at jeg vet dette, kan gi alle tingene rundt for mye fokus. Det er en ny høst, og det er mye som skjer. Noen nye ting, noen ting vi starter opp meg etter å ha hatt ferie, og noen ting som vi har holdt gående hele tiden. Alle disse tingene kan vœre både viktig og bra, men så opptar de tiden vår. Kalenderen fylles opp, og plutselig får vi ikke plass til alt det vi har lyst til, og ser på som viktig. Da kan alle disse tingene som kalenderen er fylt opp med fort bare virke som en byrde, og ikke viktige.

Men hva har skjedd underveis her?

Fokuset er på tingene, og ikke Gud i tingene..

Det er viktig for meg å få frem det at vi går gjennm ulike perioder i livet, og det er en tid for alt. Så jeg mener ikke at om du har gjort en ting i mange år må du alltid fortsette med det. Men vi må passe oss sånn at vi ikke mister fokuset på Gud i det vi gjør, for da gir det plutselig lite mening - og vi dropper ut. Vi må se Gud i det! Det gjelder ikke for meg å skrive så mange blogginnlegg som mulig, men å se Gud i de jeg skriver.

Vi må se hvordan det viser oss mer av Han.
Vi må se hvordan det gir Han œre.
VI må se hvordan det åpner for at han kan røre ved de rundt oss.
Det er derfor vi gjør det vi gjør.

Jeg vet at dette kan virke veldig basic, men noen ganger trenger vi det. Bestem deg for å se Gud i det du gjør. Det er Han som er grunnen til alt, det er Han som er opphavet til alt, og det er Han som er målet i alt.


onsdag 22. august 2012

Ikke glem å heie på hverandre!

I forrige innlegg skrev jeg om Kinderegg, og hvordan vi kan sammenligne det med et lovsangsteam. I dag vil jeg minne dere på enda en viktig ting i forhold til å vœre et team..


..husk å heie på hverandre!!

Høres enkelt ut, men det er utrolig hvor fort det er å glemme. Har du merket hvor ofte du kan tenke positive ting om andre, men ikke si det? Det har jeg, og jeg har gjort meg en bestemmelse på å da velge å si det høyt. Klarer det ikke alltid, men har blitt flinkere. Skrev for en stund siden et eget innlegg om dette, anbefaler å lese det også.



Midt i det at vi ikke skal vœre grunnfestet av hva andre sier, men hva Gud sier (som jeg skrev om i det innlegget) kan jeg også bekrefte at det har noe å si om man som team er flinke på å heie hverandre frem. Jeg vet det har gjort noe med det teamet jeg er en del av, og får lov til å lede i Ungfila. Rent praktisk gjør vi det sånn at vi blant annet samles noen minutter etter at vi har ledet lovsang for å snakke om hvordan det gikk, og da sier vi også ofte ting vi synes var bra, og oppmuntrer hverandre. Det kan vœre "det gitar-riffet du gjorde der var veldig kult!" "Det skjedde virkelig noe når du slo deg løs på trommene!" "Det var veldig bra at du gikk på det Gud sa og tok den sangen i stede for den vi hadde som neste på setlista!" 

Hva fører dette til?

Vi blir sikrere i det Gud har gitt oss, hver enkelt. Vi våger da å ta nye steg i det, og slippe enda mer av det Gud kan gjøre gjennom oss til.

Vi blir trygge på at vi støtter hverandre uansett, og ønsker å heie på hverandre. Da er det også enklere å prøve, for vi vet de andre er med. Det er enklere å komme med forslag på hvordan vi kan gjøre noe

Det er lettere å gi konstruktiv feedback..

..hva mener jeg med det? De er faktisk ikke alle valgene vi tar som burde blitt gjort på akkurat den måten der. Vi er mennesker, og det å gjøre litt feil er helt naturlig. Hvis man har den tryggheten i at man kun ønsker å heie hverandre frem, så er det enklere å kunne si at "der tror jeg vi burde gjort det annerledes, og når vi gjorde det mistet vi salen litt, de falt av lasset.."  Disse tingene er viktige å kunne si, for det er noe man lœrer av og vokser på. Men de bør sies i et miljø som er så trygt at man da ikke blir usikker på seg selv - men vet at dette er folk som heier på meg og står sammen med meg.


Det er høst, og ting starter opp igjen. Ta dette med dere, og gjør en bestemmelse på at dere skal vœre flinke på å oppmuntre og utfordre hverandre - og på den måten ta nye steg i det Gud har for dere!




lørdag 18. august 2012

Kinderegg..

..brunette som egentlig er blond?
..3 overraskelser i en?


Bildet er lånt fra google.no


..eller et lovsangsteam?

I sommer var jeg så heldig å få være med i lovsangsteamet under Oase-stevnet i Fredrikstad. Lovsangsteamet ble ledet av Marie Hognestad, og hun hadde satt sammen et team med mange personer fra ulike menigheter. Flere av de som var med hadde jeg aldri møtt før, og vi kunne være ulike på flere ting.

En ting vi som team fikk høre flere ganger under stevnet var at  det var en tydelig enhet blant oss - vi var ett team. Dette på tross av at mange av oss ikke kjente hverandre i det hele tatt. Jeg tror grunnen til at det var noe folk sa, er at uavhengig av om vi ikke kjente hverandre, så hadde vi samme fokus, og samme mål. Vi ønsket alle fremfor alt å ære Gud, lede andre til å gjøre det, og se mer av den Han er.

En annen ting vi fikk høre var at midt i det var det tydelig at vi var enkelt individer som ledet på sin måte. Det skinte gjennom at vi levde individuelle liv og at alle ledet med måten hver person levde sitt liv med Gud. Akkurat dette handler helt sikkert om flere ting. En greie var nok det at alle vi som var med har gått en lang vei i forhold til det å lede lovsang, og det å leve et liv tett på Gud. Jeg sier ikke at vi har svarene, og er utlært. Men gjennom erfaring kommer en trygghet i hvem man er i Gud, og hva man er kalt til, hva Gud har gitt meg. Det å skulle ligne på de rundt seg blir ikke et stort fokus.

Og kinderegg - hva mener du med det Ida?

Vi snakket litt om dette underveis, både det at vi var en enhet men også enkeltindivider. Før vi dro derfra hadde teamet en samling - der vi skulle få en liten ting. Og da fikk vi hvert vårt kinderegg. Hvorfor? Lik innpakning, et team - vi hadde alle det samme målet. Men inni det var alle et individ.

Ta dette med som en liten tanke, ift hvordan dere er som team. Det er viktig å være en enhet; stå sammen om ting; jobbe mot det samme målet som er å ære Gud. Midt i det er det viktig at dere er enkeltpersoner som leder med sitt liv!

God helg fra meg :)




onsdag 15. august 2012

Ukens lovsang: One Desire

Kari Jobe

Here I am 
Just for You, only You
Here I stand
Wanting You, only You

In your presence Lord, I will find my strength
You're the breath in me, You're my everything
With my heart bowed low and my hands held high
All consuming fire, You're my one desire

It's You, God it's You
It's You, only You

Your name, oh Your name
Let it stay on my lips
I will seek Your face
God it's You, only You

My heart will always sing 
I love You, I love You

Wanting You, only You.. Når vi lovsynger kommer vi ikke fremfor Gud for å oppnå noe, eller få noe. Jeg sier ikke at vi ikke skal tørre å be Gud om ting, for det skal vi! Men jeg tror også det handler om at vi skal komme fremfor Gud for den Han er. Vi skal først og fremst søke Hans ansikt, og gjennom det vil vi se at Han virker i livene våre. Og greia er også at selv om det kan føles som vi trenger de tingene veldig der og da, så trenger vi Gud mer. Jeg vil først ha Gud, og bare Han - det er det viktigste!

In your presence Lord, I will find my strength.. Sånn rent praktisk kan jeg si at dette stemmer! Jeg kan vœre sliten, og ha mye å tenke på. Jeg har en "Ida&Gud kveld" og får energi av det. Det kommer nok av flere ting.. Den ene er at da slapper jeg fysisk av. Den andre, og viktigste, er at da får jeg retta fokuset for hjertet og tankene mine dit det skal vœre. Jeg blir ikke så sliten av alt rundt hvis jeg får Guds perspektiv på det, og husker på hva jeg egentlig lever for og hvem som har kontroll. 

You're my one desire! Dette tenkte jeg på masse her om dagen, og skal skrive et eget innlegg om det. Men; det er ikke alle tingene vi trenger. Det er ikke en bra låt, eller å skrive et blogginnlegg med bra innhold. Det er Gud i alle tingene. De tingene hadde vœrt tomme uten Gud. You're my one desire!

Let it stay on my lips.. Det er en stor kraft i å la Guds navn vœre det som er på leppene våre. Hvorfor? Da retter vi fokuset mot Han - i stede for alt rundt. Og her er det en bønn vi ber - noe jeg tror er bra! Be Gud om at Han skal hjelpe deg å la Hans navn vœre det du taler ut når du møter på noe som kanskje er litt utfordrende.

Et lovsyngende hjerte.. Det jeg i utgangspunktet snakker mest om - gjennom alt jeg skriver. Nettopp fordi at alle de tingene vi er gjennom daglig, og valgene vi tar daglig, påvirker hjertet vårt. Og om vi tar valg daglig som gjør at hjertet vårt blir styrket i Gud - kan vi oppleve det at selv om hodet noen ganger ikke skjønner alt som skjer vet hjertet vårt Guds sannheter i det. Og det er hjertet livet springer ut i fra. Da kan hjertet vårt synge at det er Gud vi elsker - uavhengig av om tankene er helt med - fordi vi kjenner i hjertet vårt at det stemmer.

My heart will always sing, I love You!


Ønsker du blekke på låta kan du følge denne linken


søndag 12. august 2012

Rettferdighetens brynje

Dette er en del av innleggene jeg skriver om Guds rustning

"Ta derfor Guds fulle rustning på, for at dere kan vœre i stand til å stå imot på den onde dag og bli stående etter å ha vunnet seier i alle ting. Stå derfor fast, med sannheten bundet om livet, iført rettferdighetens brynje og ombundet på føttene med den beredskap til kamp som fredens evangelium gir. Ta framfor alt troens skjold: med det er dere i stand til å slokke alle de brennende piler fra den onde. Og ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds Ord."
Ef 6:13-17


Iført rettferdighetens brynje

Nettsiden Bibelsk tro sier dette om rettferdighetens brynje: her må det vœre tale om den objektive rettferdighet, det vil si den tilregnede rettferdighet som Gud tilregner en synder som tar sin tilflukt i Jesus Kristus.

Vi er rettferdiggjort gjennom det at Jesus døde for oss, og gjennom det tok han alle våre synder på seg, stor eller liten i våre egne øyne. Men de syndene, de tingene vi selv føler vi har gått på en smell og gjort galt, de kan bli veldig reelle for oss når vi står i lovsang, eller skal lede andre i tilbedelse. 

Vet du hva en brynjes oppgave er? Kan hende det er flere, men hvertfall det å dekke vitale organer som hjerte og lunger. Tanker kan fly litt, det er jeg fullt klar over. Men så vet jeg også at de tingene som er plantet i hjertet mitt, de står jeg sterkere i, på tross av hvordan tankene kan fly. Hvis jeg har latt Gud plante en sannhet i hjertet mitt, så er det lettere for meg å hvile i den som lovsangsleder, og lettere å ikke få følelsen av at jeg ikke er verdig å stå der, fordi jeg kanskje har tråkket litt feil ved en anledning eller to. Så det vi altså trenger er å vite at vi er rettferdiggjort! Vi trenger å vite at vi er gjort rettferdig, at Gud ser på oss gjennom Jesus når vi stiller oss fremfor Han! Jeg skrev forrige uke om om sannhetens belte, der vi skal leve i sannhet. En del av det å leve i sannhet er å leve i vissheten om at vi er rettferdiggjort. 

La Gud plante denne sannheten i hjertet ditt ved at du bruker tid med Han der Han viser deg det, og velg å si den høyt til deg selv - fordi ord skaperSå vil jeg også minne deg på at alt er av nåde. Vi har hørt det flere ganger, men det er like sant, og vi trenger å bli minnet på det! Vi er frelst av nåde, og ikke av gjerninger (Ef 2:8)

En liten ting til.. Vi er rettferdiggjort, og er verdige å komme fremfor Gud, og verdige å lede lovsang. Men..det betyr ikke at vi kan leve et liv i synd bevisst, uten å ta et oppgjør med det. Gud tåler ikke synd, og vi skal komme rene fremfor Han. 

Livet ditt i lovsang springer ut i fra hjertet, og det må beskyttes. Bestem deg derfor for å ta på rettferdighetens brynje, som sier at du er rettferdiggjort og 120% verdig å komme fremfor Gud - på linje med at du selv velger å ta et oppgjør med de tingene som kan ha gått galt, og ber om tilgivelse for det. Den brynjen vil beskyttet hjertet ditt og livet ditt - og når du lever livet i den vissheten vil du leve det til det fulle, sånn det var meningen vi skulle!



onsdag 8. august 2012

Gjøre mitt liv til en lovsang..


Lovsyng Herre, Han som bor på Sion!
Forkynn Hans gjerninger blant folkene!
Salme 9:12

I går leste jeg denne salme 9, og dette verset stoppet jeg opp ved, og leste flere ganger. Første delen av det var ikke det som gjorde at jeg stoppet, men andre. Ikke fordi første delen ikke er viktig, men fordi nettopp disse to delene står sammen..

Jeg har sagt det uendelig mange ganger før, men lovsang handler om at vi velger å œre Gud i alle livets situasjoner. Vi løfter blikket vårt og tilber Han for den Han er midt i det vi møter. "Jeg vil gjøre mitt liv til en lovsang til Deg.." har jeg også snakket om, og da det å leve et liv der vi i hver situasjon, hver tone, tilber Gud for den Han er. Da blir alle situasjonene, alle tonene, til sammen en lovsang til Gud. Men hvordan gjør vi det i hverdagen?

Mye handler om det å gå en vei på å la Guds sannheter vœre det som er plantet i hjertet ditt. På den måten kan du ha de som grunnlaget i situasjoner du møter. Men hva med å ta andre dele av det verset her på alvor? Hva med å œre Gud gjennom å fortelle noen rundt deg hva Han har gjort? Dette kan fort høres både skummelt og vanskelig ut, fordi vi stiller så høye krav til oss selv. Dropp de kravene! La det vœre den simpleste tingene på jord, som at du rakk bussen i dag. Eller en veldig stor ting, som at Gud helbredet deg eller en rundt deg. Poenget er å fortelle de rundt deg hva du opplever - og gi på den måten Guds œre.

Her snakker jeg mye til meg selv også, for det er noe jeg kan bli flinkere på. Men da har jeg en utfordring til oss. Skal vi sammen bestemme oss for at 2 ganger i uka skal vi œre Gud ved å fortelle en noen rundt oss hva Han har gjort? Om du vil gjøre det flere ganger - kjør på! Men er bedre å sette seg et mål man kan nå, og derfra ta nye steg.

Jeg tror det å gjøre det er noe som vil vœre med på å gjøre livet ditt og mitt til en lovsang. Det vil løfte fokus mot Gud, og det vil også minne oss på hvor levende og tilstede Han er i livene våre, der det noen ganger ikke kan føles sånn.

La oss som lovsangere på denne måten også utvide lovsang fra å vœre noe vi gjør på møte, til å la det bli en enda større del av hverdagen! Er du med på utfordringen?


mandag 6. august 2012

La det bli en del av deg..

Har du opplevd det å lœre mye på en gang? Plutselig sier hodet stopp, og det er ikke mulig å putte inn mere. Midt i det vil vi gjerne lœre alt med en gang, og vil helst at vi skal kunne hoppe 10 steg frem og leve på en måte der alt dette er en naturlig del av oss, og noe vi kan.


Forrige uke begynte jeg i ny jobb! Jeg er nå daglig på Bok&Media, der jeg er avdelingsleder for avdelingen med kristen litteratur. Jeg storkoser meg, og ser på det som en œre å få gjøre de tingene jeg gjør. Samtidig er det mye nytt å lœre! De første dagene forrige uke var det ikke så vanskelig å ta inn informasjon. Men utover uka ble det vanskeligere og vanskeligere, rett og slett fordi hodet mitt var fullt. Så jeg trengte noen dager på å la det første jeg hadde lœrt få bli noe jeg kunne gjøre av meg selv, før jeg klarte å lœre noe nytt. Jeg kunne ikke hoppe frem og bli like flink som hun som har hatt jobben før meg på 1 uke..


For litt siden leste Johannes en bok. Det var en bok som ikke var veldig lang, og da han satt i gang ble han hekta. Så det endte med at han leste hele boka på en ettermiddag og kveld. Han satt igjen med mye bra, men samtidig en del som ble utfordrende. Hvorfor? Han fikk ikke tid til å tenkte gjennom hva det han leste betydde for livet hans før han leste det neste. Og da ble det for mange ting på en gang, og noen ting som da ble vanskelig å sortere ut og skjønne hva betydde for han.


Har du vœrt student? Er du student? Jeg var ikke flink på å lese underveis, men det er nok en grunn til at man skal lese litt og litt hele året, i stede for å ta et skippertak rett før eksamen. Leser man jevnlig får informasjonen tid til å bli en del av oss, sånn at det er lettere å lœre noe anna. Ikke forvent at du kan skrive en novelle før du faktisk har lœrt å skrive.

Og hva vil jeg med dette?


Ofte kan vi se på de rundt oss, andre i menigheten, ledere, noen fra en annen menighet - og vi vil så gjerne vœre der de er. Selv om vi kanskje er en helt annen plass på veien. Kanskje de er noen år eldre, eller kanskje de har gjort noen valg tidligere som gjør at de har kommet et annet sted. Vi må gi oss selv tid på å komme dit. Og vi må lœre litt etter litt. Det kan hende du leser denne bloggen, og leser om det å lede lovsang. Kanskje du leser alt jeg har skrevet om det på en gang, og tenker at "yes, nå gjør jeg det sånn videre. Neste gang jeg leder lovsang skal jeg gjøre alt på denne måten" Jeg mener ikke at alt jeg har skrevet er riktig eller en fasit, det er bare for å ha et eksempel. Vet du at å skulle gjøre alt på en gang uten å la en liten del av det om gangen få bli en del av deg, ville blitt vanskelig, og kanskje for mye?


Jeg er veldig for at man skal lœre, ha forbilder, og gjøre ting for å ta nye steg i det man gjør. Men ta et steg av gangen, og la det bli naturlig for deg. Hvis ikke glemmer du alt rett etter eksamen. Gi deg selv tid til å vokse inn i det du går i, og tillat deg selv å feile. Jeg kommer helt sikkert til å gjøre noen feil i starten på jobb, fordi det er mye nytt. Selvfølgelig, man prøver ikke å feile - men man lœrer av det! Og det viktigste:


Be om at Gud skal vise deg hvordan du skal ta et nytt steg i ditt liv, og hvordan det du lœrer kan bety noe for deg. Da får du Hans visdom og Hans tidsperspektiv på det - som er det beste. Mennesker rundt deg kan lœre deg ting, og dele sine erfaringer. Men Gud er den beste på vise deg hva det betyr for ditt liv! Ta Han med på reisen, og ikke bli for opptatt av å ta inn for mye informasjon på en gang. 

La Gud bringe sitt liv inn i alt du lœrer og opplever!




fredag 3. august 2012

Ukens lovsang: Heilt til himlen

Heilt til himlen
Solveig Leithaug Henderson


Heilt til himlen når vår song
Heilt til trona, eg kan tenka meg at englar synge med
I ein lovsong til Gud Fader, som all œre høyrer til
Heilt til himlen når vår song

Heilt til himlen når vår song
Heilt til trona, eg kan tenka meg dei heilage syng med
I ein lovsong til vår Frelsar, den sanne evige
Heilt til himlen når vår song


Heilag er vår Fader
Verdig er Guds lam
Œre til den Heilage Ande
Du som var og som er, til evig tid

Heilt til himlen når vår song
Heilt til trona, eg kan tenka meg at alle synge med
I ein kjœrleiksong til Anden, den sanne heilage
Heilt til himlen når vår song


Heilt til himlen når vår song.. Har du tenkt på det? Når du synger din sang til Gud, så går den langt forbi veggene i det rommet du står. Den går forbi det, og helt til himmelen. Uavhengig av hvor mye støy det er rundt, eller hvor pent vi selv føler det er - så når sangen din til himmelen. Den blir hørt, og den blir tatt imot. Og det gjør også sangen av livet ditt, som er satt sammen av alt du opplever, gjør og er. Når du lar hver tone vœre en hyllest til Gud, så når hver tone opp. Jeg synes det å bli minnet på dette er helt fantastisk!

Englar.. Dei heilage.. Alle.. Jeg liker måten hun synger at vi ikke synger alene. Vi synger med englene, vi kan koble oss på det himmelske koret. Vi synger også sammen med alle de hellige. Og til slutt alle. Det står i salmene at "alle folk og slekter skal tilbe Ham" Salme 22:28. Se for deg at alle, hele jorden sammen med himmelen synger sin sang til Gud. En sang der vi vender blikket mot Han og œrer Han. For en sang!

Heilag er vår Fader.. Gud er hellig. Når vi lovsynger og kommer fremfor Hans trone får vi stå på hellig grunn. Det betyr ikke at vi må vœre feilfrie, men jeg tror likevel vi skal trakte etter å komme rene fremfor Gud. Gud tåler ikke synd, og Jesus tok all vår synd på seg da Han døde for oss og sto opp igjen. Men om vi lever i synd tror jeg vi skal ta et oppgjør med den, og komme rene fremfor Gud. Vi står på hellig grunn!

Verdig er Guds lam.. Og Gud er så verdig vår sang! Det er så mye rundt mange ganger, som kan få oss til å føle det som et offer, eller kanskje et tiltak. Kanskje vi føler vi må krysse noen grenser vi har satt for oss selv i forhold til hvor mye følelser vi viser? Eller kanskje vi må gi fra oss litt makt over vårt eget liv? Kanskje vi må ofre noe? Gud er verdig alt!

Vi synger vår sang, som når helt opp til himmelen. Og vi tilber ikke en Gud som kun er nå. Vi tilber en Gud som..

..var og som er, til evig tid!