torsdag 19. juli 2012

Føler du at du burde respondere annerledes i lovsang?

Lovsang er en respons..

En respons på den Gud er. 
En respons på Hans kjœrlighet. 
En respons på Hans omsorg og omtanke. 
En respons på Hans rettledning. 
En respons på Hans glede. 
En respons på Hans trofasthet, selv om vi ikke alltid skjønner det. 

Er det sånn at vi alltid responderer likt 
på det vi møter i hverdagen?


Noen ganger tror jeg vi tenker mye på at vi burde respondere sånn og sånn i lovsang. Vi burde løfte hendene på den måten der, eller vi burde felle en tåre. Så gjør vi kanskje ikke det, og føler oss litt mislykket. Men hør her; om du blir møtt av rettledning fra noen, respondere du på samme måte som om du blir møtt av glede?


Johannes følger meg i det jeg går gjennom. I det møter han meg også med forskjellige ting, ut i fra hva slags situasjon vi er i. Noen ganger trenger jeg at han rettleder meg, at han sier ting til meg som jeg ikke helt ser selv. Selv om jeg vet så inderlig godt at han er like glad i meg når han sier det, så kan responsen min vœre at jeg blir litt irritert. Da sier han ofte "ble du sint nå?" Fordi han har forståelse for at jeg blir provosert, samtidig som vi begge vet det ligger kjœrlighet bak. 


Noen ganger (spesielt i disse dager..) er vi skikkelig forelska! Jeg kan se på han og smelte, bare fordi han er den han er. Og det at jeg vet at han er min og jeg er hans. Responsen min blir et blikk som sier mer enn mange ord.


Noen ganger er han kjempe glad over noe som kanskje har skjedd, og møter meg med en enorm glede. Eller han har noe til meg, og viser en stor glede i det. Da blir responsen min en like stor glede.


Noen ganger (av og til ganske ofte..) kan jeg ha tanker om ting, bekymringer og utfordringer som gjør at følelsene min går opp og ned, og jeg trenger omsorg. Når han da viser den omsorgen kan responsen min vœre at tårene renner, bare fordi han bryr seg som han gjør.


Det er ikke alltid jeg vet hvordan jeg skal løse ting jeg møter, og kan si til Johannes at jeg vil han skal avgjøre det for meg. Jeg vet at han kjenner meg, og kan gjøre det som er best for meg der jeg ikke ser det selv. Responsen min blir at jeg velger å stole på han selv om jeg ikke skjønner alt.


Akkurat sånn er det med Gud også kjœre deg! Jeg sier ikke at Johannes er Gud, men her blir han et bilde på Gud (for meg hvertfall..) På samme måte som jeg nå fortalte om meg og Johannes, er jeg sikker på at du har mennesker i ditt liv som møter deg på disse måtene. Mennesker som viser deg både kjœrlighet og omsorg, som rettleder, og gir deg glede. Uavhengig av hvordan de møter deg, så er det kjœrlighet som ligger til grunn for det. Og jeg er også ganske sikker på at du responderer ulikt på de forskjellige tingene. Det vil jeg du skal huske på i lovsang.


Lovsang er en respons på den Gud er. Gud er den samme, uansett. Men vi går gjennom ulike ting, og Gud møter oss da i det vi går gjennom. Om det er rettledning vi trenger, så gir Han oss det. Om det er omsorg vi trenger, så gir Han oss det. I lovsangen gir vi respons til Han for den Han er, i de forskjellige situasjonene. Og det betyr også at responsen ikke trenger å se lik ut alltid, og den trenger ikke se lik ut som sidemannens respons. Jeg er takknemlig for at jeg kan bringe min lovsang til Gud, og den kan se ulik ut hver gang. Jeg er takknemlig for at jeg kan vite at kjœrlighet er grunnlaget i alt, og derfor respondere på den måten jeg gjør. Jeg er takknemlig over å få tilhøre en Gud som elsker når jeg kommer fremfor Han i lovsang, uavhengig av hvordan det ser eller høres ut.


Gud vil at du skal vœre œrlig i responsen din, på samme måte som menneskene rundt deg vil det. Velg å vœre helt ekte i responsen din til Gud - på samme måte som du fremfor mennesker kan respondere med både et forelska blikk, tårer og frustrasjon. Midt i responsen din kan du vite at alt Gud gjør og er, er grunnlagt i kjœrlighet. Hans ord og løfter står fast, Han er den samme. Vœr trygg i det, og la responsen vœre ekte. 



Ingen kommentarer: